Tidenes første formelle europamesterskap i strandsykling ble arrangert på stranda mellom Haag og Katwijk i Nederland på søndag ettermiddag. Deltakerne syklet den 27km lange runden to ganger, totalt 54 kilometer.
– Det gikk for så vidt greit, men beina var så som så. Sånn er desemberformen, sier Mehl, som ble nummer 25 i eliteklassen.
Nederlenderen Jasper Ockeloen ble europamester i et felt som var dominert av hans landsmenn.
Mehl melder om både uvant og krevende konkurranseformat.
– Det var beinhardt, og full pupp fra start, og det var veldig vrient i løssanden. Så sleit fælt ved vending og rundepassering da vi måtte opp fra sjøkanten og i løssanden.
Når vi først kjørte nede ved sjøkanten gikk det forholdsvis greit. Selv om det var et blodslit for å tette luker som oppstod ved løssanden osv.
Forholdene var imidlertid omtrent optimale for strandsykling med 8 plussgrader, skiftende skydekke og sønnavind på relativt beskjedne 5 meter per sekund.
Saken fortsetter under
Fire norske på start
I tillegg Mehl, stilte også Jonas Nermoen og brødrene Olav og Tormod Ulven, som også fikk en spennende introduksjon til disiplinen.
– Å sykle på stranda er vanskelig innimellom. De faste og halvfaste områdene er greie. Der gjelder det bare å dra beina rundt på et tungt gir. Der det er løst, er det sporvalg som er alfa og omega. Jeg kunne vel truffet bedre, og med mer erfaring kunne kanskje de to rundene gått en del minutter raskere, sier Nermoen, som ble nummer 63 totalt.
Frankenstein-disiplin
Strandsykling kombinerer elementer, strategi og taktikk fra andre disipliner, og kjøres i felt.
– Feltet for elite var ganske stort. På sanda havner man fort i en gruppe, så man prøver å holde rulla i gang. Plutselig er det over på litt løst underlag og man må løpe litt og ting sprekker opp. I tillegg er vinden en faktor som gjør at gruppa uansett samles i motvinden. Det var uvant å mate på den måten. Det ligna en del på Lillehammer-Oslo faktisk, bare at ingen kjører for å hjelpe deg, forklarer Nermoen.
Mehl er enig i at øvelsen er unik.
– Dette kan egentlig ikke sammenlignes med noe jeg har gjort før, selv om at det inneholder på en del fra andre grener. Å kjøre ned fra sandvoller blir litt likt som fatbike i løssnø. Løping i sanda blir som på kross, strandbanking som terrengmaraton på grus, bare at det her var med mye innslag av sølepytter med "elver" og bytting av sporvalg for å heletiden finne beste linje og sporvalg, sier han.
Begge stiller gjerne igjen neste år om sjansen byr seg.
Saken fortsetter under
Jonas Nermoen og Tormod Ulven under EM i strandsykling i Haag, Nederland. Foto: Wubbo Boiten
Nermoen la også merke til at disiplinen har en hard kjerne av ryttere som spesialiserer seg på strandsykling.
– Det er ganske mange som gjør dette seriøst. De er strandsyklister. Men det er også mange som gjør det et supplement til terrengsykling eller landevei.
Tormod Ulven ble nummer 62, mens Olav Ulven var uheldig og pungterte.
Frankenstein-sykkel
En del kjører på spesialbygde strandracere. Nermoen kjørte på en vanlig 29er terrengsykkel som han hadde satt opp spesifikt for strandsykkelmesterskapet.
– Jeg kjørte med stiv gaffel, snudde stemmet helt nede på top-capen, og lånte et par supre hjul av Wubbo (Boiten) til mesterskapet. De kjørte vi på Schwalbe Big One, som er brede dekk nesten uten mønster og lufttrykk på cirka 15 psi. Det var bra, sier Nermoen.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti
Klatring: Slik velger du klatresko
Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre
Fri Flyt: Test av allsidige topptursekker
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
Olav Ulven var uheldig og punkterte. Foto: Wubbo Boiten
