Deltagerne i Ultrabirken kom sporadisk i mål blant deltagerne i Fredagsbirken. Det var dog ikke vanskelig å skille dem fra hverandre, de vanlige birkebeinerne var gullende rene, mens syklistene fra rittets lengste distanse minnet mer om soldater fra repøvelse.
Kranglete utstyr i teten
Tor Halvor Bjørnstad ble den soleklare vinneren, men det var ikke uten dramatikk underveis. Den rutinerte Team Proteinfabrikken/ ABAX-rytteren punkterte midtveis, noe som gav Johannes Reiten et godt forsprang. Det hele skulle midlertid snu for godt da Reiten knakk setet. Reiten kom seg videre, etter å ha surret sammen en ny seteanordning på skikkelig Reodor Felgenvis. Skuffelsen i mål var til å ta og føle på, og i fortvilelsens øyeblikk avviste han i første omgang intervjueren fra arrangøren.
– Dette hadde jeg vunnet sa han lavmælt til seg selv med hendene foran ansiktet.
Bjørnstad omtalte Reiten som sterk etter rittet, men det er ikke godt å si hvordan det hadde endt, den beskjedne Bjørnstad pleier sjelden å skryte for mye av seg selv.
Feil vektklasse
– De to i teten er i en litt annen vektklasse enn meg, så når gjørma kom sank jeg nedi mens de fløt oppå.
Bjørn Ivar Ekberg fra Oslo Sportslager kjørte det han kunne, men ble veid og funnet for tung for pallen. Han var allikevel kjempefornøyd med plasseringen, og var den første av gjørmefjesene vi så som strålte over mål.
Ansiktet til Geir Lien var relativt likt Ekbergs, mens humøret var hakket mer sedat. Geir Lien er nok bedre på flatene enn på krevende stier, men det var en stygg punktering som sørget for at Lien ikke endte lenger opp på resultatlistene. Dekket hans var regelrett i ferd med å revne, men rutine og kreativ lapping tok han til mål. Han kommenterte også at kroppen strengt tatt kunne vært bedre, og var i målområdet mer opptatt av hvordan det gikk med kona enn sin egen prestasjon.
Skjeggete Aslak Mørstad hang med teten til Skramstad, men hadde noen uhell underveis, i tillegg til å komme over skadede klubbkamerater. Han trillet til mål, uten å legge for mye i selve konkurransen. Den tidligere 71 grader Nord-deltageren har etter karrieren på Sport1 Hasle startet for seg selv, og driver i tillegg til salg av sykler også med kursing i teknisk sykling. Aslak fortalte at satsingen på egen bedrift går så det suser, og siden rittet gikk litt i vasken kunne han heller drive markedsføring for egen bedrift.
– Jeg solgte vel et par kurs underveis, fortalte han etter målgang.
Kvinnekamp
Herrene var i klart overtall hva gjaldt deltagelse, men tetkampen i kvinneklassen var også spennende. Tone Kristin Larsen og deltager i Terrengsykkels treningspanel Kristin Aamodt kjempet lenge en hard kamp, hvor Tone Kristin til slutt ble den sterkeste.
– Det er fortsett motoren som betyr mest! sier hun tydelig, men hun la mye vekt på valget av sykkel.
Hun kjørte for anledningen på en 29’er, noe hun mente var et godt valg til Ultrabirken. I mål sto hun sammen med mannlige klubbkamerater i Rye og pratet, hvor hjulstørrelse var hovedtema.
Kristin Aamodt kom i mål ikke lenge etter, på en konvensjonell fulldemper som til daglig brukes av Linda Larsen. Kristin har i treningspanelet fått tett oppfølging av Larsen, og fikk låne sykkelen hennes til rittet. Aamodt var ikke veldig opptatt av sykkelvalg i mål, og var storfornøyd med andreplassen. Aamodt var sterkest på grusen og i bakkene, men tapte rittet i de tekniske partiene.
Langt, vått, hardt og endeløst
Ultrabirken er 110 km langt, og vinnertiden var på 5.21. Store deler av rittet går på krevende stier, singletracks og bakker. Da vi forlot Håkons Hall klokken halv syv så vi fremdeles deltagere fra rittet i sykkeltøy.
– Jeg var rett og slett dritlei av singletracks altså, sa en av deltagerne vi snakket med etter rittet.
Selv om regnet uteble, var det mye gjørme i traseen. En ting er at sommerens regn har satt sitt preg på løypen, men allerede tidlig i rittet passerte rytterne et område i reneste Rambostil, hvor man regelrett hadde gjørme til livet.
Ultrabirken minner om de harde maratonrittene vi finner mer av i sentral-Europa. Kristin Aamodt som nylig fullførte Transalp fortalte at dagens ritt var hardere enn en etappe der nede. Rittet er totalt ulikt den vanlige traseen, og sørger for at Birkebeinerrittet har et tilbud til alle, også de virkelige hardhausene.
