Rachel Atherton var bare en skygge av selv under verdenscupåpningen i Sør Afrika for tre uker siden. I helgen hadde virusinfeksjonen roet seg og fargen var tilbake i kinnene til den britiske megastjernen.
Se hele konkurransen på Red Bull-TV
Lillesøster Rachel har hatt sin fair share med motgang i en allerede spekket karriere og var ikke klar for å la sykdom ta fra henne initiativet i verdenscupen.
Frisk og rask og med et ønske om å ta tilbake tronen som verdens beste kvinnelige utforsyklist tok Rachel for seg gjørma i regnskogen i Cairns som om det at det var glatt bare sitter i hodet. Rachel syklet løypa nesten som om den var tørr og mestret de vanskelige forholdene mye bedre enn alle de andre konkurrentene. Hennes run gjennom den krevende løypa var nesten 12 sekunder raskere enn andrekvinnen Manon Carpenter, som vant det første rittet i Sør-Afrika.
Hele løypa var preget av såpeglatt gjørme og meriterte syklister som amerikanske Jill Kintner sleit fælt med å komme seg ned i en del. Selv hjemmefavoritten Tracey Hannah så ut til å være på bortebane sammenlignet med Athertons råe gjennomføring. Både steinrøysa høyt oppe i løypa, og passasjen Alien Trees omtrent midtveis felte mange på vei nedover.
Franske Emmeline Ragot så lenge ut til å ha løst koden, men gikk realt på trynet i steinrøysa som hun tilsynelatende hadde veldig god flyt inn i.
Vinneren i Sør Afrika, Manon Carpenter syklet bra, men sklei ut i en sving før den seige avslutningen. Atherton kjørte et solid run uten store feil og var overlegen i mål. I fjor vant hun fire av seks verdenscupritt. Ingen vil bli overrasket om hun vinner resten av året sesongs ritt også. Bare sykdom og skader ser ut til å kunne stoppe Rachel Atherton for tiden.
– Jeg ønsket ikke å tryne foran alle tilskuerne her, sa Rachel som tross litt safe-ing nedover Alien Tree-passasjen var raskere enn alle de andre jentene, med god margin. Atherton og Carpenter ligger nå likt i verdenscupen sammenlagt etter to ritt.
Solid storebror
I herrefinalen i utfor var det utrolig lite forutsigbart. Forholdene var minst like vanskelige som for jentene, men likevel ganske annerledes enn i den enda våtere kvaliken. Med så mange gode i toppen av internasjonal utforsykling for tiden er det nesten umulig å spå hvem som vil kjempe om pallplasseringene.
Danny Hart og Sam Hill er begge kjent for sine legendariske run i nærmest umulige forhold og det var knyttet stor spenning til om vi igjen skulle bli vitner til en konkurranse som ville skape historie slik Sam Hill og Danny Harts Champery-konkurranser hadde gjort tidligere.
Fjorårets verdenscupsvinner Steve Smith var heller ikke i Cairns tilbake fra skaden han fikk i vinter. Verdenscupvinneren fra 2012 og 2011, Aaron Gwin hadde derimot tatt årets sesong i hornene og vant verdenscupstarten i Sør-Afrika. Ville Gwin være i stand til å fortsette den fabelaktige sesongstarten?
Det var New Zealandske Sam Blenkingsop som satt den raskeste tiden under kvaliken. Igjen kom det til å bli en tett kamp mellom flere australiere, new zealandere, franskmenn, briter og et par sør-afrikanere og amerikanere.
Ikke bare var det glatt som et baderomsgulv i løypa, løypa inneholdt også en lang, sugende avslutning der tråkking ville avgjøre topplasseringene. Klikkpedaler ville klart vært en fordel på slutten, men de fleste valgte likevel å sykle med flate pedaler for å kunne bruke beina mer aktivt i gjørma.
Gee Atherton måtte låne noen flat-pedal-sko av en lokal fan, da han selv ikke hadde med rett fotøy.
En annen publikummer valgte å gi gass da han skulle sykle sykkelen til Adam Brayton ned til målområdet. Brayton tryna kraftig, brakk beinet og måtte hentes ut av løypa. Tilskueren som tok sykkelen ut i løypa gikk selv på trynet og måtte også han hentes ut av løypa med nakkekrage.
Vår eneste norske deltager, Isak Leivsson holdt plasseringen sin fra kvaliken i den krevende finalen. 33. plass i mål for vestlendingen er igjen en god plassering i hans første sesong som fulltidsproff på det internasjonale Norco-laget. Leivsson har kommet godt i gang med årets sesong og det blir spennende å se om han kan klatre på listene når verdenscupen kommer til Nord-Europe i neste runde.
Sam Hill var den første av favorittene som virkelig viste hvor fort det kan gå ned den gjørmete løypa. Hill tok ledelsen med over tre sekunder ned til den råsterke colombianeren Marcelo Gutierrez Villegas. Rett etter fulgte Mick Hannah, men Sik Mik hadde ikke sjans. Han måtte nedpå underveis og måtte ta til takke med en skuffende 14. plass til slutt.
Gjørmekongen Danny Hart var heller ikke i stand til å holde seg på hjula hele veien. Hart endte opp på 21. plass, langt bak forventningene.
Josh Bryceland var den neste til å sette en ny standard. Nesten tre sekunder raskere tid enn Sam Hill gjorde at Bryceland kom til å bli sittende på leder-tronen en lang stund og med hjertet i halsen hver gang noen kom ned løypa. Bryceland håpet på sin første verdenscupseier i neste års VM-løype.
Dobbel dose Steve Peat
Steve Peat var en av to deltagere (Australske Sean McCarrol var den andre) som også syklet VM-rittet her i 1996. Han fikk denne gangen muligheten til å sykle to finale-run, da han ble avbrutt i første forsøk på grunn av tilskueren som hadde falt i løypa. For Peaty var det bare bra da han syklet dårlig i steinrøysa på første forsøk. Til slutt holdt det til en imponerende sjuende plass. 18 år etter at han tok 15. plass i VM 1996.
Det franske vidunderbarnet Loic Bruni syklet fortere enn alle de første tre minuttene, men så var det slutt. På trynet og ned på 17. plass til slutt.
Amerikanske Neko Mulally var neste mann ut. Han ledet også på toppen, men gikk ned på samme sted som Bruni. Det skulle likevel holde til en topp plassering for Mulally. Han var raskt oppe og holdt farten mot mål og en andreplass, før de beste fra kvaliken skulle utfor.
Atherton var nestemann i løypa han hadde sagt han ikke likte. Atherton syklet fortere og fortere nedover løypa. I mål var han over fire sekunder foran Josh Bryceland. Et kjemperun av Gee Atherton.
Fem gjenstod på toppen. Blant dem verdensmester Greg Minnaar og verdenscuplederen Aaron Gwin.
Minnaar kom for sent til mål, men sikret tre Santa Cruz-syklister med 26-tommers hjul blant de 10 beste. (Bryceland 2. Peaty 7.).
Aaron Gwin tapte alt for mye tid på toppen og klarte ikke bedre enn 4. i mål. Blenkinsop gjenstod på toppen. New zealanderen sleit hele veien ned og klarte ikke å ta sin første verdenscupseier tross den suverene kvaliken. I mål kopierte han plasseringen fra Sør-Afrika, sjetteplass.
Seieren var Gee Athertons og han kunne dele den med lillesøster Rachel, akkurat som han gjorde det i de første verdenscuprittene forrige sesong. Aaron Gwin beholder ledelsen i verdenscupen, men nå er Gee på gang igjen.
– I en konkurranse som dette er det ingen som vet utfallet. Jeg er glad for å vinne denne og ser nå frem mot neste runde i Fort William, sa Gee etter sin åttende verdenscupseier.
Se video fra praten etter konkurransen her:
