–Herregud jeg er jo på forumet på Terrengsykkel.no hele tida. Jeg greier å holde meg unna å skrive så mye, men jeg lar meg fyre opp litt, da vet du. Jeg har et lite triks om å gå meg en tur før jeg trykker på send-knappen, på den måten unngår jeg å skrive fra hofta, sier Rune Høydahl på telefon fra sykkelbutikken Høydahl Sport i Drammen.
En av historiens største terrengsykkelstjerner har kanskje trappet ned som syklist, men han er på langt nær ute av miljøet. Senest i sommer vant han det første terrengrittet fra Trondheim til Oslo.
Men Rune vil ikke snakke om egne prestasjoner lenger. Det er gutta på laget Team Etto Høydahl han brenner for nå. "Gutta til Rune" er norges beste terrengsyklister og er miljøets håp om ny suksess i utlandet.
– Vi har holdt litt lav profil i det siste. Stian (Møller, lagleder, red.anm.) og jeg har jobbet knallhardt for å få ting på plass foran neste sesong. Til helgen skal vi ha samling her med hele laget. Det blir trening og planlegging og litt god mat og greier.
– Vi merker jo finanskrisa vi også. Det er litt tørke på sponsormarkedet om dagen, og skal du ut og krige i verden, nytter det ikke bare med utstyr. Vi får ikke kjøpt flybilletter og mat for fine deler og lette bremser.
–Hvordan slår finanskrisa ut for laget neste år?
– Vi får jo litt mindre å rutte med neste år, det gjør vi, men det er det sportslige, som jeg sier, som er det viktigste. Det blir et like bra sportslig opplegg som tidligere for gutta, men vi kommer ikke til å dra tre lag til Cape Epic for å si det sånn.
–Men laget blir omtrent det samme neste år?
– Ja nesten, men jentene blir ikke med videre. Camilla Hott Johansen og Nina Gässler syklet sammen i noen maraton og etapperitt i fjor, men vi må kutte litt her og der, og det er mest naturlig for oss å satse på akkurat de samme, unge gutta som vi har satset på tidligere. Det har fungert sinnsykt bra med de gutta vi har på laget nå, så vi gleder oss til fortsettelsen. Vi ønsker Camilla og Nina lykke til videre. De er veldig bra jenter begge to, sier Rune.
– Andreas (Gravdal, red.anm.) fortsetter videre som førsteårssenior. Han er ung og talentfull, men har fortsatt mye å gå på. Vi kommer først og fremst til å matche han her hjemme.
– Jo (Nordskar, red.anm.) og Anders (Hovdenes, red.anm.) er spydspissene på laget og de vi satser på skal gjøre det bra i utlandet.
– Jo hadde en sesong i år der han ikke fikk vist hva han var god for. Han er veldig utsatt for bjørkepollen og derfor ikke i toppslag på våren. I tillegg fikk han dette med tommelen i Bukkerittet.
– Hvordan er planen for Jo og Anders?
– De kommer til å være i Frankrike i mars og i Nederland og Belgia utpå våren. Vi dropper det første verdenscupløpet i Sør-Afrika, men satser på Swisscup, Bundesliga og de europeiske verdenscupene. Mye for å hente poeng, så gutta kan starte litt lenger frem i feltet. Det er viktig. Anders er nå på rundt 80 og slipper i hvert fall å stelle seg helt bakerst. Planen er også å kjøre den nye UCI-cupen i Danmark. Etter det første rittet i København i april fortsetter vi med å kjøre BeNeLux-cupritt i Nederland og Belgia.
– Anders er jo stjerna. Han begynte å holde følge med de beste i verden på slutten av fjorårssesongen. Da han satt med Hermida og andre topp internasjonale stjerner i over en time, skjønte vi for alvor at han kan nå helt opp. Jeg tror det hjalp veldig for ham selv også å se at han hang med de beste.
- Hva med Kristian Torgersen og Martin Bratland?
– I år delte vi opp laget: Martin og Kristian tok seg av rittene her hjemme, mens Jo og Anders syklet verdenscup. Kristian vant maratoncupen i Norge og samlet vant laget alle NC-ritta i maraton. Maraton er viktig her hjemme, men internasjonalt satser vi først og fremst på Anders og rundbane. Det er rundbane som er OL-gren og det som virkelig teller internasjonalt.
– Martin og Kristian jobber litt på si og er inneforstått med at de aldri kommer til å bli i verdenstoppen i rundbane, men de kommer til å kjøre EM og VM i maraton i henholdsvis Østerrike og Tartu i Estland. Også Martin og Kristian kommer til å kjøre litt i utlandet på våren.
– Trondheim-Oslo er et av de store målene for de gutta. Mediamessig er dette veldig viktig for oss, og det er et veldig kult arrangement. Jeg har veldig sansen for det rittet der. Jeg var overrasket over hvor bra arrangementet gikk i år også, til å være første året.
- Jeg kommer nok også til å delta selv neste år også, selv om jeg kommer til å ta det litt mer med ro enn i fjor. Jeg har en liten plan om et annet ritt fra Trondheim til Oslo, skjønner du, sier Rune lurt. Rune er ikke ukjent med nye utfordringer. Da han gikk hen og vant Norseman i 2004 ,fikk plutselig også mainstreampressen øya opp for en av våre beste idrettsutøvere de siste 20 årene.
Terrengsykling er en stor idrett med mange nasjoner, og Rune vet bedre enn de fleste hva som kreves.
– Jeg husker litt de siste årene jeg kjørte verdenscup. De 20 beste kom ofte fra 15 forskjellige land. Det er en internasjonal sport. Det er ikke som i langrenn der noen få land dominerer.
– Av andre ritt her hjemme tror jeg maraton-NM i Molde kommer til å bli jævlig rått. Det blir ikke noe knussel med Silseth'en (Ole Kristian Silseth, red.anm.) bak spakene. Birken er jo selvfølgelig også et viktig mål for oss. Det gir en del mediaoppmerksomhet. I år vant Anders Hovdenes Birkebeinerrittet for første gang. Team Etto-Høydahl-syklisten er den yngste som noen gang har vunnet eliteklassen i rittet og viste seg frem som en som virkelig har kraft i pedalene.
– Anders løftet seg veldig på slutten av sesongen. Jeg så det helga før Birken at han kjørte noe hemningsløst. Han har vokst mye det siste året. Han har blitt mye mer voksen. Anders har skjønt hva det handler om og hva som skal til for å drive med dette på internasjonalt nivå. Sveits-oppholdet i fjor, der han og Jo måtte klare seg sjøl, var bra. Jo er jo litt mer utadvendt og kommer lett i kontakt med folk, mens Anders er litt roligere. Jeg tror uansett at gutta har godt av å klare seg selv. Skal du bli god er det bare deg sjøl det står på. Noen tror du kan få alt lagt til rette, men det er deg sjøl som må gjøre jobben uansett hvor mye som blir tilrettelagt.
–Jeg pakket jo ryggsekken sjøl på i den alderen der. Jeg bodde ikke i noe luksus da jeg var på den alderen, men reiste rundt trente og sykla ritt. Jeg tror mange er litt bortskjemte. Det er en tøff sport hvor du må være hard for å bli god. Litt herding må til i den alderen Jo og Anders er i nå.
– Hvor god tror du Anders kan bli?
– Anders la jeg jo allerede merke til da han var 14-15 år gammel. Jeg tror kanskje Anders har kommet enda litt lettere til det enn mange. Han er veldig heldig genetisk og har en vanvittig bra motor. Vi kjørte en test her for en måned siden og han ligger kjapt på rundt 80 i O2, men han trår jo også veldig mye watt. Det nytter ikke med høy 02 hvis du ikke har mye watt.
– Anders ligger nå på rundt en 400 watt på terskel. Det er veldig bra det for en 21-åring. Det beste jeg har kjørt var ca 420 watt på terskel. Så jeg tror vi kommer til å se at Anders tar et steg videre opp i verdenstoppen i år. Slutten av årets sesong viste at ting var på gang.
Anders kom flere ganger på pallen i U23-konkurransene som kjøres parallelt med de vanlige verdenscuprittene. Så i aldersklassen er han helt i verdenstoppen. I tillegg har han fortsatt et år igjen i U23. U23-klassen har i terrengsykling hele tiden fungert som stige opp til toppen for de beste i verden. Cadel Evans, Miguel Martinez, Nino Schurter, Jaocb Fuglsang m.fl har alle gjort det bra i U23 for så å henge helt med i toppen på elitenivå.
- Hva tenker du om rekrutteringen til terrengsyklinga, og at mange av talentene forsvinner til landeveien?
– Det er helt naturlig at rekrutteringen til sykkelsporten skjer gjennom terrengsykling og BMX. De aller fleste unger har en sykkel, og som oftest er det en terrengsykkel. Det er få voksne som kjøper en landeveissykkel til unga og sender dem ut i trafikken. Hva barna velger etter hvert, må være opp til hver enkelt, men ForbundetForbundet må gi folk like muligheter. Det synes jeg ikke de har gjort så langt. Er du talent i terrenget, så sykler du også fort på veien. Landeveien fisker hele tiden de gode talentene med et bedre opplegg for landslag og bedre satsing fra Forbundets side.
–Det er bra med disse nye lagene som dukker opp på terrengsiden nå. KTM med Greg Saw og Raumerrytter og flere gjør at det blir en bedre ramme rundt syklinga. Det er bra at de unge ser at det er en mulighet å kunne sykle og bli gode i terrenget. Det var jo derfor vi startet med Team Etto Høydahl, for at talentene skulle kunne få et alternativ til å sykle på landeveien.
- Hva tenker du om Lars Petter Nordhaug som satser landevei, men som vinner NM i terrenget og kom på 24.-plass i det siste verdenscuprittet i terreng?
-Jeg har pratet mye med Lars Petter Nordhaug de siste årene. Veldig mye nå i høst. Jeg skjønner jo at han drømmer om å kjøre proff på landeveien, men jeg tror at han på gode dager kan være blant de 10-12 beste i verdenscupløpa i terrenget. Jeg ønsker han lykke til på veien, men håper han slenger innom terrenget litt også. Jeg traff jo Lars Petter allerede da han var 14 år gammel. ”Jeg skal bli proff og bli en av verdens beste terrengsyklister, ” sa han allerede da. Lars Petter er hard i nøtta. Han har vært med siden han var 14 år gammel og har fått herdinga som skal til. Han har jo blitt sterk av å kjøre så mye på landeveien også. Jeg tror jo den innsatsen han gjorde i VM i Varese i høst gjorde det enda litt vanskeligere å få han til å satse terreng nå.
–Jeg kjørte jo på landeveien sjøl også. Hadde ikke jeg fått de årene på landeveien der, hadde jeg ikke blitt så god som jeg ble. Det er nok litt tøffere på veien, med hjelperyttermentaliten og sånn. Landevei er tøft og hardt. Du får etappeløp og må sykle mange ritt i løpet av en lang sesong. Du skal være hard i huet. Det er no mercy!
– Mange av de beste terrengsyklistene kjører mye landevei. Fuglsang og Kessiakoff har kjørt mye landevei. Det er noe av gutta mine også savner. Så vi kommer til å sykle mer ritt på landeveien i år. Da jeg var på mitt beste var 75% av treningen på veien. Terrengsykling er veldig hardt og du får ikke samme kontroll over treningen hvis du sykler i terrenget på trening. Samtidig får du en veldig motor av terrengsykling.
–Jeg synes det er mye feig kjøring i landevei i Norge. Det er mange som venter på en spurt. Mange er redde for å kline til. Terrengsyklister er vant til å klare seg sjøl og bare kline til hele veien. Det bærer eller brister, det er ikke noe lurekjøring. Vi er jo vant til å slite alene.
–Terrengsyklister er jo ofte vel så gode som landeveisyklistene. Du ser jo faen meg Geir Lien, gamle mannen, tar medalje i NM på tempo. Også på tempo, da! Det er jo liksom et bevis på hvor god du egentlig er, sier Rune med sedvanlig engasjement.
- Hvordan er hverdagen nå for en ex-stjerne i terrengsykling?
– Det har vært et sinnsykt hektisk år i år. Jeg har jo til og med syklet litt fort sjøl også. Jeg fikk åtte dager med herding i Cape Epic sammen med Ola Kjøren, og det gjorde mye for formen utover. Jeg trener ikke så mye ellers, så jeg surfet lenge på den. Jeg sykler Nissan Cup, og så kobler jeg på vogna og sykler ungene rundt i Drammen. 4-5 timer i løpet av uka og ritt i helgene er vel det jeg får trent, men jeg har jo et grunnlag og erfaringen i huet. Jeg kan disponere.
– I Trondheim-Oslo med Kristian var jeg skikkelig sliten. Da er det greit å ha kjørt noen ritt før, så jeg visste hvordan det var. Det gjelder å holde utstyret i orden osv, ikke begynne å slite med tull.
– Jeg synes jo det er like artig å sykle nå som før. Jeg har ikke noe plunder med å bli slått. Jeg vet hvor mye jeg trente da jeg var på mitt beste. Og jeg vet hvor lite jeg trener nå. Det er det lille ekstra det står på for å bli skikkelig god igjen, men jeg er fornøyd med å kunne være med å kjempe med gutta i Nissan cup. Jeg er ikke like tøff i utforkjøringene lenger. Jeg kjørte fort i utforkjøringene i forhold til de andre da jeg var på mitt beste, men nå tar jeg det litt mer med ro. Jeg gidder ikke å sjanse de siste 10% lenger. At skulderen hele tiden går ut av ledd hjelper ikke heller.
Senest i Nissan Cup på Skullerud i år slo Rune skulderen ut av ledd igjen. Men i motsetning til i OL i Sydney i 2000 der den poppet ut for første gang, syklet han videre på Skullerud.
– Jeg har tryna mye opp gjennom, men akkurat den skulderen-ut-av-ledd-smerten er ikke god. Jeg fikk den på plass igjen på Skullerud og klarte å vinne rittet likevel, men det var jævlig vondt.
– Jeg har akkurat fikset opp skuldra mi nå. Nå har jeg bygget opp skuldra og skrudd fast noe mer bein foran og festa muskler og sener ordentlig. Så neste år kommer jeg til å kjøre noe jævlig i utforkjøringene, ler Rune rått. Han vet at det å kjøre fort nedover er viktig for å henge med i toppen.
– Frischi(Thomas Frischknecht, red. anm.) og jeg har pratet om dette. Han tror ikke de beste kjører så mye fortere oppover og bortover nå enn før, men folk kjører så sinnsykt fort nedover. Den generasjonen som holder på nå har kjørt terrengsykling siden de var små. Thomas sier at det går så grisefort nedover nå. Men utstyret er jo blitt en del bedre også, men likevel er det ikke nok lenger å kjøre fort i bakkene. Du må sykle helt rått nedover også for å henge med i toppen.
– Thomas og jeg koste oss mye under Cape Epic i fjor. Han er en kjempefyr. Er det en jeg har respekt, så er det han, sier Rune om sin argeste konkurrent fra glansdagene.
–Det er veldig gøy at disse gamlegutta er med i miljøet fortsatt. Det er annerledes på landeveien. Der er det mange som legger opp og legger seg ut. Jeg synes fortsatt det er grisegøy å sykle, og for meg er det blitt en livsstil. Det er gøy at så mange nordmenn synes det er gøy å sykle og kommer seg ut i skogen og kommer i form. Jeg hører mange historier om folk som blir hekta.
Rune er til en viss grad avhengig av at folk blir hekta. Bortsett fra jobbingen med laget sitt jobber også Rune i butikken Høydahl Sport i Drammen i tillegg til at han jobber som testsyklist for Giant i Taiwan.
– Jeg jobber både i butikken og med laget. I år har jeg også vært to ganger i Taiwan med Giant. Det er først og fremst fulldemperne jeg er med å utvikle. Anthem X i aluminium er ny for 2009, men den kommer nok snart også i karbon. Forhåpentligvis får jeg en karbonutgave å prøve om ikke så lenge, forteller fulldemper pioneren.
–Det er jeg og Adam Craig som tester sykler for Giant. Han orker ikke å fly til Taiwan så mye, så det er jeg som tester de første prototypene. Jeg har en funnet en park rett ved fabrikken der jeg prøver å knuse noen sykler.
– Taiwaneserne er ikke syklister, de er gode ingeniører, men det er ikke alltid de har sansen for hvordan sykler skal se ut og fungere, så jeg kommer med innspill på de nye syklene. På alt fra racere og sykkelcross-sykler til terrengsyklene.
- Hvordan tror du sykkelbransjen vil reagere på finanskrisa?
_Jeg leste på Din Side om trender i Norge. Folk vil visstnok bytte ut store biler og båter og bli enda mer helsebeviste. Jeg trøster meg litt med det, jeg da. I dårlige tider selger du kanskje mindre av de absolutt dyreste syklene, men salget går ikke ned. Jeg tror også at freeridesykling og stisykling kommer til å vokse fortsatt. Det blir spennende med den nye heisen i Aron. Det er jo veldig fint innenfor heisen også. Det er mye kule løyper innpå fjellet. Folk kan komme seg opp med heisen og sykle innover fjellet. Det gjelder å prøve og få med kommunen. Drammen er jo på hugget for tiden. Drammen Byen Vår har jo fått pris og blitt veldig hyggelig. Vi kommer til å ha noen demosykler borti Aron også til neste år og jeg har selv bestilt meg en sånn versting-utforsykkel til eget bruk. Det eneste er jo at det går så sinnsykt fort. Det er fort gjort å slå seg skikkelig hvis det går galt.
– Giant-merket var det 4. eller 5. største merket i Birken i år, og jeg kommer til å jobbe med PR og testing av sykler i Norge også i år. Vi må bare prøve å bli med på disse testene og sånt noe for å få merket mer synlig i Norge, sier Rune som selv har jobbet med Giant i over 15 år.
- Du var med på å gjøre om Scottcup til Nissan-Cup hvordan skjedde det?
–For et år siden fikk vi henvendelse fra Nissan, og de ville ha et møte med oss. De kom fra Finland og spurte om å få sponse oss, altså laget. Det er jo moro. Så var de også ute etter ritt-arrangementer. De ville gjerne inn i familiearrangementer, sa de. Jeg tenkte med en gang på den tidligere Scott-cupen. Jeg synes den hadde stått litt på stedet hvil de siste årene, men synes det er et veldig bra opplegg. De tente med en gang på den ideen. Høydahl Sport har fått oppgaven med rigging og sånn. Det er jo viktig for å få en gjenkjennelse rundt cupen. Det er jo noe jeg savner på for eksempel norgescupen. I fjor var jeg sjøl med på alle Nissancup-rittene bortsett fra ett. Og resten av laget stiller også opp så ofte de kan. Jeg synes jo dette er skikkelig moro. – Det er mye moro som kan gjøres med terrengsykling. Alle løpa må ikke være to timer. Mer action kan gjøre mye moro. Norgescupen trenger å friskes opp litt. Det hadde hjulpet fælt med en hovedsponsor for en ramme rundt rittene og gjenkjennelse. Og litt færre løp i rundbane-cupen spredd litt rundt. Selv med kone og to barn deltar Rune så mye han kan.
–Fra påske til høsten hadde jeg én frihelg. Det blir nok litt mindre sykling i 2009. Det er mulig jeg kjører Cape Epic sammen med Stabell Eriksen. På et litt annet nivå enn det jeg gjorde i år med Ola Kjøren.
– Også synes jeg det er artig med Birken selv om det ikke har noe med terrengsykling å gjøre. Det er mange av disse rittene utenom Birken som skal være ydmyke ovenfor Birken. Det å seede seg til Birken har betydd mye for mange ritt.
- Hvilke råd vil du gi unge syklister som vil bli gode i terrengsykling?
– De må ha gode holdninger. De må være nysjerrige, men likevel litegranne ydmyke. De må ikke bare kreve og kreve. Det er en tøff idrett. Også må du gjøre jobben sjøl altså. Det er en knallhard sport. Jeg husker sjøl fra OL i Atlanta der Olympiatoppen sa at hvis de skulle vurere hva som var den mest fysisk krevende idretten i OL så stod det mellom maraton-løping og terrengsykling. Syklister har en lang sesong med ritt nesten hver helg. Det er viktig å lære seg å trene inne i mellom rittene. Det er knallhard trening som skal til. Teknikk er også vanvittig viktig i terrenget. Du må ut i terrenget og gøtse litt. Folk må komme seg ut på stiene og ha det moro. Terrengsykkelen er bygget for å tåle skikkelig kjøring ikke bare for å plunke rundt på grusveiene, sier Rune, og påpeker at det er viktig at det er moro.
– Kona mi Elin sier jeg kommer til å stryke med på sykkelen en dag, men jeg synes uansett at det er så moro å slite meg ut på sykkelen at jeg kommer ikke til å stoppe.
10. Desember fylte Rune 39 år. Til neste års 40-års jubileum har han fått laget 40 helt spesielle Team-sykler til Team Etto Høydahl og butikken. Det er hans og Giants 40-årsgave til Norges beste og ivrigste mannlige terrengsyklist noensinne.
