- Jeg gruer meg til 2. runden på lørdag. Og til førsterunden, i tilfelle jeg ser noe som ikke stemmer, som løypevakter som står feil. Eller at løypa ikke går eksakt der jeg har det oppi hodet mitt. For det er egentlig bare jeg som vet eksakt hvor løypa går, forteller Øyvind Aas, Terrrengsykkel-redaktør og Terrengsykkelrittet-gründer.
Hvordan kom rittet i stand? - Jeg har alltid hatt lyst på et maratonritt på sti, og da jeg oppdaget muligheten for denne sløyfa for 3-4 år siden, satte vi i gang. Kommunen og Friluftsetaten var veldig positive, og selv om Østmarkas venner var negative på forhånd, har vi ikke hørt noe fra dem etter det første rittet. Jeg har sykla for Frøy i rundt 14 år, så det var naturlig å få med de som arrangør.
Hvorfor måtte det være et stiritt? - Det er sånn vi alltid har sykla, nemlig lange turer på morsomme stier og noe grus innimellom for å binde stiene sammen. Det aller beste er å sykle fort og langt på sti. Teknisk rundbaneritt er greit nok, men det blir noe annet med lange sløyfer. Det å sykle fort i ukjent terreng gir en helt egen følelse. Man må tørre å gi gass uten at man vet hva som kommer rundt svingen og må improvisere sporvalg. Du kan kalle det en egen gren. Når sløyfene er så lange, vil selv de lokale rytterne oppleve dette.
Hvordan har rittet blitt mottatt? - Veldig bra. Fra rytterne får vi mye skryt. Og lokalt har jeg inntrykk av at vanlige folk setter pris på at det skjer noe i nærmiljøet deres. Da jeg var ute og merka løypa i går traff jeg mange mennesker, og mange kom med spontan skryt, og sa at de ville komme og se på.
Rittet har i år flere ryttere som ved introduksjonen i fjor, selv om det går samtidig med Montebellorittet.
Hvor stort blir Terrengsykkelrittet? - Det kommer aldri til å bli kjempestort. Det viktigste er å få til et bra ritt, som rytterne liker og kommer tilbake til. Jeg ser for meg et maksimalt deltagerantall på 800-1000, men det kan godt være at løypa tåler færre enn det. Det ser vi etter hvert.
Hvem er dine favoritter i rittet og til utforprisen, og hva venter du av egne prestasjoner. - Jeg tror Ole Christian Fagerli har hjemmefordel, men får hard konkurranse av Truls Haugseth, og Håkon Austad som tapte sluttspurten med Anders Hovdenes i fjor. For utforprisen har nok de som er best kjent mye å hente, og her er nok Aslak Mørstad en sterk kandidat hvis han ikke punkterer. I tillegg er både Fagerli og Høydahl harde nedover. Sjøl er jeg som vanlig godt fornøyd med topp 15 i rittet, og kanskje litt bedre i utforprisen, la oss si topp 10. Grunnen til at jeg er med på dette er at jeg håper å kjenne meg sterk gjennom hele rittet, at jeg føler at jeg klarer å gi gass hele veien. Det er jo ikke så ofte det skjer, men når det klaffer er det deilig. Og da er ikke det ikke tallet foran navnet mitt på resultatlista som er det viktigste. Da teller det mer om flyten og teknikken satt, og om jeg litt uventet klarte et crux underveis. Det er sånne småseire som er viktig å ta med seg.
Du begynte å leke og sykle i denne skogen for 20 år siden. Hva er dine tips til deltagerne som ikke er like husvarme?
- Rådet mitt er først og fremst å kjøre med skikkelige dekk. De må sitte på sva selv om de har blitt våte. For de som er mindre erfarne på sti er det viktig å se langt fram, sånn at du har riktig gir før klatringa, og får bremset ned for tekniske utforkjøringer. I de vanskelig partiene må man kjøre med kontroll. Ellers gjelder det å ikke bli irritert når folk ligger foran. Spar krefter og passér når stien tillater det. For de som ligger foran vil det alltid være bedre å slippe fram de som stresser og dulter i bakhjulet. Som alltid gjelder det å spise og drikke godt, og det siste krever en god flaskeholder som ikke mister flaskene.
Er det så teknisk at det kan være et problem? - Jeg synes ikke det er noe farligere enn det bør være. I den forbindelse må jeg innstendig oppfordre folk til å stoppe når og hvis de ser ryttere som har slått seg. Det gjelder også eliteklassen, for du har plikt til å hjelpe hvis det skulle være behov for det.
