– Dirt er ikke dødt

Verdenscupen i slopestyle MTB består av 50-60 konkurranser per sesong, på fire forskjellige nivåer: bronse, sølv, gull og diamond. Sistnevnte, som også kalles FMB World Championships, er det bare fire-fem av i året, og man må kvalifisere seg for å få delta. De seks beste utøverne fra Crankworx FMBA SWA sammenlagt er prekvalifisert for diamond-eventene. Videre kan de seks beste utøverne på FMB world rankingen de siste seks ukene og tidligere vinnere av Red Bull Joyride-konkurranser delta. I tillegg deles det også ut to wild cards til deltakere fra konkurranser på gull-nivå. 

– Vi føler at vi gjør mye av de samme triksene som de beste i verden, og at vi greier å lande dem bra. Men forskjellen er at du må greie å prestere mange av dem etter hverandre på en lang bane og på hopp som er mye større enn noe av det vi trener på, sier Sørby. 

Cash roll, can-can, barspin, backflip, frontflip, superman, tail whip, 360, x-up, og tuck no-hander er noen av de mest kjente triksene i grenen.  

Saken fortsetter under

DIRTLANDSLAGET from Sindre Harbak on Vimeo.

Miljøet tørket inn
Harbak og Sørby tror mangel på forbilder og treningsmuligheter er hovedgrunnene til at miljøet i Norge har tørket inn. 

– Adrian Tell er den fra Norge som gjør det best internasjonalt, og vi sykler mye med han. Men da jeg var liten var det mange flere som drev med det, også lokalt. Det har blitt borte. Det har ikke vært noen steder for oss å sykle de siste 15 årene, og få forbilder eller pådrivere for sporten. Trond G. Hansen og Niels Windfeldt gjorde det veldig bra da sporten var helt i oppstarten, men de har gitt seg med konkurranser og det har skjedd en enorm utvikling i dirt fra de holdt på og til i dag, sier Harbak.

Saken fortsetter under

Morsomst å hoppe
Harbak kom til slopestyle med bakgrunn fra utfor, mens Sørby konkurrerte i BMX i mange år. Begge tiltrekkes mer av det å mestre triks enn å sykle fortest mulig.  

– Jeg syklet mye utfor og var med i Norgescupen i flere år, men jeg merket at jeg ikke koste meg noe særlig med å konkurrere i utfor. Det var morsommere å hoppe og gjøre triks, sier Harbak, som holder til i Hakadal. 

Sørby opplevde mye av det samme da han drev med BMX. 

– Vi var en gjeng der jeg bor som likte å sykle og hoppe og gjøre triks, og som bygget steder der vi kunne holde på. Da ble det morsommere å drive med dirt enn å sykle BMX, sier han. 

Saken fortsetter under

Savner anlegg og treningstilbud
– Hafjell hadde en veldig fin spot for noen år tilbake, som dessverre har blitt revet. Ellers har Trondheim en spot som er offentlig bygd, og i Vågå ligger det en park som er satt i gang av Andre Villa. Ellers er det lite annet enn det folk har bygget selv, oss inkludert, sier Sørby, og sikter til et egenkonstruert anlegg i nærheten av Varingskollen. 

Der har Hakadal IL og kommunen lagt til rette for dirt-rytterne med økonomisk tilskudd til bygging og tilgang til arealer. Foreløpig består anlegget av en hopplinje med tre store hopp og en linje med to mindre hopp, men dette skal utvides neste år. 

– Vi er glade for å ha et område å bygge på, og håper å utvide det slik at vi kan fortsette å trene og utvikle oss der. Det håper vi også vil bidra til å trekke flere til sporten, sier Harbak. 

På vinterstid er det verre. Men de trener et par ganger i uka i Nøstedhallen, som er Norges eneste innendørs anlegg. 

– Skateparken i Drammen er ikke bygget for sykling, og er ikke optimalt for oss. Det er bare små hopp, og ikke noe som vi kan utvikle oss videre på. Men det er klart, vi kan jo trene og terpe på småting og tekniske elementer, sier Harbak. 

Les også: Her kan folk komme og prøve ting de har sett på YouTube 

Saken fortsetter under

Ønsker seg flere
På sikt håper de at Norge kan få et organisert treningstilbud og innendørs fasiliteter. Det tror de ville gjort en stor forskjell for grenen. Selv reiser til de Sverige for å trene innendørs annenhver helg hele vinterhalvåret. 

– Det finnes ikke noe organisert tilbud for dirt i Norge. Her foregår alt på eget initiativ, og de er få offentlige anlegg. Det meste er slikt som folk har bygget for seg selv, forklarer Sørby. 

I Sverige er situasjonen på anlegg- og treningssiden helt annerledes, og det merkes på både nivået og rekrutteringen der, sier Sørby og Harbak.  

– I Sverige har de mange parker som er bygget for sykling og dirt, og de har stor suksess med det. De brukes av både proffer og nybegynnere, og det skaper miljø. Det er også en skole i Sverige som tilbyr dirt som en egen linje. Sverige er også ett av de landene som har flest flinke dirt-syklister i verden, inkludert Emil Johansson som er ranket nummer tre i verden. Nå håper vi at vi kan bidra til mer rekruttering ved å sette litt fokus på grenen, sier de.