Flere bilder fra Bockstensturen
terrengsykkel.no ble tipset av Tore Tomter og tok i år turen til Varberg sør for Gøteborg for å teste rittet som lokker med 100 stifylte og teknisk utfordrende kilometer.
Siste helgen i mai er et populært tidspunkt for terrengsykkelritt. I Oslo-området kunne man velge mellom Raumerittet og Norgescup i Bærum og Marikollen. Likevel var terrengsykkel.nos langritt-entusiaster nysgjerrige på et ritt som lovet mer sti enn noen andre lange ritt. Det å sykle Nordens lengste terrengritt hørtes ut som en spennende utfordring.
Varberg, ti mil syd for Gøteborg, er åsted for Bockstensturen. Den tradisjonsrike badebyen er bygget rundt et gammelt kurbad og en stor festning - og er et flott startsted for dette tøffe rittet. Selve starten går utenfor festningsmurene, mens mål er inne i parken som omkranser det mektige byggverket.
Med ambisjonene i orden stilte vi, Patrick Åserud og jeg, opp i elitefeltet. Her sto vi sammen med svensker med poeng i langloppscupen og klare ambisjoner om å fullføre de 10 milene på så kort tid som mulig. Vi hadde tilsvarende ambisjoner, men håpet også på en flott opplevelse og mye morsom stisykling.
I Bockstensturen er det fortsatt ekte fellesstart. Eliten starter først, med alle andre hakk i hæl. Med over 1 000 på start, er det et langt felt som snor seg de første to milene gjennom Varberg sentrum, inn i mellom jorder og gjennom gårdstun. At det kom til å gå fort i eliteklassen, fikk vi en rask bekreftelse på da den første mila gikk på fjorten og et halvt minutt.
Etter 15 kilometer kom vi inn i skogen, feltet ble splittet og moroa kunne begynne.Løypa i Bockstensturen er relativt flat, men det er likevel en del bakker som suger energi. Nok bakker er det til at det er tre bakkepriser innlagt underveis. Men det er ikke bakkene som gjør Bockstensturen hard, det er terrenget og underlaget. Av ti mil er 3,8 mil på små grusveier og kjerrevei. 3,5 mil går på bredere sti og hele 15 kilometer av løypen er smal sti eller singletrack.
Mange skogholt er bundet sammen av små strekker på grus og asfalt, men det er stisyklingen som preger rittet. Stiene er raske og moderat tekniske med varierende underlag. Noen steder sykler man i tilnærmet norsk terreng med røtter og gjørme, mens det andre steder er flott bøkeskog uten ujevnheter, men med svinger og berg-og-dalbane-lignende terreng. Milene går fort unna, men man må hele tiden være topp konsentrert og fokusert. De smale stiene og det høye tempoet legger ting godt til rette for spektakulære tryn og fall.
Noe som skiller Bockstensturen fra andre ritt, er den gode stemningen langs løypa og i mål i Varberg. Overalt i løypa har folk rigget seg til med picnictepper og fluktstoler. Det heies og klappes, ropes og oppmuntres. Løypa svinger stadig vekk innom små landsbyer og gårdstun, til og med gjennom en og annen hage går turen, hele tiden til begeistrede tilrop i reneste Kollen-femmilsstemning.
På løypas høyeste punkt sitter til og med en samling bikere i skinnjakker og med langt skjegg og heier: "Kom igjen grabben, du er på toppen, bare flatt herfra och inn, kjøra på nu."
Men til tross for morsom sti og oppmuntrende heiarop er ti mil langt, fryktelig langt. Etter å ha kjørt så fort jeg kan i 8 mil og hele tiden kjempet mot ivrige svensker, begynner kreftene å ta slutt. Jeg har hele tiden jobbet meg oppover i feltet, men taper tid ved hver drikkestasjon der jeg må stoppe og fylle flaskene, mens svenskene får nye flasker av laglederne sine. Vi hadde egentlig forventet at vi kom til å få flasker slik som eliten får i Birken. Kopper med vann fungerer litt dårlig når man er i ferd med å rykke fra en gruppe eller på vei til å kjøre noen inn og mang en koppflicka fikk seg en dusj av sportsdrikk i det en ivrig nordbagge prøvde og drikke i fart. Det er hardt å hente inn det tapte etter hver drikkestasjon, og mot slutten begynner jeg å kjenne kjøret. Heldigvis er det flere i samme båt.
Fra 80 til 90 kilometer går turen over brenneslejorder og på smale grusveier og småveier. Det er motvind hele veien mot mål. Det er bare å bite tennene sammen og glede seg over de morsomme stipartiene som kommer innimellom også mot slutten. Etter tre og en halv times hard sykling er det ikke fritt for at teknikken blir litt slett. Det knotes og klønes mens tanker om å jage videre svirrer rundt i toppen. "Kom igjen, hold ut, snart i mål nå!"
Den siste mila går på kyststier og sykkelveier. Over svaberg og gjennom høyt siv, noen ganger på sandbunn og andre ganger gjennom små bøkeskogholt. Hele tiden må konsentrasjonen være på topp.
Med noen få kilometer igjen kommer vi inn gjennom Varberg sentrum, den mektige festningen er i sikte og løypa snirkler seg bortover festningsmurene. Langs festningen ligger bikinikledte jenter og gutter i shorts. Lukten av grill og sommer når nesen mens hjertet slår sine siste superraske slag før mål. Jeg har akkurat blitt forbikjørt av to svensker. Jeg har fått det. Likevel tar jeg meg sammen. Noen hundre meter før mål går løypa opp en trapp til festningsplassen. Jeg satser, hopper av sykkelen og beholder farten inn i og opp trappen. På toppen er jeg i ryggen på den ene svensken. Ned en kant og vi er på oppløpet. Jeg skrur på lock-outen, girer ned, reiser meg og spurter. Svensken ser meg komme, men orker ikke å gjøre noe som helst. Etter ti mil klarer han ikke å reise seg å ta opp kampen. Jeg vinner spurtduellen lett.
Mottakelsen i mål er kjempemessig. I det jeg spurter over målstreken og blir stoppet for registrering, svartner det. Jeg hiver etter pusten og noen få øyeblikk er jeg nær ved å gå i bakken. Først nå merker jeg hvor sliten jeg virkelig er. 10 mil på terrengsykkel i ekte terrengsykkelterreng er tilbakelagt på ganske nøyaktig 4 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten, samtidig er det lenge siden jeg har hatt det så gøy.
I mål venter et pastamåltid og deltagermedalje. For dagens vinner i herreklassen, Kim Eriksson venter også en sjekk på 10 000 svenske kroner.
Bockstensturen er en del av den svenske langloppscupen og ble i år arrangert for åttende gang. Rittet er stadig i vekst og hadde i år håp om å nå målet på over 1000 fullførende. 997 fullførte i år hele distansen, over 400 den halve.
Neste års Bockstenstur går av stabelen den 22. mai. Denne XC-jåla har allerede krysset av dagen i almanakken og det er plass til mange flere nordmenn i denne velarrangerte styrkeprøven.
For mer om årets Bockstenstur og alle resultatene ta en titt her
