Du har 777 innlegg på forumet her, har du vært her lenge? - Eh, nei, jeg har vel ettårsjubileum om noen få uker? Det har gått veldig fort både med forumet og syklinga. På HighCamp i fjor foreslo en kompis at jeg skulle teste stisykling. Jeg var veldig skeptisk, og trodde at det ikke var noe for meg. Jeg hadde allerede prøvd meg litt alene på Bygdøy. Urutinert som jeg var, syklet jeg med låst demper, og gikk over styret uten å få klikka ut pedalene. Så jeg trodde jo at dette var kjempevanskelig og skummelt. Men en vakker dag i mai ble jeg med på stitur på hardtailen min. Da skjønte jeg at dette er jo absolutt mulig å få til. Læringskurven var veldig bratt.
Hvordan er det å være jente og sykle mest med gutter? - Det er helt greit. Jeg er vant til å være den som er bakerst. Det blir jo mye stopping og prating om sykler og stæsj og teknikk. Det er aldri noe hastverk, for vi skal jo ikke noe sted. Stadig vekk stopper vi og prøver noen ganger på ting man ikke får til på først forsøket. Jeg prøver gjerne noen ganger og tenker at jeg får det til neste gang. Men jeg er ikke sånn at jeg må klare det før jeg drar videre. Jeg kan også godt prate stæsj, men ikke for mye. Jo flere vi er, jo mer stæsjprat blir det.
Hvordan var det å være med på å lage stiguide til Fredrikstad til Terrengsykkel #18? - Det var kjempemorsomt, spesielt siden jeg er fra Kråkerøy. Jeg var ikke klar over at syklinga var så bra der. Det er gøy å få promotere stisykling i Fredrikstad, for jeg har inntrykk av at det ikke er så utbredt i området.
Hvorfor skal man begynne med stisykling? - Det er en kjempemorsom hobby man kan drive med over alt i Norge. Ulempen er at det kan være kostbart, men man må absolutt ikke ha en svinedyr fulldemper. Det går jo an an å sykle på hva som helst, og så er det gratis når man først har sykkelen. Det passer for de fleste, for veldig mange nordmenn liker jo å være ute. Med sykling blir det på en ny og morsom måte. Det har kanskje ekstra apell i disse tidsklemmetider, for du får en veldig god opplevelse på kort tid, og føler at du rekker over mye. Samtidig tilfredsstiller det adrenalinbehovet. Og så er det raskt å lære, så du får kjapt mestringsfølelse. Det er jo absolutt ikke noe minus at det er sunt, heller.
Hva betyr syklinga for deg? - Jeg elsker sykling. Det er som å være sånn fjortisforelska, med sommerfugler i magen. Det er veldig artig å lære noe nytt. Stisyklinga blir litt som topptur om vinteren og "Earn your turns". Du må jobbe litt for det. Det er deilig å kjenne at du blir sliten.
Hvordan anbefaler du nybegynnere å komme i gang? - Det er viktig å sykle sammen men noen, sånn at du ser hva som går an, hva slags linjer de velger og sånt. Hvis man faller og slår seg er det også kjekt med følge. Syklistene man treffer er alltid veldig hyggelige og bra folk. De er barnlige i forhold til lek og moro. Det er lurt å bli med på forumet på terrengsykkel.no, og bli med på fellesturer. Jeg har vært på mange, både i Oslo, Son, Kråkerøy, og Drammen. Det er litt forvirrende å huske hvem folk er, for de har jo både nicket sitt og et ordentlig navn. Det er lettere å se de på sykkelen sin. På turene har man sosialt sett alltid en felles knagg med syklinga. Det blir slengt en del meldinger om sykler og utstyr. Det er aldri noe problem med tempoet på turene. Det avklarer vi på forhånd, og når det er mange med, deler vi oss gjerne i grupper etter form. De fleste er ute etter å kose seg og leke, så det er aldri noe stress.
På forumet ligger det en tråd med referat fra sesongkickoffet til sykkelgjengen din, hva gjorde dere der? - Vi så på bilder tatt i fjor, og viste sykkelfilmer. Vi hadde plenumsgjennomgang av felles og individuelle mål for sesongen, med vekt på de urealistiske som vi kan mobbe hverandre med til høsten. Det er en løst sammensatt og rar gjeng som aldri hadde møttes uten forumet på Terrengsykkel.no
Hva slags sykling liker du best av nedoversykling og sti? - Det er like morsomt, så det går ikke an å velge det ene eller det andre. Utfor oppsto litt sånn plutselig for meg i høst, og i løpet av vinteren har jeg bygd opp en ny sykkel. Nå har jeg flyttet til Drammen, så jeg må jo ha sesongkort der når de åpner neste søndag. Det blir nok også en del sykling i Hemsedal, for kjæresten min har hytte der. Jeg sykler også lycraturer på grus, og jeg skal være med på Grenserittet og Drammensrittet. Jeg vil jo være i grei form, men kommer ikke til å kjøpe pulsklokke, for å si det sånn. Terskel og sånt skjønner jeg ikke noe av, og Birken kan jeg si at jeg jeg aldri kommer til å sykle.
Hvor har du dine favorittstier og favorittanlegg? - Den beste stien jeg vet om er her i Drammen. Den går fra Landfalltjern til Øren og er en fantastisk flytsti på 350 høydemeter. Noen ganger er det også gøy med knot på sti, helst oppoverknot. Konsekvensanalysen forteller meg at jeg ikke faller så hardt oppover. For nedoversykling er favoritten Hafjell. Jeg har ikke sykla i Aron ennå, men når de åpner tror og håper jeg det blir favoritten. Et sted som ikke er kommersielt, men veldig bra, er Traktor bike park. Der er det forskjellige elementer, alt fra hopp til skummel northshore, og det er bra bygd. Løypa er to kilometer lang, og vi blir kjørt til toppen.
Til slutt, hva er bakgrunnen for nicket ditt "Cheeky Monkey"?- Det er egentlig ingen historie annet enn at jeg synes det er et morsomt navn. Aper har jo god kontroll på armer og bein. Men jeg har ikke det, lang og hengslete som jeg er. Så det er kanskje det som er greia.
