Tekst og foto: Harald Wisløff
SON: Stisyklister er et merkelig folk, og gleder seg over hver årstid. Og når mange setter sykkelen i boden for sesongen, er det noen som ser fram til frossen barmark, islagte pytter og utforsking av stier som er for våte om sommeren.
Egensnekret startrampe
Dermed var det ikke vanskelig å trekke folk, sykler, vaffeljern, aggregat og mengder med pølser en kilometer inn i Deør skog i Son i Vestby i helgen. De ivrige arrangørene i den såkalte Soon-klanen dro i gang et fast-ride på knappe 900 meter og rundt 15 høydemeter, men spekket med utfordringer.Blant annet har arrangørene i lang tid snekret på en skikkelig startrampe i reneste northshore-stil.
– Det enkleste er bare å droppe ut på slutten av rampa, forkynte ildsjel og medarrangør Carsten Mogensen før de 53 rytterne ga seg skogen i vold.
Fryktløse barn og kvinner
Og det var ikke bare barka stisyklister med kostbare doninger som ble med på fastriden i Son. I juniorklassen stilte 11 barn og ungdommer. De yngste må jo som kjent ta til takke med et svært beskjedent dekkutvalg i 20 og 24 tommer. Men hard Kinagummi med beskjedent mønster skremte ikke barna i Son.
Også de tre damene i dameklassen kastet seg ut i løypa og brydde seg ikke stort om den massive herreklassen.
Ghetto er gull!
Fastride har de siste to årene vokst fram som en morsom, svært sosial og ghetto-preget aktivitet blant ivrige terrengsyklister. Her er det like mye sykkelprat, vafler, hygge og nerding som konkurranse. Arrangørene i Son sørget for mat, drikke, startnummer og tidtaking med sitt formidable forarbeid, og selve rittet gikk nærmest av seg selv. Kiwi i Son sponset arrangementet med en hel handlevogn med mat og drikke, og Sykkelbodens avdeling i Son sørget for premier.
Og tre av de beste kunne tusle hjem i solnedgangen med gjeve trofeer sveiset av og signert den lokale sykkelguruen Truls Erik Johnsen.
Topp tre i de tre klassene:
Heidi Sandstø
Marie Waagan
Melanie Menet
Martin Siggerud
Truls Ramstad
Marcus Klann
Lars Olav Finstad
Erik Bratterud
Tomas Hebæk
