Vi har etter noen måneders delkonkurranser kommet frem til finalen i vår fotokonkurranse. Temaene har variert, men alltid med ett hovedpunkt: Bildene skal være terrengsykkelrelatert. Og det har de i all hovedsak vært. Noen har vært morsomme, noen har vært fascinerende, og mange har vært inspirerende. I sum har vi fått lyst til å dra på tur, og vi har fått enda litt mer ork til å slenge kamerautstyret med i sekken.
Vinneren er ikke en ukjent mann for de som ferdes på terrengsykkel.no eller NBNLs facebooksider. NBNL hvafornoe, sa du? Les det komplette intervjuet med Terrengsykkels Store Fotokonkurransevinner #1, Svenn Fjeldheim, her. Men først litt om bildet som sikret seieren hans.
Svenns vinnerbilde er nettopp det fordi det svarte såpass godt til temaet, som var «action». Det er et elegant bilde med få elementer, men allikevel med dybde, ryddighet og dynamikk. Lyssettingen og teknikken er svært, svært god. For et viktig aspekt ved dette, er at bildet er et såkalt «selfie». Svenn har altså tatt bildet av seg selv. Om du er nysgjerrig, gå inn på konkurransetråden på terrengsykkel.no der Svenn forteller om hvordan han fikk til bildet. Vi tør love at du blir litt imponert. Verdt å nevne er også at Mord I Blikket gjør seg godt på sykkelbilder.
Vi tok en prat med O Store Vinner, Svenn Fjeldheim, som stikker av med en hendig Evoc 26 liters kamerasekk i hovedpremie.
– Hvor lenge har du holdt på med foto av sykling?
– Det blir vel siden 2009, med speilrefleks altså. Tok noen bilder en gang i blant før det også, men det ble liksom litt mere moro og mer fart over sakene når speilrefleksen ble kjøpt inn. Dog har det blitt litt av og på de siste årene. Skulle gjerne hatt både tid og økonomi til å dra rundt omkring på diverse ritt og arrangementer for å knipse litt. Verdenscupritt, Red Bull Rampage og slike ting. Det var jo stor stas å gå rundt med fotovest under verdenscupen i Hafjell i 2012 og i fjor og late som om jeg var proff fotograf.
– Blir hver tur en fotomulighet, eller er du flink til å la kameraet ligge igjen hjemme? Eller er det motsatt? Må du presse deg selv til å ta med kamerautstyret?
– Jeg prøver å ha med kamera på hver eneste tur, bortsett fra soloturene der jeg kun er ute for å trene, da blir det sjelden tid til å stoppe uansett. Det er jo ergerlig å glipp av potensielt fine fotos, for eksempel av elg i solnedgang, regnbuen og folk som tryner i bekken, bare fordi man ikke gadd å ta med kamera. Men det skal sies at selv om kameraet er med på tur er det ikke alltid det blir brukt. Det hender at syklingen er for gøy til at man tar seg tid til å stoppe. Det skjer egentlig ganske ofte, når jeg tenker meg om. Men har du kameraet med er i hvert fall muligheten tilstede. Det er viktig.
– Når man tar en titt på fotofacebooksiden din, ser man at du har en greie for motlysbilder. Kan du fortelle litt om hvorfor, og hvordan du går fram til et slikt bilde?
– Jeg elsker motlys! Syntes det blir både dramatikk, dynamikk og ikke minst et meget fint lys av slike bilder. Skulle gjerne gitt et fasitsvar på hvordan jeg tar de bildene, men alt avhenger av hvordan lyset treffer, hva jeg vil ha frem i bildet osv. Det blir jo litt prøving og feiling før bildet sitter som som det skal. Men det er uansett en fin måte å lære seg ting på. Prøve og feile, prøve og feile. Til slutt sitter det. Tommel opp for «learning by doing».
– En ting jeg tenker på er komposisjonen, altså det gyldne snitt. Prøver å være konsekvent på den biten. Litt planlegging er også greit, for eksempel ved å finne ut når og hvor solnedgangen treffer og deretter legge turen slik at man får muligheten til å knipse noen bilder i den gylne timen.
–Soloppgangsbildet av NBNLs Jostein Hole og Rune Martinsen i Spania fra i fjor er et resultat av planlegging. Jeg kikket morgenen før hvor solen traff stien. Så var det bare å vekke gutta klokka 0700 dagen etter og dra dem opp og ut i skogen for å få det bildet jeg så for meg.
– Ja, NBNL er en interessant gutteklubb som dominerer bildene dine. Kan du fortelle litt om denne losjen? Ønsker du å ta bilder av andre, eller har dere en hemmelig avtale?
– Hehe, NBNL er en broket forsamling av eldre herremenn som fortsatt tror de er unge og lovende og som deler den gleden terrengsykkelen gir, med turer, stæsj, bilder og film. Noen av oss har syklet siden tidlig på 90-tallet, mens andre har oppdaget terrengsykling de siste årene. Alltid moro på tur med den gjengen. Selve NBNL, altså Nedre Buskerud Nerroverlag, ble stiftet på en pizzasjappe i Spania i fjor, så under årets Spaniatur ble 1-årsdagen feiret med brask og bram til stormende jubel fra eieren av en liten brun pub i sentrum av Alfas da omsetningen den kvelden reddet resten av uka, om ikke måneden, for puben.
– Selv om seriøsiteten ikke er det som står øverst på lista til denne klubben så har enkelte av oss ambisjoner om å hevde oss i endurocupen og flere av gutta har meldt seg på til Master-VM i Hafjell senere i år. Så litt alvor blir det jo innimellom. Men grunnen til at de er på mange av bildene min er rett og slett fordi det er de jeg er mest på tur med. Tar ellers gjerne bilder av gud og hvermann jeg. Bare å si ifra det.
– Du har også noen landskapsbilder med veldig flott lys. Er dette noe du gjør på lik linje som sykkelfotos?
– Jeg må nok innrømme at det er mer flaks som er ute og går her. Riktig sted til riktig tid. Men igjen, viktig å ha med kamera. overalt. Hele tiden. Har blitt lite med landskapsbilder den siste tiden. Skal skjerpe meg fremover.
– Bruker du timesvis med redigering på hvert bilde, eller er det en standardjustering i Lightroom og vips?
– Jeg sier som alle andre fotografer som juger. ALT skjer der og da i kameraet og ingen redigering i etterkant! Neida, jeg bruker ikke timesvis med redigering, men siden jeg alltid tar i RAW formatet blir det jo noe justeringer her og der. RAW bildene rett fra kameraet er jo så blasse og kjedelig så litt må de jo sprites opp før publisering. Den største tidstyven er egentlig å gå igjennom alle bildene i etterkant og slette de som er ubrukelige. Hadde et nyttårsforsett i år der jeg skulle bli flinkere til å slette ræva bilder ute på turen med en gang slik at jeg skulle slippe den jobben i etterkant, men det forsettet gikk til helvete på lik linje med forsettet om kutte ned på junkfood og å kjøpe blomster til kona hver fredag.
– Kan du fortelle litt om utstyret du bruker? Hvor mye veier sekken din når du drar på tur?
– Jeg bruker et Canon 5D MkIII-kamerahus. Av objektiver er det Canon EF 70-200 f2,8L II USM, det er min klare favoritt og det jeg bruker aller mest. Men bakdelen med dette er vekten. Det blir fort 3-4 kg ekstra i sekken bare med kamerahus og det objektivet. Ellers bruker jeg et EF 50mm f1,4 fast objektiv. Et billig, lite og hendig objektiv å ta med seg og som gir gode bilder. Har nettopp kjøpt et EF 50mm f1,2 som jeg gleder meg til å teste. Syntes det er greit å ha lyssterke objektiver da det fort blir mørkt i skauen. Og så bruker jeg et EF 16-35 f2,8L objektiv, et vidvinkelobjektiv. Har også noen eksterne 580 EXII blitser, men disse er sjelden med i sekken når jeg er på sykkeltur. Det er kun ved spesielle anledninger jeg drar de med meg. Jeg orker ikke å drasse med alt utstyret på lange sykkelturer, det er stort sett 5Den og 50mm-objektivet som er med.
– For å oppklare litt kan jeg si at på treningsturer alene blir det kun iPhone, på «normale» fellesturer blir det 50mm-objektivet, på fellesturer med planlagte fotostopp blir det 50mm'en og 70-200mm-objektivet, og på dedikerte fototurer der det ikke blir syklet mange meter, men fokus er på foto, blir det full pakke med blitser, diverse objektiver, fjernkontroller og annet småtjafs. For å svare på hva vekten av sekken er må jeg si alt fra 2 til 6-7 kilo.
– Hvilke fotografer inspirerer deg? Bare Kristoffer Kippernes, selvfølgelig?
– Nei, for å være helt ærlig så har jeg vel ingen klare inspirasjonskilder når det gjelder fotografer. Det er jo så mange flinke der ute, så å plukke en som stikker seg ut klarer jeg ikke. Men Kippernes, Vegard Breie, Sven Martin, Reuben Krabbe, Ian Hylands, Sterling Lorence, for å nevne noen, er flinke folk jeg til tider kan la meg inspirere av. Merk; inspirere, ikke kopiere. Det som inspirerer meg mest er når det rette lyset er tilstede. Da blir jeg ivrig og kommanderer de jeg er på tur med til å gjøre ditt og datt. På grensen til gnålete. Og så blir jeg sur når lyset forsvinner om jeg ikke fikk det bildet jeg ville ha. Og desto mer glad om jeg fikk det.
– Foto er ikke jobben din, selv om du utvilsomt kunne solgt svært mange av bildene dine. Tenker du å på noe tidspunkt dra lønnsomhet ut av fotograferingen?
– Det er helt korrekt, jeg jobber ikke som fotograf. Kommer ikke til å gå all in og bli fotograf av yrke fremover heller. Tror nok det er rimelig tøft å brødfø en familie kun som fotograf i disse tider, det virker som om det er mange om beinet. Uansett så liker å holde ting på hobbybasis. Enklest det. Men bare så det er sagt; om noen vil kjøpe bilder så sier jeg ikke nei til det altså. Løp og kjøp!
