FotoHelg #9
Det er så uendelig mange ting jeg elsker med syklingen. Jeg kunne sikkert skrevet en bok om det.
Det skal jeg ikke.
Men jeg kan si litt om gleden ved å oppdage en ny sti.
Sommeren 2011 ble jeg spurt om å gjøre bildene til "Redaksjonens favoritter", en artikkel hvor redaksjonsmedlemmene skulle få presentere sine favorittområder å sykle i på hjemmebane.
Selvfølgelig, var min respons til det. Vel hjemme i Trondheim, hadde jeg minnekortene fulle av fine bilder, og minnebanken stappfull av gode minner.Brunkollen i Henrik Alpers´ bakgård pekte seg særlig ut. Etter å ha slitt oss innover i marka og gradvis plukket våre høydemeter oppover, smakte en kanelbolle på Brunkollen skikkelig godt. Jeg hadde fått høre fra de andre i turfølget at "herfra bærer det nedover" og gledet meg skikkelig, uten egentlig å vite hva jeg gledet meg til.
Om det er noe jeg angrer på ved den turen, så er det at jeg ikke fikk kjøre hele stien i en sammenhengende runde, på grunn av all fotograferingen.
Å henge på de lokalkjente nedover steinrøysene og flytstiene som ble slengt i mot meg, ga en skrekkblandet fryd så sterk at det ble kanalisert i form av hyling og vræling fra min side.
Det var røtter, det var stein, det var jord, det var trær, det var klopper, og ingenting var kjent. Alt var bare nye, hyggelige bekjentskaper til et terreng som ga meg en ny gave for hver sving som kom.
Skal vi sykle Brunkollen til sommeren, Henrik Alpers?
GOD HELG!
Kamerainfo:
Canon 1Dmk4Canon EF 85mm f1.2 L USM ISO 400, 1/400, f2.8
