Fem beste/viktigste produkter
Syntace-styrer med 16 graders sweep: Dette er subjektivt som rakkern og kanskje ikke det rette for alle, men for undertegnede betyr de tyske styrene med litt ekstra oppover- og bakoverbøy en spot-on ergonomi for slitne armer og hender. En gylden middelvei mellom konvensjonelle styregeometri og de mer ekstreme Jones H-bar og On-One Mary-løsningene.
Endura Hummvee 3/4 lange shorts: Igjen en smakssak, men noen ganger er det godt å ha noe som luner litt rundt kneet. De nye Endura Hummvee-shortsene er både luftige, billige og komfortable, i lett materiale som har tålt en del tryning uten varige men. Innershortsen er dog middelmådig, men til prisen helt fin.
Gary Fisher Paragon: 2007 ble året da fordelene ved litt større hjul overbeviste mange nok terrengsyklister til at fenomenet havnet på radaren til det brede markedet. Og med noen verdifulle sesongers forsprang i 29er-massemarkedet greide Gary Fisher med sin Paragon å tilby en storselgende pakke som alene skal ha æren for et betydelig antall konverteringer.
Opptur-bokserien fra Sogn og Fjordane og Hordaland: Dette er bøker laget for fotfolket, der stier og ruter er tegnet inn på flyfotos tatt spesielt for formålet: Å vise hvordan turene plasserer seg i fjellterrenget på Vestlandet. Inspirasjonsfaktoren for terrengsyklister med konstant fjellturlengsel er skyhøy. Vi anbefaler på det varmeste!
Ergon-holker:: Nei, de er ikke noe vakkert syn, der er vi helt enige. Så til det viktige poenget - nemlig at tyske Ergon med sine sinnrikt utformede holker med håndbakstøtte har kommet opp med funksjonell nytenking på et område der svært lite har skjedd siden krigen. Den bedre trykkfordelingen støtter og skåner håndledd og underarm overraskende effektivt, men ser dessverre ikke bra nok ut til å bli en virkelig suksess.
Tre beste stier
Undertegnedes stisesong endte så altfor tidlig med et knust håndledd tidlig på sommeren. Derfor velger jeg å jukse og legger et par godbiter fra i forfjor i posen også:
Sognefjellshytta - Skogadalsbøen - Vettismorki: En episk fjelltur på stier som ifølge lokale turistverter aldri har vært syklet før. En del småknot og et langt gåparti etter Skogadalsbøen mot Friken, men himmelsk natur og tidvis partier med underholdende perlesti. Les mer om denne turen i en senere utgave av Terrengsykkel!
Skullerudåsen i Oslo Østmark: Dette platået er en lekeplass i særklasse, nær byen, men likevel skjermet fra ståket der nede. Et obligatorisk startsted for lengre turer inn i marka, men også et område der du lett kan sy sammen lange nok looper til å holde deg gående helt til sola går ned.
Asker: Mens de fleste Oslosyklistene svirrer rundt på velbrukte og velkjente stier i Nordmarka, finnes det ukjente gullgruver bare to mil mot sørvest. Vestmarka, Vardåsen og Kjekstadmarka er noe av det Asker har å by på, og jeg kjenner ingen som har kommet skuffet tilbake. Selv har jeg fortsatt mye igjen på lista der ute, men smakebitene overbeviser stort!
Tre viktigste personer
Aksel Selmer: Den skjønnlitterære forfatteren på Lillehammer er trolig entusiasten med landets bratteste utviklingskurve som syklist. I 2004 ga han ut stiguiden til Lillehammerdistriktet i bokform, siden har han skrevet om både Birken og Styrkeprøven. Så lanserte han ideen om et flerdagers terrengsykkelritt, plukket løypa selv og sørget for at TransNorway: blir realitet i 2008.
Bjørn Fehn: Stisyklingsentusiasten fra Rælingen er født i 1945, et faktum som er klin umulig å spore når du svetter bak Bjørn langs smale stier i Oslomarka. Kunnskapsrik, superpositiv og alltid åpen i møte med nyvinninger (som for eksempel større hjul) er Bjørn Fehn en konstant inspirasjon for alle som har vært på fellestur med ham. Og det er ikke få.
Nina Gässler: Verdensmesteren i singlesculler roing fra 2004 flyttet fra forskerkarrieren i Tyskland for å dyrke naturen på Geilo. Der oppdaget hun stisykling, og tok av. I 2007 har Nina herjet seierspallene i alle norske maratonritt hun har deltatt i, samtidig som hun fra basen på Vestlia har kartlagt Geilostiene og pønsket på hva som kan få flere til å oppdage dem. Forvent nyheter fra Nina i 2008!
Tre viktigste begivenheter
Utflukt 2007: At 300 stisyklister samles på Skeikampen i august hvert år er kanskje ingen stor begivenhet i det store bildet, men som inspirasjonsfaktor og sosialt samlingspunkt for entusiastene utenfor konkurransemiljøet betyr Utflukt mye.
Åpningen av Tryvann Bike Park: Vi så bare en sped begynnelse i 2007, men som første heisbaserte bikepark nær en skandinavisk storby vil Tryvann bety mye - dersom eierne utnytter potensialet som finnes rundt Oslos eneste alpinanlegg.
Canyons mange testseire og norske kunder: Tyskerne hos Canyon inntok Norge i 2007, med testvinnere og ikke minst priser som får den etablerte bransjen til å gni seg i øynene. Syklene som kun selges via nettet mistet sin norske salgsrepresentant etter kort tid, men redefinerte likevel begrepet valuta for pengene i sykkelbransjen.
Hva skjer i 2008?
Jeg spår at 2008 blir et rolig år, uten dramatiske omveltninger på noe felt. Flere vil få lyst på 29ere, flere vil bli hekta på lettvektsprosjekter, flere vil dra til Alpene for å smake på stisykling i storfjellsformat, flere vil bli kvitt fordommene mot flere tyske sykkelmerker, flere vil prøve seg på topptursykling i fjellet - og flere vil pådra seg helt unødvendige bekymringer om hva slags utstyr som er bra nok til hva slags bruk etter å ha lest overteoretiske diskusjoner på nettet mellom folk som sykler for lite og tenker for mye.
Ikke gå i fella du også, kom deg til skogs før teoriene kommer og tar deg!
