Fredagsintervjuet: Martin Bratland

Martin Bratland og Kristian Torgersen på Team Etto Høydahl startet rittsesongen med en god gjennomkjøring i Cape Epic.

Sist oppdatert: 3. april 2009 kl 19.16
KLAR IGJEN: Martin kjører gjerne Cape Epic en tredje gang. Foto: teamhoydahl.com
KLAR IGJEN: Martin kjører gjerne Cape Epic en tredje gang. Foto: teamhoydahl.com
Lesetid: 5 minutter

Vi tok en prat med lagkaptein på "Show Courage", Martin Bratland.

I tillegg til prologen har Cape Epic i Sør-Afrika 7 etapper, hvor den korteste var på tre timer, og den lengste på fem. Team Etto Høydahls førstelag endte sammenlagt på 12. plass, 8 minutter etter muntrasjonsråd nummer 1, Jose Hermida, som syklet med Moritz Milatz på Multivan Meridas 2. lag.- Det var rått i år fordi mange brukte løpet som oppkjøring til verdenscupåpninga, som er i Sør-Afrika. Vi kjørte stadig med noen av de beste rytterne i verden. På noen av etappene slapp de forskjellige seg tilbake. Det er underholdende når man kjører sammen med Hermida, for kjeften hans går i ett til han omtrent begynner å hyperventilere. Med den gode 7. plassen på nest siste etappe slo vi mange gode lag, blant annet Flückiger-gutta som vant siste etappe, sier Martin.

Team Etto Høydahl kom ned til Sør-Afrika tre dager før rittet starta, og kunne venne seg til varmen. De var heldige med været, ettersom det noen dager i forveien hadde vært 40 grader og kraftig vind. Da Cape Epic gikk, lå temperaturene på 20-30 grader. Kristian og Martin har kjørt dette etapperittet før, og hadde gjort seg noen verdifulle erfaringer:- Vi var flinkere til å kjøre vårt eget opplegg, og ikke kjøre etter rygger bare fordi det var mulig. Det var også en tendens til at vi plukka mange plasseringer mot slutten av etappene. Vi tok dag for dag, starta pent for å kjenne på kroppen, og diskuterte underveis. Dette var jo vår første konkurranse for sesongen, så vi visste jo at vi ikke hadde rittfarta inne, sier han

- Opplegget var litt annerledes i år. Flere etapper hadde start og mål samme sted, sånn at vi fikk to netter på hvert sted og mindre stress på den måten. Starten på etappene ga mye mer spredning i feltet enn sist. Da var det gjerne flate og støvete veier, som ga en del farlig kjøring i blinde bakover i feltet. I tillegg var etappene i år noe kortere, sånn at du slapp den siste halvtimen hvor du bare sitter og lurer på hvorfor i h... du driver med dette, sier Bratland.

Laget var heldig, og slapp unna med noen få tekniske utfordringer.- Jeg hadde en dag hvor jeg punkterte fem ganger. Når du må inn med slange er det litt kjørt, fordi det er små mye torner og skarp stein. Det er guffe som gjelder. På siste etappe tryna jeg i sanda etter noen kilometer, og da knakk styret ved bremsehendelen. Så jeg var ikke så veldig tøff i utforkjøringene da, forteller han.

Blant utøverne var det en gemyttlig tone før og etter ritt, noe helt annet en i verdenscupen.- Det er en veldig avslappa stemning. Alle er vel forlikte og enige om at alle skal ha de samme mulighetene til komme igjennom på sin måte. Det ble litt murring da Sauser og Stander bare fikk 15 minutter tillegg for å ha brutt regler som egentlig skal føre til disking. Etter hvert ble det til en times tillegg. Sauser hadde punktert et par ganger, så vi var foran dem. Da de passerte oss i en ganske røff utforbakke i en forferdelig fart, tenkte jeg bare at den psykokjøringa der kan aldri gå bra. Og riktig nok, da vi kom til bunnen sto de der, med et hjul i vinkel.

Selv om dagene og etappene flyter i hverandre etter et sånt ritt, er det et minne som står sterkt: - Det beste minnet er helt klart nest siste etappe. Det var teknisk, kupert og artig singletrack, og vi følte oss veldig bra. I en bakke ble vi enige om å kjøre, stakk fra gruppa vi kjørte med og fikk parkert de skikkelig. Videre mot mål gikk løypa i opparbeidet singletrack med skikkelig flyt i et område som heter Lebanon.

Skal du kjøre Cape Epic igjen neste år?- Ja, jeg gjør gjerne det hvis sesongopplegget er tilpassa sånn som det er i år. Det er verdens beste treningssamling, en helt genial sesongoppkjøring.

Hva er hovedmålene for sesongen?- Når jeg ser på løypa for NM i maraton, så passer den meg veldig godt. Så jeg må vel nevne den. Ellers er Maraton-VM også et stort mål for sesongen. Ellers ser jeg veldig fram til Terrengstyrken. Jeg har virkelig trua på at de får til et veldig bra opplegg i år.

Du har jo pallplass å forsvare i Terrengsykkelrittet, skal du kjøre i år også? Hvordan liker du løypa?- Jeg skal absolutt kjøre i år også. Løypa er helt rå. Det blir kanskje litt mye løping hvis det blir bløtt, men det må man tåle for å få et ritt med så mye sti.

Her er mer om Cape EpicSe filmer fra årets utgave.

 

Bloggen til Team Etto Høydahl her.

Se artikkel fra fjorårets innsats her på Terrengsykkel.no

Resultatenelive her.

Se oversikt over etappene her.

Publisert 3. april 2009 kl 00.00
Sist oppdatert 3. april 2009 kl 19.16
 

Relaterte artikler

 

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Knut Andreas Lone, Sigurd Ekeli Grimsby

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen