-Viken treningssamarbeid er et initiativ fra Oslos sykkelklubber og spesielt Tord Bern Hansen i Rye. Det skal være et opplegg for å koble terrengsyklister fra forskjellige klubber sammen. Målet er å skape et samlingspunkt for framtidshåpene i Oslo, sier Ola Grønning Bustad
– Hva ønsker dere å oppnå med treningssamarbeidet Viken?
–Målet er å unngå at syklistene slutter i den såkalte krisealderen. Vi ser at det er et stort frafall fra sykkelsporten i alderen 13-14 år og oppover. Vi ser at det er mange som sykler NissanCup i de yngre klassene, men at det er tynnere i rekkene i 15-16 og juniorklassene. Ved å knytte flere klubber sammen håper vi å skape et miljø som vil gi fellesskap på trening og mer moro. Det er viktig at sykling er moro for at ungdommen skal drive med det, sier Ola
– Klubbene i Oslo har overlappende og uklart nedslagsfelt geografisk og det er ofte tilfeldigheter som avgjør hvilken klubb man blir medlem av. Mange kommer kanskje fra langrenn og er også medlem av den tilhørende sykkelklubben.
– Hovedsaken vår blir å ha det gøy på trening. Vi vil gjennomføre litt odde aktiviteter på samlingene og sørge for at ting er morsomt selv om det gir godt treningsutbytte. Et eksempel på aktivitet vil være å sykle til Kikut på den brøyta grusveien, for så å gå opp på Kikut-toppen med miniski på sekken, forteller en av Norges aller sprekeste og mest lekne 40-åringer.
Bred idrettserfaring
Ola har selv bred erfaring fra allsidig idrett og har drevet både med maratonløping, langrenn og terrengsykling. Både som aktiv og på arrangementsfronten. Han har en 10. plass fra VM i vintertriatlon å vise til og har flere maraton bak seg som løper og var med å hente opp Oslo Maraton fra glemselen som arrangør. At Ola har en leken, men likevel utholden tilnærming til idretten sin er deltagelsen hans i Jessheim Vintertriatlon et bevis på. Ola har deltatt her flere ganger sammen med treningskompis Ole Christian Sørland. Og som om det løpe et fullt maraton på vinteren ikke er nok så har Ole og Ola syklet til og fra Jessheim, fra Oslo før og etter løpet også.
Likevel har Ola løpt maratonet på Jessheim på sterke 2.48.
– Jeg synes allsidighet er utrolig viktig, sier han selv. Ola har også gått på rulleski fra Trondheim til Oslo og Skarverennet på snowblades, i tillegg til å delta i norgescupen i terrengsykling og de fleste turritt i terrenget. Men nå er det de unge som skal få glede av det smittende humøret og engasjementet.
– Drøyt 30 ungdom har meldt sin interesse så langt. Og i morgen, 20. desember skal vi ha vår første samling i Lørenhallen. Vi vil utover vinteren ha månedlige samlinger med forskjellig opplegg. Det vil bli kurs i treningsteori, kosthold og andre ting, men på en mindre tørr måte enn det som er vanlig. I tillegg vil det bli trening både inne på spinningsykkel og ute på sykkel og ski. Vi skal i januar også ha en samling på Beitostølen med både sykling og skigåing.
– På Beitostølen blir det også rom for litt utradisjonelle aktiviteter. F.eks satser vi på å komme oss av gårde på ski på morgenen i 6-7-tida, med hodelykter for å komme oss opp på Bitihorn og se på soloppgangen før vi kjører ned i løssnøen på telemarkski, alpinski eller snowboard.
- Den neste samlingen vil foregå i Østfold eller nedover i Sverige på barmark og sykkel. Samlingene er åpne først og fremst for 15-16 åringer og juniorer, men 14-åringer er også velkomne.
At god trening også kan være moro er det som hele tiden gjennomsyrer Olas egen idrettskarriere, men også hans filosofi som trener og humørspreder.
Klubbsamarbeid
– I tillegg til de sju klubbene i Osloområdet, SK Rye, Asker CK, BOC, Follo SK og IF Frøy og er også Forbundet og Oslo sykkelkrets med på samarbeidet. Kretsen føler vel at de har litt å gå på på rekrutteringssiden, sier Ola. Også Sarpsborg og Romeriksåsen har sagt seg interessert i å være med på prosjektet.
De store arrangementene Oslo Sykkelkrets står bak: Trondheim –Oslo og Craft Seks Dagers kan ikke sies å være spesielt rekrutterende på ungdomsryttere.
- Prosjektet vil først gå et halvår nå og så får vi se hvordan ting fungerer. Kanskje kan et satsingslag være neste steg, men først er det viktig at barna og ungdommene i Oslo begynner å like å sykle for syklingens skyld og at de treffer andre likesinnede slik at de holder motivasjonen oppe. Klubbtrenere er også velkomne til å være med på samlingene for å lære eller bare få nye innspill.
Hvorfor har du tatt på deg dette, Ola? Med to barn og jobb har du vel nok med å få trent allerede?
– Jeg ble jo forespurt av Forbundet og når man brenner for det glade terrengsykkelbudskap som jeg gjør så er det lett å si ja. At Frida, datteren min, er med spiller jo også en viss rolle da. Forbundet tok visst utgangspunkt i NM-lista fra terrengsykkel-NM på Gol i 1998 for å finne potensielle trenere og ressurspersoner i miljøet.
Hva er din egen bakgrunn som syklist?
– Jeg har vært aktiv terrengsyklist siden tidlig nittital og gjorde overgangen som O2-snapper fra langrenn. Det var ganske lett å hevde seg som terrengsyklist i starten med god O2-snapper-bakgrunn. Men til tross for at jeg har drevet med mye annet, og at sykkeldelen var den jeg gjorde det dårligst i i trippelen i år, så har jeg kalt med terrengsyklist siden 1995. Jeg liker jo å holde på og er trener for Kjelsås langrenn og har irritert meg over at det er tynt i de yngre klassene i terrengsyklinga. Det er gæernt at det holder å være med på tre ritt i NorgesCupen for junior-jenter for å komme på pallen. Jeg synes Forbundet og kretsen har gjort alt for lite for å bidra til bedre rekruttering og jeg synes det gøy å bidra når jeg kan i stedet for å se på at ingenting skjer.
Du driver også med terrengsykling i jobben din i eventselskapet X-Event?
– Ja jeg jobber med begeistringens øyeblikk og dette har jeg opplevd ofte under terrengsykkelkurs for voksne som er en av de tingene X-Event tilbyr. Det handler om å leike seg for voksne i ute-miljø. Det er ok å lære ungdom å leike seg også. Noen ungdom tror de er nødt til å bli helt seriøse og følge rene A4-prgoram for å hevde seg i idrett. Jeg tror moroa er utrolig viktig til å bli best for barn også. Sykkel er balanse og må øves inn og dette har jeg erfart mange ganger som instruktør på kursene mine for voksne.
– Mange av de som blir best tidlig driver jo med den treningen som er veldig rammebasert. Mange har likevel litt for tidlig fokus på dette tror jeg. Det viktigste er å ha en tilnærming om at det er morsomt å holde på og holde seg i form.
Hvis du kunne velge mellom å få 30 unge syklister til å drive med terrengsykling på middels nivå resten av livet, eller å få frem to medaljekandidater i OL som gir seg når de er 25, hva vil du velge?
– Det hadde jo vært veldig gøy å fått opp noen ordentlig gode syklister. Et OL-gull hadde selvfølgelig vært moro, men det er veldig få som kan leve av dette og vi ønsker å få barna til å ville fortsette med dette hele livet. Det er en stor utfordring at folk flest ikke er i aktivitet lenger. Treningen som legges i ned i ungdommen er viktig for å holde aktiviteten som voksen. Jeg tror også den sosiale biten er viktig for de aller beste. Jeg tror ikke det er det ene eller det andre. Det må være lov å være litt Ole Brumm også. Jeg ønsker meg både OL-medaljer og ungdom som fortsetter med dette uansett nivå.
Hvordan er det å holde kurs for voksne?
– Jeg har holdt to ulike terrengsykkelkurs for voksne. Det ene for de som vil gjøre det bra i turritt og Birken. Dette har fokus på trening, men vi har også holdt rene stikurs. Det er utrolig hyggelig med en del jenter som synes det er gøy med stisyklingen. Vi gutter er litt annerledes skrudd sammen og er ofte litt mer vågale. Som ivrig stisyklist selv synes jeg det er ekstra gøy å se folk som har det moro på stiene. De store smilene du ser på de som mestrer noe de aldri hadde trodd de skulle få til. Mange sier rett ut i etterkant at de aldri trodde de skulle få til vanskelig stisykling, men så får de det til i løpet av tre kurskvelder. Progresjonen er ofte veldig rask. Det er veldig gøy å se. Stisyklingskursene er jo en skikkelig kosejobb, sier kursholderen.
– Det er alt mulig av mennesker som går på kurs. Det er jo naturen som drar oss, treningen ute virker forlokkende. Alt fra nybegynnere til litt friskere folk har deltatt på kursene. Veldig mange har startet med å sykle til og fra jobben og i Birken, som veldig mange tror er et terrengritt. Men det er noe eget med å komme ut der elgen går, ut på stiene. Jeg har hatt et tilfelle på kursene, av en som likevel fortrakk grussykling etter stisyklingskurset. Det er vanligvis veldig lett å få smaken på stisykling når du først får taket på det. Det ene tilfellet dro rett på kurs uten å ha syklet noe særlig, verken til og fra jobben eller på asfalt. Hun hadde selv meldt seg på i medium-gruppa og fikk litt skjelven, men det er likevel mulig hun kommer igjen neste år for å prøve igjen. For mange handler det om å kjenne at det er mulig og å få enkle tips på veien. Som det å ha mindre luft i dekkene for bedre grep og fremdrift.
Er det mye skader på disse kursene?
– Vi har hatt en skade. I motbakke hvor syklisten ikke fikk ut pedalen. Hun som falt fikk et senebrudd av en eller annen sort i beinet. Det tok veldig lang tid før hun ble bra igjen, men hun har kommet i gang igjen nå på høstparten. Det kunne ha skjedd i en rulletrapp i julestria også. Men det er klart at det alltid er en risiko når man er ute på sti. Hun er heldigvis ikke sinna på meg som kursholder.
– Hvis man er ute og sykler er det fint å være medlem av en klubb og ha en helårslisens med forsikring på trening. NCFs lisens er en bra investering og derfor bør alle melde seg inn i en klubb og ha helårslisens. Det kan være greit å ha dekning ved skade. Å tryne på sykkel kan like gjerne skje på trening og i ritt som på kurs og da er det greit å være dekket, anmoder tobarnsfaren.
– Hva er dine egen beste øyeblikk på terrengsykkelen?
– Jeg liker den følelsen av å være litt ute av kontroll i brøkdelen av et sekund for så å hente meg inn. Jeg liker følelsen av flyt på sti, men har du ikke gått på trynet så har du ikke lært så mye. Uten at jeg råder alle andre til å følge det prinsippet, ler Ola. Jeg går ganske mye i bakken. Men har heldigvis holdt meg skadefri. Likevel er Ola kjent for å alltid ha ferske skorper på armer og bein og at døtrene hans spør hvorfor han alltid har så mye sår.
– Jeg har også alltid synes det var gøy med resultater. I NM i Follo i 1994 var det gøy å hevde seg sånn noenlunde i toppen med en gang jeg gikk over fra langrenn til sykling. Det er likevel ikke resultater som er viktig. Det handler mye om å være i god nok form til å kunne gjennomføre de skikkelig fine turene, sånn som å sykle TransAlp i sommer. Å være i såpass slag at du kan kjøre så mange høydemeter over alpene er helt klart en drivkraft for å trene videre. Kombinasjonen av å slite og være ute i naturen er veldig givende og på sykkel kommer man veldig mye lenger enn man gjør på beina eller på ski. Jeg foretrekker helt klart en lang sykkeltur i Marka med kompiser fremfor en formiddag på kaffebar. For meg handler det fortsatt om dragningen mot å være ute og å være litt guttunge rett og slett. Jeg er utrolig glad i å leke meg.
–Barna mine har heldigvis ikke fått en total antireaksjon på aktivitetsnivået. Hun yngste er nok kunstneren, mens Frida den eldste, er med på Viken-satsingen. Hun blir 15 neste år.
– Først og fremst er jeg opptatt av at folk skal leke seg hele livet, sier årets Trippelvinner i klassen 40-45 år og fersk prosjektleder for Viken treningssamling.
