Det første singlespeed-NM ble arrangert på Bjølsen i Oslo i 2007. I 2008 førte trønderne tradisjonen videre, mens det i 2009 ikke var noe offisielt SSNM på kalenderen. Dermed ble det få dager før Barteby Classic bestemt at underground-rittet skulle opphøyes til uoffisiell NM-status. Og det til min store glede!
Le Mans-start
I ekte SS-stil var det Le Mans-start. Planen min var å ta teten allerede fra start. Som sagt så gjort. Først til sykkelen betydde først ned bakken betydde først opp bakken betydde først inn på stien.
Første stiseksjon bøy på flyt. Jeg tråkket det jeg kunne for å holde farten oppe til de små korte oppoverkneikene. På grusstrekke var det om å gjøre å hvile bena fremfor å tråkke med 120 i frekvens. Deretter fulgte en smal sti full av våte, sleipe røtter. Med helstiv sykkel hadde jeg mer enn nok med å holde meg på sykkelen. Dermed tok Dagfinn innpå.
21-% helning
Løypas tøffeste utforkjøring ble best forsert med ingen fingre på bremsene og kryssede fingre. Etter en krevende venstresving, tre dropp og utallige gjørmehull ble jeg spyttet ut på grusveien klar for en ny runde. Nå var det om å gjøre å komme opp i høyest mulig hastighet før en krapp høyresving opp til gressbakken. Deretter var det ti meter for å få kadensen opp igjen før bakken gikk over i 21%-helning.
Resten av andrerunden gjorde jeg alt jeg kunne for å spare krefter. Likevel begynte jeg å merke kjøree allerede på tredjerunden. Beina var fortsatt relativt friske, men ryggen verket og all den stående tråkkingen hadde tappet overkroppen for krefter. Partier som på førsterunden gikk av seg selv var nå en utfordring. På et glatt svaberg knotet jeg det til slik at jeg måtte av sykkelen. Dagfinn var oppe på ryggen min med en gang. Dessverre for ham tok iveren overhånd slik at han gjorde samme feil som meg.
Ferske på SS
Fjerderunden økte jeg tempoet igjen, og nok en gang gikk det galt på rotstien. Denne gangen over styret i en utforkjøring. Men jeg var raskt oppe på sykkelen og kom meg av gårde før Dagfinn kom til syne. Jeg kom meg så vidt opp gressbakken en siste gang. Jeg sparte ikke på kreftene på tråkkepartiene, men livredd for uhell tok jeg det med ro i de tekniske partiene.
Dekket av et tykt lag gjørme kunne jeg etter en halvtime rulle ensom over målstreken som nybakt norgesmester. All ære til rittarrangøren for et flott trofé og flott arrangement, Barteby Classic er kommet for å bli.
Halvparten av deltakerne var ferske på SS, meg inkludert. Og alle ble overrasket over hvor godt det ene giret fungerte i store deler av løypa. Les om andreplassvinnerens SS-vekkelse.Les tråden på forumet.
Vi håper noen tar på seg ansvaret for et SSNM i større skala til neste år. Jeg kan love at jeg stiller!
