Etter fjorårets suksess med innføringen av den verdensomspennende endurocupen, Enduro World Series var forventningene store foran årets første store internasjonale konkurranse.
Med et rittformat som fortsatt ikke har satt seg er både rytterne og følgerne på internett spent på hva nye EWS-arrangører kommer opp med.
Konkurransen i Chile bestod av seks fartsprøver med alt fra høyalpine stier over tregrensa, til tett skog fylt med røtter og stein.
I fjor var det duellen mellom australske Jared Graves (Yeti) og franske Jerome Clementz (Cannondale) som skapte mest spenning, og mye skulle handle om de to superallsidige karene også denne gangen.
Og det var Graves som tok kommandoen på den første av to konkurranse-dager. Graves knuste rett og slett konkurrentene på den andre av de tre etappene den første dagen, og kunne legge seg med en ganske god ledelse foran dag to. Men med tre etapper igjen var det mye som kunne skje.
Interessant nok var ikke konkurransen noen ren duell mellom enduro-sportens to største stjerner. Etappeseiere gikk både hit og dit, og mange var da dag to begynte fortsatt med i kampen om seieren. Martin Maes vant den første etappen, Graves den andre og evigunge Cedric Gracia (Santa Cruz), som avsluttet fjorårssesongen med et krasj som nesten tok livet hans, vant den tredje etappen.
Nære på for Barel
Publikumsfavoritten Fabien Barel (Canyon) gikk grundig på trynet på den første etappen, men klarte å karre seg videre til å fullføre både etappe to og tre. På den tredje tok han sågar en niende plass. At han hadde et realt brudd i ryggen som først ble konstatert dagen etter tilsa at han egentlig burde ha gitt seg etter fallet. Kun få millimeter skilte ham fra å bli lam fra livet og ned skulle det vise seg. Her er hva Barel skriver selv:
– I broke so many bones that I can almost do diagnostic myself... The day before when I kept on riding after the crash I new that ribs or apophyses (wings on the side of the vertebrae) were broken. I felt the crack during the crash. But there is not so much you can do for this [other than] accept the pain. As anyway it cannot really get worse. But the next morning, the pain was more centralized along the vertebrae and this is the main reason why I did not keep on riding for the race and the points. I am standing there and could see nurses and the doc coming at me a little panic. In their slowest Spanish for me to understand, They are telling me that I should not move. The 8th dorsal vertebrae is badly broken at 1.2 mm of the spine and where the nerves connecting all legs movements are. I am starting to redo the film, how much I pushed in the pain the next day and how much risks I took without realizing the consequences… I am now laying down with my back all stabilized and realizing how lucky I am... Lucky to walk, lucky to soon ride and Damn how good was time here in Chile, damn how good was the drifts in the sand at the beginning of that stage ...
Overlegen Chausson
Blant jentene var det ikke like tett i toppen. Verdens gjennom tidene desidert beste kvinnelige nedoversyklist, Anne Caroline Chausson (Ibis) vant de to første etappene med god margin og sikret seg andreplassen på den tredje. En komfortabel ledelse ned til fjorårets EWS-vinner Tracey Moseley (Trek) sikret nok Anne Caroline en god natts søvn.
Ung kanon
På dag to var det igjen Martin Maes (GT) som startet aller best. Fjorårets overlegne vinner i EWS’ juniorklasse var heit på grøten. Den 18-år gamle belgieren var virkelig på gang da han tok seieren i de første to fartsprøvene. Med GT-lagets største stjerne Dan Atherton ute med beinbrudd, gjorde unge Maes en fabelaktig innsats. Kunne det holde til en pallplass blant de store gutta?
Nærmest i det stille var det likevel beskjedne Jerome Clementz som igjen skulle ta siste stikk. Foran den siste etappen lå han på andreplass sammenlagt, bak Graves. Clementz hadde jevnt og trutt holdt seg i toppen på alle etappene. Bortsett fra på den tredje etappen der han tok en 6. plass tok han andre- og tredjeplasser på alle de andre etappene. Det skulle avgjøres på den siste, lange etappen.
Heller ikke her fikk Clementz sin etappeseier, men han beviste igjen at han mestrer alt av terreng. Etappeseieren gikk til hans konkurrent og nabo i Alsace, Nico Lau (Cube), mens Clementz tok tredejplassen bak en tredje franskmann, Florian Nicolai (Rocky Mountain). De tre franskmennene var såpass overlegne på sisteetappen at alle klatret plasser. Clementz sneik seg forbi Graves og tok seieren, uten å vinne en eneste etappe, mens Lau klatret til sjetteplass sammenlagt. Nicolai klatret forbi Maes og sikret seg tredjeplassen.
Innad på pallen skilte det bare 12 sekunder mellom første og tredjeplass, og det etter nesten 37-minutters brutal nedover-sykling.
Les om Cannondale-sykkelen til Jerome Clementz her:
Sammenlagtlista var dominert av enduro-spesialister med utforsyklist Justin Leov (Trek) som et hederlig unntak på femteplass. Amerikanerne som satser hardt på enduro må igjen se seg frakjørt av sterke europeere, australiere og new zealandere. Beste amerikaner ble den tidligere rundbanesyklisten Adam Craig (Giant) på en 18. plass.
Fullt hus på andre dag
Anne-Caro fortsatt sin dominans blant jentene og slapp ikke Tracey Moseley til. De siste tre etappene vant hun alle sammen, og sammenlagt var hun over ett minutt foran fjorårets cup-vinner. Franske Cecile Ravanel kom nærmest de to i front, etter en solid andre-dag brakte henne fra fjerde til tredjeplass.
For fullstendige resultater fra konkurransen i Chile ta en titt på EWS’ egne sider:
Enduro World Series fortsetter i Skottland i månedsskiftet mai-juni.
