Jeg tenker stille for meg selv, "Herregud, hvis du har kjevebrudd, skal du ikke stresse med å komme hit". Jeg begynner å rigge ned blitzlampa, men stopper opp og tenker “det kan da ikke stemme”. Jeg leser meldinga en gang til, og denne gangen fremstår den mindre dramatisk: “ Litt forsinket, kjedebrudd”.
At Silje Molnes blir litt forsinka, tar hun fort igjen med godt humør og entusiasme. 24-åringen fra Stavanger er ivrigere enn de fleste gutter, og har prøvd det meste innen sykling. Den siste tiden har hun imidlertid satset mest på utforsykling, og hobbyen legger beslag på mye av tiden til studenten som jobber med en master i bioteknologi. - Jeg er ikke typen som sitter og piner meg selv på lesesalen i 12 timer. Hvis sola skinner og skogen kaller, så stikker jeg. Det er kanskje ikke alltid den klokeste avgjørelsen, men jeg må sykle innimellom, hvis ikke så...ja. Jeg bare må ha det.
Silje begynte med sykling i 17-årsalderen, og har holdt på siden. Landevei var lenge hovedfokuset, men gjennom venner ble hun introdusert for terrengsykling. Etter at hun flytta til Trondheim for studier, ble etterhvert raceren mindre brukt.
Jeg flytta ikke hit på grunn av sykkelmulighetene og terrenget, men jeg syns Trondheim er helt optimalt. Trondheim er en veldig bra by å bo i som syklist, og jeg ser nok for meg at jeg kan fortsette å bo her lenge. Jeg sykler mest i Bymarka. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg har nesten ikke sykla i Estenstadmarka, har liksom aldri blitt kjent der. Så da blir det fort den andre sida av byen som blir mest brukt.
Jeg vet det er vanskelig, men jeg spør likevel Silje hva som er hennes favorittsti: - Åh, det er så mange...Pisken, Bringebærstien, Gammelstien, Geita, Langdalen...Jeg kan ikke plukke ut bare én. Av og til får jeg bare lyst til å ta med meg et aggregat og en hårføner ut i skogen og skynde litt på våren. Det sier jeg hvert år, sier hun med et drømmende smil.
Silje forteller med stor entusiasme om deltakelse i Norgescupen i utforsykling i fjor, og trekker spesielt frem Oppdal som ett sterkt minne. - Jeg var der helgen før og trente til rittet i Hovden. De dagene hadde vi knallsol, og fjellet var knusktørt. Helgen etter, da konkurransen gikk, åpnet slusene seg, og det forandret seg til et gjørmehav jeg ikke har opplevd maken til. Dekkene pakket seg etter tjue meter, og jeg hadde på forhånd valgt å kjøre med klikkpedaler, noe jeg angra skikkelig på.
Har du noen ambisjoner for 2010-sesongen? - Jeg skal definitivt prøve å bli med på alle Norgescuprittene. Jeg var med på Oppdal, Drammen og Grefsen i fjor, og det frista til gjentakelse. Jeg digger konkurranse, da får jeg sykla mer mot jenter, og pusha meg selv.
Hvordan er jentemiljøet i Trondheim? - Ikke så veldig stort. Jeg har ikke truffet så mange, selv om jeg har hørt at det er flere jenter som sykler. Jeg sykler uansett mest med gutter. De gangene jeg har sykla med jenter, treffer jeg sjelden noen som gir meg mye utfordring. Jeg tror det er derfor jeg liker konkurranse så godt. Å se på for eksempel Anita (Ager-Wick, journ.anm.) som sykler like fort som de fleste gutta, gir mye inspirasjon.
Hva med rundbane og maraton, får du konkurrert noe i de grenene? - Jeg har prøvd litt, i fjor var jeg med på for eksempel Tambarskjelvesprinten, det var sinnsykt gøy. Jeg skulle gjerne vært med på flere av Trøndercup-rittene, men i fjor kolliderte det med NC DH. Norgescup rundbane hadde vært morsomt, men jeg har ikke tid eller lyst til å prioritere å trene så mye som jeg må for å hevde meg der.
Silje har først og fremst fokus på å ha det gøy, og syns trening er en veldig god bieffekt av hobbyen. - Når jeg drar ut er det først og fremst for å gjøre noe jeg liker, men hvis jeg for eksempel har syklet sti fem dager på rad, er det veldig godt å ta frem hardtailen og kjøre en skikkelig langtur på grus også. Det gir god variasjon, og da går jeg heller ikke lei. I tillegg prøver jeg å opprettholde formen gjennom vinteren også, med både intervaller og styrketrening.
Med et så allsidig forhold til sykling har du vel en ganske stor sykkelpark også? - Nå måtte jeg selge racersykkelen i fjor, da det ble for dyrt å ha så mange, så jeg har “bare” tre sykler. En Rocky Mountain RMX til utfor, en Giant AC2 til sti, og i fjor kjøpte jeg meg en Bros Magic hardtail til trening og rittbruk. Jeg skulle gjerne hatt en racer fremdeles, men på studentbudsjett er det mer enn nok å vedlikeholde tre sykler. Jeg har såvidt prøvd dirt også, så hadde jeg hatt råd hadde det vært utrolig morsomt å ha en dirtsykkel i tillegg til lek og moro. Innkjøpet av hardtailen var forresten en morsom oppdagelse for min egen del. Det var utrolig kult å sykle på en så lett og responsiv sykkel, og å oppleve at klatringene føltes så lette. Det som kanskje overrasket meg like mye, er hvor solid den lette sykkelen føltes nedover.
Som syklister flest, har Silje noen av sine beste minner fra turene hun har vært på. En litt spesiell hendelse for to år siden står sterkt i minne hos henne. - Jeg tror det var en søndag midt i juli. Jeg var ganske redusert etter en lang kveld på byen dagen før, og dro på tur med Tomas, Odd Arne og Kristoffer (undertegnede). Etter å ha syklet gammelstien kom vi opp til Damtjønna, og slo oss ned på en benk for å hvile litt. Plutselig kom det ei dame ut av ei hytte og ropte “ska dokk ha rømmgraut?!”. Før vi visste ordet av det, hadde hun dekket på bordet ute, og vi satt og proppa i oss kjempegod hjemmelaga rømmegrøt som var til overs etter pensjonistlaget inne i hytta. Slike opplevelser, samt en god øl på Trondhjem Mikrobryggeri etter endt tur syns jeg er helt fantastisk. Jeg er en stor tilhenger av en pils etter tur, sier Silje med et lurt smil.
