Rikke Westvig sitt liv dreier seg om sykling, nesten døgnet rundt. Etter arbeidsdagens slutt hos Shimano, reiser hun hjem til Drammen for å komme seg ut på stiene i marka der. Hvis hun ikke har en fellestur i en Oslo-mark på programmet. Kveldskosen kan godt være sykkelmekking, med mekke-øl og mekke-musikk attåt.
Blir du aldri lei? - Det blir jo veldig mye, hele tida. Men jeg blir egentlig ikke lei. Allikevel må jeg si at det er godt å få litt avveksling når vinteren kommer.
Senest på onsdag guidet hun en jentegjeng på en bejublet tur i Drammen. Invitasjonen går ut på Terrengsykkel-forumet, og responsen er veldig god. - Nå sist hadde jeg med 5 jenter på en litt mer viderekommen tur. Vi var 11 på nybegynnertur tidligere i høst, og på onsdag prøver vi en sånn tur igjen. Jentene kommer fra store deler av Østlandet, så det er gøy å vise fram de fine stiene vi har her.
Hvordan starta du med sykling? - Jeg fikk meg BMX i 10 årsalderen og sykla etter hvert mye med en gjeng som ble kjent som "Bodø Freeride Team". Etter hvert ble det for mye håndball og toppidrettsgymnas og sånt. Men etter militæret syklet jeg utfor i et par år fram til jeg skada meg skikkelig i et tryn i Frognerseteren. Det tok meg et år å komme tilbake til syklinga, og da var det mest stisykling i starten. Jeg merket at jeg hadde godt av å bygge grunnleggende ferdigheter fra bunnen, og ikke gå for fort fram. Tidligere hadde det vært litt mer kamikaze-stil, men med stisykling får du balansen og kontrollen på sykkelen som du også trenger utfor. For min del har det bare blitt mer og mer sti. Selv om vi stadig har noen turer utfor i Hafjell, Aron og Alpene.
Hvordan havna du i sykkelbransjen? - Jeg hadde jobba i sportsbutikk og endte der opp som sykkelselger fordi jeg hadde en del peiling på sykkel. Når jeg nå jobber hos Shimano er jo de absolutte høydepunktene å snakke med andre sykkelentusiaster som brenner for deler, og vil diskutere forskjellige løsninger. Det er jo også stas å stupe ned i pappesker med nyheter.
Du har jo en over gjennomsnittlig sykkelinteressert samboer i Øystein. Skrur du selv? - Jeg bygger syklene mine sjøl og liker å skru i sykkelverkstedet i kjelleren. Og hvis jeg trenger mer muskler er jo samboeren god å ha. Med jevne mellomrom har vi sykkelkosekvelder, for etter en del bruk trenger de jo litt vedlikehold. Da har vi mekke-øl og mekke-musikk og gir syklene litt fortjent omsorg.
Hvordan kom du i gang som bruker på Terrengsykkel-forumet den 11. august 2004? - Jeg ville komme i kontakt med andre som sykla, spesielt jenter. Folk jeg sykla med da anbefalte forumet. Det er jo som et oppslagsverk med alt man måtte lure på om sykkel. Og alt annet. Og jeg oppatter det som et inkluderende miljø, hvor det ikke er farlig å begynne å poste. Min erfaring er at det er sinnssykt mye kule folk i sykkelmiljøet. Jeg opplever ofte å treffe nye folk på fellestur som kjemien klikker perfekt med, og det er veldig gøy.
Du er jo så heldig å ha en veldig ivrig turkamerat som samboer, han har kanskje noen tips for jenteturene? - Han er jo min personlige guide. Og når jeg drar ut med jentene får jeg for sikkerhets skyld med gps i sekken. Sist hadde vi noen utvalgte stier fra toppen av heisen i Aronsløypa som er varierte med både flyt og teknisk terreng. Avslutningen er stiene vi kaller TBE og TBEE, og det gir den sykeste, lengste og mest fantastiske nedoverflytstien som er. Det var mange store smil da vi kom ned. Øystein er mer hardcore stisyklist, som er i mye bedre form og utrolig dyktig i teknisk terreng. Han drar med på turer som hever nivået, siden jeg pusher meg selv for å få til mest mulig. Når vi har aktuelle fellesturer på gang, velger vi gjerne forskjellige turer for å få litt avveksling.
Hva er best: Guttetur, jentetur eller mix-tur? - Alt til sin tid, det er egentlig det samme for meg bare det er tur. Forskjellen er at gutta jevnt over holder høyere tempo, og er sterkere. Så da må jeg liksom ta ut de siste kreftene. På jentetur er det litt roligere tempo, avhengig av nivået. Jentene slipper seg mer fri på tur med andre jenter enn de gjør sammen med gutta..
Hvor ofte sykler du? - I det siste har det blitt 3-5 turer i uka. Det hender også jeg sykler racerturer, det er også gøy, for man kommer så veldig langt av gårde.
Hvor ofte sykler du utfor, og hvor liker du deg best? - Det har ikke blitt så veldig mye utfor i det siste, men vi har jo noen turer i Aronsløypa og Hafjell, i tillegg til Alpene. Her hjemme er jo Hafjell en ener, men jeg er veldig imponert over det de får til på dugnad i Aron. I utlandet har jeg ikke vært så mange steder, men så langt er Morzine favoritten. Jeg håper naturligvis at vi kommer oss til Whistler og Colorado snart.
Kan du forklare hva som er den store greia med sykling? - I løpet kort tid kommer du deg langt av gårde og får sett mye. Stisykling appellerer godfølelsen, for du kommer i flytsonen både oppover og nedover. Når du fokuserer på stien får du rensa hodet for tanker, og det har en oppfriskende effekt. Mestringsfølelsen får du også når du får til den kneika du ikke klarte sist. Det er er veldig motiverende. Og ikke minst er det sosialt og hyggelig.
Sykkelparken til Rikke: Stisykkel: Voodoo Wanga Nedoversykkel: Transition Blindside 08 tft boxxer Dirtsykkel: dmr til teknikktrening DBS damesykkelKjøper racer til sommeren, og drømmer om en fulldempet Trek Fuel ex wsd
Her er invitajonen til onsdagens Jentetur i Drammen
