Marianne Lambine (43) har vunnet maratoncupen sammenlagt før det siste rittet.
Gratulerer med seieren cupen. - Takk. Norgescupen var mitt mål denne sesongen, så da er det artig å lykkes. Jeg ble dessverre skadet og kunne ikke stille på Terrengsykkelrittet og Farrisrunden, men nå gikk det jo bra likevel. Men når det er sagt så er det jo ikke så veldig mange jenter som deltar på mange av rittene, og det er jo litt synd. Konkurransen om sammenlagtseieren burde vært større, sier Lambine.
Sykler du Drammensrittet selv om sammenlagtseieren er din? Kommer du til å gi full gass? - Jeg sykler Drammensrittet i morgen - og skal selvfølgelig gi det jeg har. Jeg synes Drammensrittet er et av de morsomste rittene i cupen - så jeg gleder meg veldig, sier hun.
Du kom på 4. plass i NM, hvordan var rittet for deg? - Jeg er treg i starten, og fire jenter dro i fra oppover bakkene sammen gutta. Men forunderlig nok klarte jeg å hente inn jentene etter cirka 2-3 mil. Jeg kjørte sammen med de et stykke, men så ble jeg hektet av i den enormt lange monsterbakken. Da syklet jeg resten alene og var vel egentlig godt fornøyd, selv om det alltid er kjedelig å måtte slippe. Men jentene på pallen i NM var sterkere enn meg, så sånn sett var det helt greit, sier Marianne.
Hvordan kom du på at du skulle begynne å sykle terreng, og i tillegg ritt. - I 2006 begynte jeg å sykle på en gammel jernhest. Jeg hadde kneproblemer og hadde egentlig ikke trua på at det kunne fungere med sykling. Men knærne tålte tråkkinga fint, og det så gøy ut når det kom grupper med syklister dundrende på grusveiene i marka. Så jeg søkte på nettet etter en klubb i nærheten, og året etter begynte jeg å trene med BOC, sier Marianne Lambine.
Læringskurven i terrenget har vært bratt, og pushing av grenser har blitt premiert med souvenirer i form av dype sår som har krevd reparasjon med nål og tråd. - Jeg hadde jo aldri sykla i terrenget før. Jeg stilte i min første konkurranse juni 2007, og fikk vel nærmest litt sjokk. Men samtidig også blod på tann. Dette var gøy. Det har jo blitt mange smell og stup av sykkelen på veien. Men det går bedre og bedre i terrenget, og i år har jeg faktisk syklet mange ritt uten å tryne. Ikke at det er noe mål i seg selv. For å bli bedre i terrenget så tror jeg faktisk det er nødvendig å ha et og annet uhell en gang i blant, da tør man å satse. Men selvfølgelig, en skal være litt forsiktig også, det er veldig fort gjort å slå seg skikkelig. Det vet jeg da litt om, sier hun.
Hvilke ritt liker du best? - Jeg synes nå rittene med mye terreng er de desidert morsomste: Vestmarkrittet, Drammensrittet, Terrengsykkelrittet og Bukkerittet. Her får jeg utfordringer og det er variert, spennende og noe nytt bak hver eneste sving. Jeg har fortsatt utrolig mye å lære, og det er noe av det som er mest motiverende. Men jeg skulle ha hatt en personlig læremester - blir mye trening alene på grunn av en hektisk hverdag. Så ritt som Grenserittet, Raumerrittet og Birken synes jeg fort blir litt kjedelige - for det blir stort sett grusveitråkking uten særlig variasjon. Liker variasjonen i terrenget og de utfordringene det gir meg :-)
Hun har ingen planer om å forsvare sine to klasseseire i Birken på to forsøk. - Da jeg fikk femteplass totalt det første året tenkte jeg "jøss, er det ikke flere med?". På forhånd hadde jeg trodd at nivået var høyere. Jeg er ikke påmeldt i år. Det er artig med mye folk og bra opplegg, så det måtte ha blitt av den grunn at jeg stilte. Selve rittet synes jeg er gørr kjedelig, sier hun.
Har du noen planer om å sykle rundbane? - Jeg prøver å få med meg de Nissancup-rittene jeg kan, men har ikke deltatt i rundbane. Føler vel at jeg må ta ett skritt i gangen, og Nissancup pluss de maratonrittene med mye terreng har faktisk vært mer enn utfordrende nok foreløpig. Det må ikke bli FOR vanskelig - da er det ikke gøy. Merker at jeg trenger god restitusjon etter et maratonritt, så rundbane i tillegg hadde blitt for mye. Det jeg trenger å trene på er å få høyere tempo i starten av maratonrittene. I norgescupen starter vi jentene sammen Menn Elite, og her blir jeg fort liggende alene da det fort blir litt sprik i jentegruppa. For meg tar det litt tid å få dieselmotoren i gang, og det å sykle mye alene i maratonrittene er litt stusselig.
Hva er det du liker med rittsykling? - Selvfølgelig er det veldig gøy og motiverende med en god plassering i et ritt, men til sjuende og sist så er det opplevelsen, mestringen og følelsen totalt sett som er det viktigste. Følelsen av at en hadde overskudd og mestret de tekniske utfordringene på en god måte. For meg er det viktigste å ha det gøy underveis. I hverdagen med full jobb og to ungdommer i huset, bruker jeg mye av fritiden min til trening, og da er det viktig at man liker det man holder på med slik at motivasjonen opprettholdes, sier hun.
Hva er hemmeligheten bak så mange voksne damer, som sykler så hardt som det du og Camilla Hott, Gjertrud Bø, Gunn Hilleren og Tone Kristin Larsen gjør? - Jeg vet ikke, for min egen del har jeg et godt grunnlag fra jeg spilte håndball og basket i ungdommen. Jeg jobber i Forsvaret, og gjenom skoler og opplegg ellers har det medført at jeg har holdt meg i form.
Har du vurdert Terrengstyrken eller lignende? - 6-dagers har foreløpig ikke fristet så veldig. Vet ikke hvorfor, men har vel konsentrert meg om andre ritt. Jeg liker å prøve nye ritt, så i år syklet jeg Hulderrittet, Bukkerittet, Molde Challenge, Sandefjordrittet og Å i Heiane for første gang. Neste sesong får jeg vel se om det er andre spennde ritt som jeg kan teste ut.
Hva slags sykkel har du? - Marvil Bull 1 fra BOC-sponsoren Bull Ski og kajakk.
Skrur du selv? - Nei, jeg driver og lærer. Dekk og kjede i ritt går greit, men jeg gjør ikke så mye mer enn det.
Har du noe mål for neste år? - Har ikke satt noe spesielt mål eller tenkt særlig på det. Målet i år var norgescupen. Når det er så få som satser på alle rittene er jeg litt usikker på hva jeg gjør. Jeg er en litt rastløs person. Vil gjerne prøve noe nytt. Kanskje spesielt når det gjelder trening. Jeg har ikke peiling på makspuls og soner og sånt, og sykler på fri glede. Jeg fikk meg sånn pulsklokke etter jul, men har ikke begynt å bruke den ennå. Sånt noe er egentlig ganske morsomt, så jeg må sette meg inn i det etter hvert. Det ser gøy ut med sånn utforsykling også. Kanskje jeg skulle prøvd det?
Foto: Frank Solberg Bergodal.no sykkelferie
