Ole Kristian Silseth
Silseth fikk fjorårets suksessdebut i femtiårsgave. I år debuterte Rune Høydahl gjennom en førtiårsgave, og sa "aldri mer".
Var det annerledes enn i fjor? - Først og fremst er det veldig moro. Men jeg kan ikke skjønne hva som skal få meg til å sykle her igjen. For min del ble det veldig mye tyngre i år, for vi hadde så dårlig vær hjemme i Molde i forkant. Det var 4-5 varmegrader og pissregn og vind i seks uker, så jeg hadde ingen motivasjon til å komme meg ut. Her i Costa Rica ble det enda råere enn i fjor. Vi fikk dårlig vær i høyden på dag tre. Og den vanvittige utforkjøringen blir ikke mindre spennende når det blir glatt. Alle andre utforkjøringer jeg vet om blir bare barnematen. Siste dagen fikk vi monsunregn og sykla i vann til livet på den avsluttende kyststripa.
Hva sier du til folk som vurderer å sykle? - Det er bare å dra. For meg er dette en sykkelopplevelse, hvor bagasjen blir frakta, og ruta er merka. La Ruta er jævlig rått, helt enkelt. Du starter i jungelen dag en, før dag to fortsetter med bratt, kupert terreng. Tredje dagen har høyden og den vanvittige bakken fra 3100 meter til 600 meter over havet, før siste dagen går i lavlandet langs stranda. Det er over 20 timer med knallhard og ekstremt variert sykling på fire dager. Jeg anbefaler å ha noen dager fri her etterpå. Vi bor i ei hytte i Puerto Viejo, seks mil fra målgangen på La Ruta og noen kilometer fra grensa til Panama. Over alt er det hyggelige folk, og billig å leve.
Rune Høydahl reagerte på juks underveis, med langing fra bil og annen support. Opplevde du det med de du syklet med også? - Ja, det er veldig vanlig her. På siste etappen tror jeg at jeg tok igjen samme fyren tre ganger, så han må ha visst om noen snarveier. Det er veldig slitsomt og masete med biler og atv'er som maser fram og tilbake, men jeg klarte å ikke la meg irritere av det. Akkurat som Rune lå jeg og taua på en gjeng lenge, i rundt tre mil. Da måtte jeg stoppe og fylle opp med mat og drikke. Men det trengte jo ikke de som hadde fått langing underveis.
Har du sykla noe disse dagene etter rittet? - Nei, sykkelen og jeg har prata vennlig samme, og vi har blitt enige om å ikke plage hverandre unødig fram til våren.
Hvordan vil du oppsummere sesongen? - Jeg kom ikke så godt i gang på grunn av at jeg hadde kyssesyken i fjor. Så det var først på seinsommeren jeg kom i gang. Jeg hadde en fin tur på Birken etter at jeg punkterte og toppresultatene var utenfor rekkevidde. De som ikke tror meg når jeg sier at jeg hadde en fin dag kan bare ha det så godt. Jeg sykler Birken når jeg kan fordi det er et fantastisk arrangement. Jeg synes det er kjempekult at min gren har fått en arrangement som Birken. Naturligvis sykler jeg alltid så fort jeg kan når jeg stiller i ritt. Det gjør vi vel alle.
Du var rittleder under maraton-NM på hjemmebane i Molde. Så det frister ikke å alltid sykle selv? - Jeg har prøvd å engasjere meg litt for å få til noe i sykkelmiljøet og med dette rittet. Vi har mål om å få VM i maraton om noen år, og det mener jeg vi kan klare. Det kan tidligst bli i 2014.
Hva var sesongens beste sykkelopplevelser? - Det artigste med ritt er å dra sammen med noen kompiser og drikke rødvin og ha det trivelig. Og sykle et ritt og ha en hyggelig tur hjem igjen. Den beste opplevelsen sist sommer var stisykling på Skeikampen i september, og Topp 5-turene jeg hadde ved Gardasjøen i juli.
Hvordan er planene for neste sesong, blir du med på Terrengstyrken og Ultrabirken? - Det blir å sykle noen ritt, ja. Terrengstyrken frister ikke noe. Der håper jeg at de snur på flisa og lager den fineste ruta i Norge. Da tror jeg vi kan få mange utenlandske syklister hit. Ultrabirken er fristende, jeg kommer til å bestemme meg i løpet av våren. Eller, man skal kanskje sykle begge? Offroad Finnmark er heller ikke uaktuelt.
Hva motiverer deg til å sykle år ut og år inn, ritt etter ritt? - Det er jævlig moro å sykle. Sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel og en fin måte å se seg rundt. Jeg sykler alltid over alt hvor jeg er. Konkurranser blir det ikke mer av enn det har vært. Men det er noe med å trigge konkurranseinstinktet. Og så treffer jeg mye trivelige folk. Det er som å være med i en liten, sær bevegelse. Samme hvor i verden jeg sykler treffer jeg folk som er like opptatt av utstyr som meg selv. Enten det er i jungelen her, i Rocky Mountains eller Dolomittene. En periode løp jeg maraton. Men det var kjedelig. Akkurat nå tror jeg folk over alt oppdager sykkelen som et genialt fremkomstmiddel, glimrende treningsmetode og opplevelsesverktøy.
Hva slags sykkel eller sykler har du? - Jeg har bare en hardtail, en Fuji karbon. I La Ruta fikk Rune glede av sin fulldemper i totalt i tre kvarter. Før jeg har testa det, skal jeg være forsiktig med å uttale meg, men tror jeg klarer meg med hardtail på ritta jeg kjører hjemme.
