Riktignok har rittsyklingen til Svenn ligget brakk siden 1997, med ett unntak. Nemlig da han tok fram sykkelen for å delta norgescuprittet i Aronsløypa i 2002. Nå skal han på nytt få startnummer på sykkelen på hjemmebane i Drammen Skisenter. Det skjer i en løype hvor han tar mer enn sin andel av dugnadsjobben fram til rittet 31. mai. Det uferdige badet i huset hjemme vil nok fortsette å lide under Svenns sykkellidenskap noen uker til.
Det er 17 år siden du debuterte i ritt med NM-tittel på Raufoss. Hvordan kom du i gang med syklingen? - Vi hadde begynt å sykle en del i Drammensmarka og områdene rundt her sesongen før. Vi pusha hverandre bra, og det gikk stort sett på full fres hele tida. Det var ikke noen pulsklokker inne i bildet da, for å si det sånn. Kvelden før NM var vi tre stykker hjemmefra som begynte å vurdere å dra til Raufoss for å sykle. Neste morgen bestemte vi oss, og endte med å ta første, tredje og fjerde i juniorklassen. Så det gikk jo rimelig bra, kan du si. Helga etter hadde jeg fått meg sponsor og greier. Vi sykla jo både rundbane og utfor da, og etter hvert ble det mest utfor for min del. Har ikke helt oversikten, men det ble noen pallplasseringer, forteller Svenn.
Utstyret har jo forandra seg litt siden da. - Etter rundbanerittet på lørdagen var det utfor på søndagen. Da senka jeg setet, og la på grovere dekk med litt mindre luft i. Ekstra hjulsett hadde jeg ikke råd til, flirer Fjeldheim.
Vinterstid spilte han bandy på eliteserielaget Solberg Sportsklubb, og etter 1997-sesongen ble han litt lei av syklinga, og klarte seg uten å sykle aktivt sommerstid. - Utstyret ble jo bedre etter hvert, og i 2002 kjøpte jeg meg en Intense M1. Jeg ble med på norgescuprittet i Aron det året, men det var det. Da heissyklinga kom i gang for alvor her for tre år siden var jeg jo oppe og kikka og prata med de gamle gutta jeg hadde konkurrert med, som Emil Carlson og noen til. Jeg kjøpte meg sykkel igjen før forrige sesong, og selv om Aron var stengt, fikk jeg sykla noen dager i Hafjell og Hemsedal.
Og nå bygger dere løyper på harde livet, det er store byggverk vi ser bilder av på forumet. - Det har balla litt på seg, så jeg har fått lagt inn en del dugnadstimer i løypene i høst og i vår. Det er en 7-8 stykker som har vært med på bygginga her. Vi har jo ikke så mye erfaring med dette, så vi prøver oss litt fram. Det må bygges solid, men det koster jo litt med impregnerte materialer, så vi jobber med å få til sponsing. Vi har hatt med Emil Carlson (aktiv utforsyklist, journ.anm.) på en befaring i forhold til å se på mulighetene for nye løyper innenfor området til skisenteret. Det er bra med noen eksperter som kan gi noen tips. Ellers har vi en slags arbeidsgruppe hvor vi diskuterer planer og muligheter.
Hva synes du om Hafjell og Hemsedal, og hvordan ser du for deg utviklinga i Aron i lys av det? - Hafjell er jo helt rått. De har jo andre forutsetninger enn oss, for vi kan jo ikke grave 10 cm dypt her uten å treffe på stein. Alt vi skal bygge må vi lage i tilkjørt jord. Hemsedal hadde masse artige ting, selv om de bare har en løype. Målet for oss må være å få til flere sammenhengende løyper i varierende vanskelighetsgrad. Og gjøre det innenfor anlegget, sånn at vi holder oss unna turgåerne. Norgescuprittet kommer til å gå i en nyoppussa variant av Oransjeløypa, siden vi ikke har tid til å bygge en helt ny en.
Hvordan har utforsyklinga forandra seg siden du starta å konkurrere for 17 år siden? - Løypene har blitt råere. Vi hadde ingen store hopp før, og det sliter jeg med i dag. For jeg liker ikke å ha hjula i lufta. Syklene er jo forandra, jeg hadde nesten ikke turt å bruke de gamle syklene i de løypene vi kjører nå. Det er også mange flere som er flinke.
Men du har syklet en del sti de siste årene, vi har jo hørt om Fjeldheims Flyt på forumet. Fortell om det. - Jeg slenger meg med på TiD-turene (fellesturer på sti, journ.anm). Fjeldheims Flyt startet med en veldig fin flytsti oppe ved Solbergelva. Men den stoppa halvveis oppe i åsen på en svabergvei. Så jeg begynte å se etter en farbar vei videre. Jeg så en antydning til utvei, og tenkte at her er det bare å rydde. Men så kom stien videre til et bekkefar hvor det stoppa opp igjen. Så jeg endte med å bygge en bro der, sånn at det nå er flyt helt ned, i stedet for en stopp midt i lia.
Hva er det som er så bra med Drammen som sykkelsted? - Det er stiene, og løypene i Aron, selvfølgelig. Mulighetene i Drammensmarka er enorme og veldig bra i kombinasjon med å spare noen høydemetere med heisen. Byen ligger så sentralt at det overkommelig for utrolig mange mennesker å ta seg hit innenfor en times radius.
