Åre Mountain Mayhem 2004 er over. Fra 21. til 27 juli ble det svenske skistedet besøkt av en mengde adrenalinjegere på hjul, på jakt etter høy fart og fine opplevelser.
Selv stilte jeg opp for en helg, litt smartere enn i fjor. I år hadde jeg rett og slett tenkt å bruke de nye bremsene mine med omhu. Jeg traff derimot mange andre som ikke så ut til å bremse nevneverdig.
Massestart
En sykkel i de gale hender er et skummelt våpen...
Med disse ordene innledet starteren sin info-tale til de vel 100 syklistene som samtidig skulle starte turen ned fra Åreskutan. Opprinnelig var planen at syklistene selv kunne velge vegen ned til dalbunnen, ala chinese downhill. Men siden store deler av fjellet var avsperret pga anleggsarbeid og dynamittfare (det bygges nye skiløyper) måtte alle kjøre samme sporet. Spennende ble det likevel.
Starten gikk overraskende greit - selv om adrenalin-nivået var høyt og mange drev psykisk krigføring med sine kamerater på startstreken. På bildene ser dere noen tilløp til kaos, men det var ingen som fikk varige men. Førstemann ned (en kar med det passende kallenavnet Gale-Herman) brukte 13 minutter og jeg tipper de siste kom ned på godt over 30.
Tar av
I mål-og-mekke-området traff jeg John Roche, en av arrangørene. Han hadde svetteperler i panna. Forståelig nok for arrangementet har vokst mye siden i fjor: mer enn dobbelt så mange deltakere dukket opp, langt flere sponsorer stilte med utstillingstelt, det var liveband på kveldstid, filmpremierer, trialshow, etc.
Men John kunne fortelle at ting hadde gått veldig bra og at folk var meget fornøyd. Det meste av uka holdt sola løypene tørre og de gode forholdene gjorde at rytterne utnyttet dagene bra. Dette til tross for at mange kjørte med fin bakrus...
Fra den offisielle Mayhempubben Thaissons ble det nemlig rapportert om stinn brakke, ståplasser og vill platesnurring. Jeg tipper begrepet "After-bike" etterhvert vil bli godt innarbeidet i det norske vokabularet.
North Shore
I fjor skremte North Shore-løypa vannet av mange, og mitt inntrykk var at et mindretall få faktisk besøkte den. I år var den utvidet med en ny seksjon ovenfor den gamle. Jeg gikk denne opp (så ingen grunn til å bære med meg sykkelen) og la det være sagt: RÅTT!
Den nye delen kunne by på mange høye hopp. Kanskje ikke så høye som de høyeste i den tidligere løypa - men landingene var uten unntak i tett skog, i sving og mellom steiner. Jeg så ikke mange som forsøkte seg, men en og annen var det. All respekt til disse selv om jeg mistenker at noen av de hadde dårlige bremser...
Neste år
Det er tydelig at John Roche & Co har stablet på beina et godt arrangement som er kommet for å bli. Tilbakemeldingene fra syklistene er gode og selv om Mayhem'et vokser takler heiser og løyper mengdene godt. Åre har kapasitet i massevis og jeg tipper veksten fortsetter også neste år.
Noen oppsummerte sin opplevelse slik:
For min del har jeg blitt fullstendig Åreoman. Søndags kveld var jeg skikkelig "mett", men det gikk ikke mer enn en dag før flashbacks fra 1000-meteren, hoppene i hillsprintløypa og kompisracing ned downhillbanan spant rundt i hodet. Og det slipper f.. ikke taket!
Høres ikke det bra ut? Følg med på den offisielle siden hvor det etterhvert dukker opp flere bilder fra i år. Tipper det blir enda flere nordmenn der neste år.
