Øystein Lægreid er styremedlem i forbundsstyret i Norges Cycleforbund, og sitter i Terrengkomiteen som har jobbet med det nye opplegget for norgescupen 2010. Han leder Sarpsborg Sykkelklubb og sykler aktivt selv. Med andre ord er han tettere på miljøet enn de fleste, så det kanskje ikke rart at terminliste ble publisert på tråden på Terrengsykkel.no før den var tilgjengelig på sykling.no.
- Dere har gjort noen justeringer i rundbane-cupen i år. Hvorfor det? - Vi prøver å få interessen stor nok for at det skal være stas å sykle og vinne norgescupen. Nå er det sånn at mange vet hvem som vant Birken, men få vet hvem som vant norgescupen. Så vi har sett på hva vi kan gjøre for å blåse liv i cupen. Grusrittene blomstrer, og sykling seiler i høyeste grad i medvind. Men så lenge det er rundbane som er OL-gren, har vi et ønske om å satse på det. For ti år siden var det 80-90 deltagere i norgescupen, nå kan det være nede i 20, så det er tydelig behov for å heve statusen.
- Hvordan skal dere gjøre det? - Det som i første omgang er mest synlig, er at det er fem helger i rundbane-cupen, med to ritt i geografisk nærhet av hverandre. De kræsjer ikke med internasjonale ritt, slik at de beste skal ha anledning til å være med. Vi har også utarbeidet retningslinjer for å sikre høyere kvalitet på flere elementer ved arrangementene. Vi må også sammen med arrangørene jobbe med økonomien, sånn at pengepremiene kommer godt over minstekravet.
Les også: Reddet Jotunheimen rundt
- Er det noe nytt ved rittene? - Vi stiller høyere krav til traseene, spesielt i maraton. I rundbane vil helgas første ritt ha kortere sluttid, cirka på en time. I Halden i mai blir det for eksempel en kortløype der Grenserittet har hatt showritt, før søndagen kjøres med fullverdig rundbaneritt i neste års NM-løype i Hortensmarka. Andre varianter av lørdagsritt blir stafett og sprint. Begge dagene vil telle like mye i cupen.
- Hvordan har prosessen rundt utvelgelsen av arrangørene vært? - Mye har jo vært klart en stund, den internasjonale terminlista har vi jo i oktober. Vi har ønsket å gjøre ting grundig nå når vi gjør disse endringene. I tillegg har vi nå fått inn en ny forbundssponsor for tre år. Derfor er lista først ute nå. Med det at vi justerer kravene til arrangørene, er det noen som har blitt mer og mindre aktuelle. Det jeg kan si er at de som ikke fikk norgescup i år har god sjans neste år. Da har vi også opplegget klart tidligere.
- Gjør arrangørene endringer for å møte nye krav fra NCF? - Av de som ikke har norgescup i maraton i år er det vel bare Bukkerittet og Vestmarkrittet som har løyper som kan gå rett inn. Drammensrittet har lagt inn en sløyfe for å få lengden som skal til for å få tiden opp i tre timer.
Les også: Fulltegnet på under to minutter
- Vil dere lykkes nå? - Vi klarer ikke å konkurrere med Birken og de andre store på deltagerantall, for å si det sånn. Men jeg hadde ikke jobba med dette hvis jeg ikke hadde hatt tro på det.
- Siden det er fredagsintervjuet tillater vi oss å spørre om din egen bakgrunn som syklist, hva er det? - Ingen verdens ting. Det vil si, jeg har alltid brukt sykkel til kondisjonstrening ved siden av lagidrett. Men det begynte på midten av 90-tallet, da jeg begynte med Trondheim-Oslo og Birken. Jeg har hytte på Sjusjøen, og kommer helt sikkert til å sykle fra Rena til Lillehammer så lenge jeg klarer.
- Hva med andre ritt? - Personlig så jeg lyset i 2003 da jeg syklet Transalp, Salzkammergut Trophy var også en stor opplevelse. Jeg synes det er morsomt å sykle der det ikke går. Jeg liker godt å oppleve nye ritt, helst i naturen. Landeveisritt på grus har vi nok av.
- Hvilke mål og ambisjoner har du som syklist? - Jeg har vel ingen ambisjoner resultatmessig. Jeg samler heller på opplevelser, for grenser for hvor mye flinkere man kan bli rundt femti. Det handler mer om å begrense forfallet. Jeg sykler helst der det ikke er biler. Stillheten og naturen gir meg mye, jeg er nok en sånn friluftsfantast som bare liker å være ute.
- Hva er favoritt-rittet ditt? - Bukkerittet er det flotteste rittet jeg har sykla. Jeg liker meg godt på høyfjellsstiene med den fine utsikten. Det har forresten blitt mye bedre nå etter at de forandra slutten. For det var fælt å komme opp fra bekken der når jeg var så sliten at jeg ikke visst hvor jeg var en gang. Jeg er så klønete i terrenget, skjønner du. I rundbane går jeg på snørra støtt. Når du venter med å begynne å kjøre teknisk når du er 40 er det grenser for hvor bra det kan gå. På landeveien kan kan jeg godt finne på å slenge med på Jotunheimen rundt også.
- Hvordan kom du inn i organisasjonslivet? - Jeg ble med i Sarpsborg Sykkelklubb, og har vært leder der siden 2001. Valgt inn i forbundsstyret styremedlem, medlem av terrengkomiteen. Jeg er vant til å uttale meg, og i organisasjonslivet sier folk rundt at du må gjøre noe sjøl hvis det skal bli gjort. Så her er jeg.
Les også: Siste nytt om landeveissykling
