Jeg var tilstede i Hafjell da Midia kræsjet. Fortsatt kan jeg føle ubehag når jeg hører helikoptre. Jeg kan ikke si at jeg kjente Midia godt, men etter å ha jobbet 3 uker i sykkelparken i sommer hadde jeg lært ham å kjenne som en positiv og hyggelig gutt. Litt tøff i trynet slik 16åringer ofte er, men først og fremst en ivrig syklist og en god kompis for de andre kidsa i Hafjell.
Vi kan analysere og diskutere i det uendelige rundt årsaken til kræsjet. Hvorfor hadde han så mye fart over hoppet? Var han for sliten på slutten av dagen? Var det en feilberegning, overmot, eller ganske enkelt uoppmerksomhet? Uansett årsak vil jeg påstå følgende: Det kunne skjedd hvem som helst av oss! Selvfølgelig er det ikke alle her på forumet som bruker sykkelen til å dundre ned alpinanlegg, men bratte partier i Nordmarkas blåløyper kan være skumle nok. For ikke å snakke om muligheten for å skli ut i 50 km/t på en grusvei når konkurranseinstinktet har tatt overhånd, og ønsket om å ta seg til Lillehammer fra Rena litt fortere enn kollegaen er blitt for sterkt.
Som de fleste av dere vel har lest i en tidligere nyhetsartikkel her her, har foreldrene til Midia med hjelp fra gode venner opprettet et fond for å samle inn penger til å utrede alternative behandlingsmetoder. Rett nok har vi gratis helsehjelp her i Norge, og Midia får topp behandling på Lillehammer Sykehus, men ved slike skader vil det for det offentlige alltid være en avveining i forhold til hvor dyr behandlingen er, og hvor stor sjansen er for bedring. Foreldrene til et skadet eller sykt barn vil derimot neppe foreta slike avveininger: Finnes det selv den minste sjanse for å bringe barnet tilbake til livet, vil kostnaden være uten betydning. Jeg ønsker ikke å starte noen debatt rundt etikken i dette. Hver enkelt av dere får avgjøre for dere selv hvorvidt dere finner det nødvendig eller bra at kvalifisert helsepersonell treffer avgjørelsene framfor følelsesmessig involverte foreldre. Saken er at for min egen del kjenner jeg et behov for å tro. Jeg trenger å kunne håpe på at Midia vil våkne igjen. Jeg har derfor et ønske om å bidra til Midias fond på en meningsfylt og forhåpentligvis effektiv måte.
Mitt forslag er følgende: Det selges mye sykler og utstyr her på forumet, og hvis de av selgerne som ønsker å støtte Midias fond donerer en prosentandel av salgssummen til fondet, vil dette kunne representere en jevn strøm av penger inn. Som jeg skriver ovenfor, vil det selvfølgelig være opptil den enkelte å avgjøre hvorvidt han eller hun ønsker å bidra til fondet: Ingen skal behøve å måtte rettferdiggjøre eller forklare hvorvidt de ønsker å bidra eller ikke. Vi har alle våre grunner til å handle som vi gjør, og det må respekteres! Likeledes vil det være opptil hver enkelt bidragsyter hvor stor prosentandel hun/ han ønsker å donere. Rent praktisk tenker jeg at dette kan gjøres som følger: De som ønsker å bidra skriver dette i sin salgsannonse, og presiserer hvor stor del av salgssummen som går til fondet. Kjøper overfører som vanlig hele kjøpesummen til selger, som så overfører det avtalte bidrag til fondet på konto 5082 06 81492. Enten man nå bruker nettbank eller vanlig giro, kan selger skrive ”Fra salg på terrengsykkel.no” i meldingsfeltet for overføringen. På den måten vet de som administrerer fondet hvor pengene kommer fra.
Jeg håper dette synes meningsfylt, og at det er mange som ønsker å bidra. Jeg vil oppfordre til nøkternhet og saklighet, og understreker igjen at det siste jeg ønsker er en etikkdebatt. Mitt håp er at dette kan gjøres så enkelt som at de som ønsker og har anledning til å bidra gjør som skissert ovenfor, mens de som av ulike grunner ikke bidrar, bare følger vanlig prosedyre ved kjøp og salg på forumet. Vanskeligere behøver det ikke å være.
Sykkelhilsen fra
Emil Aamli Carlson
