Dette er Helene Marie Fossesholm

Egentlig skulle Helene Marie Fossesholm (20) vært og syklet verdenscup i sykkel nå. I stedet er hun hjemme på Vestfossen i Eiker. Sola steker i husveggen og fuglene kvitrer på. I horisonten ligger traseen i Kongsberg skisenter fortsatt som et hvitt relieff. 

For langrennsløperen Fossesholm er det off-season. 

Men off-season betyr ikke at det er helt fri. 

– Jeg kunne ikke tenke meg å ikke trene på en måned, det passer meg ikke. 

– Hvor mye bruker du sykkelen i langrennssesong?

– Om vinteren er det ingenting egentlig. Det blir mer belastning enn bra. Er du syklist og går en skitur i måneden, så blir det også mer belastning enn bra. 

– Hvordan er det å sette seg på sykkelen igjen?

– Sykkel er sykkel. Når våren kommer og jeg ikke har sykla på lenge, tar det tid før sykkelbeina kommer. Det er ikke bare å sykle i tre dager – man må ha et par uker. Stivner så fort på intervall, ting er uvant. Det er ikke kondisen som begrenser. Formen er der.

FAVORITTBAKKEN: Når Helene skal kjøre ei intervalløkt er det kort vei til favorittbakken som ligger bare noen hundre meter unna huset.

GJENNOMBRUDDET.

Helene Marie Fossesholm har flere gull fra junior-VM på ski og en bronse fra fra junior-VM i terrengsykkel. Sesongen 20-21 tok 151 cm lange Fossesholm steget opp i seniorenes rekker i langrenn og gikk ankeretappen da Norge vant VM-stafetten i langrenn i Oberstdorf.  

Mottakelsen på landslaget i langrenn har hun bare gode ord om. 

–  Jeg kom fort inn i gjengen. De tok meg veldig godt i mot. 

Selv er det laget og stemningen hun husker best fra den dagen i Oberstdorf. 

– Vi var åtte jenter der nede ennå, fire av dem fikk ikke være med å gå stafetten. Vi er så mange som er flinke, men så er det bare fire plasser. Det betydde mye at de som ikke gikk var ute i løypa og heia på oss. Når vi kom i mål og ble intervjuet av FIS, så hørte jeg noe gauling fra siden, så ser jeg dem stå der og hoier og vinker. Jeg tror alle bare glemte det som skjedde rundt seg, vi så sikkert litt gærne ut. 

Der Helene foretrekker sykkelen som avveksling, er lang-rennsløpere mer kjent for å være sterke løpere, både i myra, med staver i motbakker, og på friidrettsbanen. Therese Johaug har flere sterke løpsprestasjoner bak seg. Helene har ingen ambisjon om å få henne frelst på sykling med det aller første. 

«Jeg er meg sjøl. Jeg liker å pranke litt»

– Løping funker for Therese. Jeg liker å sykle. Jeg skal nok få henne med på en sykkeltur en gang, men det blir nok den ene sykkelturen hun gjør det året. Hun skal få være konservativ, hun har vist at det funker for henne. Det er ikke noen grunn til å endre på den suksessoppskriften der, det hadde jeg ikke gjort sjøl heller hvis jeg var henne. 

– Stemmer ryktene om at du liker å gjøgle litt på samlingene?

– Jeg er meg sjøl,  jeg liker å pranke litt. Jeg vil ikke være noen andre heller, og å være meg innebærer å tulle og tøyse litt. Klart, på trening er det hundre prosent.

FIGHTER: De fleste syklister kjenner Helene som den knalltøffe syklisten som kjemper like hardt uansett om det er knusktørt eller gjørmebad, slik som her på Fiskum for noen år tilbake.

SYKKEL VS SKI.

Helene legger ikke skjul på at forutsetningene for satsing er bedre på ski enn på sykkel. 

– Sykkelmiljøet er ikke det største. Det er ikke kjempelett å satse terrengsykkel i Norge, og spesielt når du er jente. Det er en liten idrett her, mens når du kommer ut i verden er det stor idrett. 

– Er det enklere å hevde seg i langrenn siden det er få nasjoner?

– Nei, er ikke det egentlig. Men det er lettere å satse. Det er ikke lett å hevde seg i langrenn, men når du får tilbud om å være på landslaget og det går bra, så er det på en måte lettere. Det er vanskelig å hevde seg i begge idrettene internasjonalt. 

Det siste året har ikke vært normalt for noen, heller ikke for Fossesholm. Som toppidrettsutøver har Helene gått til drastiske steg for å holde seg unna smitte. 

– I hele vinter var jeg enten på hytta eller på reisefot. Nå skal jeg være her hjemme fram til slutten av mai når jeg skal på langrennssamling. 

Når vi snakker med Helene denne maidagen ruller verdenscupen i terrengsykling i gang i Albstadt i Tyskland. Helgen etter er det verdenscup i Nove Mesto – der skulle egentlig Helene vært med. Slik blir det ikke. Tsjekkia har høye smittetall, og under verdenscupen der i fjor ble tre personer smittet, tross tiltakene. 

– Jeg er ikke med dit på grunn av pandemien. Det er høye smittetall der nede, og jeg har vært så nøye i hele år med å unngå smitte, jeg vil ikke ta noen unødvendig risiko. 

Litt ekstra kjedelig er det når Nove Mesto er en løype Helene har sansen for. 

– Jeg er uansett U23, så jeg hadde ikke fått syklet i eliteklassen. Men jeg har bare gode minner derfra. Både selve rittet, men også være på tur med landslaget. 

Planen til Helene var å sykle mange ritt i mai og være med terrengsykkellandslaget på tur, men slik blir det altså ikke. 

– Jeg hadde gledet meg sånn til det. Det er så morsomt å være på tur med den gjengen. Det er ikke det største støtteapparatet, men det er et bra støtteapparat. Man får følelsen av at selv om man er en liten gruppe, så er det proft. 

– Var det bare disse rittene på vårparten du hadde anledning til å sykle? 

– Det blir jo vanskeligere jo lenger ut i sesongen vi kommer. Det er jo høydeopphold og mye samlinger med langrennslandslaget. Jeg må være med på høydetrening, for det er et vinter-OL i Beijing neste år som går i høyden.

BESTEMT: Ingen skal få ta fra Helene Marie Fossesholm gleden hun får av å sykle.

VALGET.

– Sist vi snakket sammen sa du at du måte ta et valg på et eller annet tidspunkt. Har du tatt det valget nå?

– Vi hadde evalueringssamtale med Ole Morten (trener på langrennslandslaget, red.anm) her om dagen, han var veldig tydelig på at jeg skulle fortsette å sykle. Han veit at det betyr mye for meg. Jeg har aldri fått beskjed om at jeg ikke får trene på sykkel eller sykle ritt. Jeg tror de har skjønt at det funker ikke å si det til meg. Jeg må gjøre det jeg vil og ha det moro. Hadde de nekta meg å hoppe på kuler på trening, hadde jeg ikke holdt på med langrenn, da hadde jeg heller valgt sykkel. Leik er så viktig for at jeg skal trives. 

Selv om landslagsplassen i langrenn må prioriteres, er hun klar på at hun ikke utelukker syklingen. 

– Klart, nå er jeg på landslaget i langrenn, og må prioritere det. Det er en selvfølge når jeg har takket ja til den plassen. Hvis alle skal gjøre det som passer dem selv best der og da, blir det ikke noe lag og ikke noe samling. Jeg håper det blir en mer normal sykkelsesong neste år, da blir jeg med på det jeg kan. Jeg har ikke lagt fra meg sykkelen overhodet. 

– Føler du at du har noe uoppgjort på sykkelen?

– Jeg har ikke syklet verdenscup i U23-klassen. Jeg kunne tenkt meg både det, og å sykle i eliteklassen. Å stille opp i en verdenscup med pigge sykkelbein og sykle det jeg er god for. Det skal nok godt gjøres at det blir i år, men jeg skal sykle world cup. 

– Så det er ikke usannsynlig at vi får se deg på startstreken i et sykkelritt med det norske flagget på brystet? 

– Nei. Absolutt ikke. 

Følg Helene Marie Fossesholms sesong på terrengsykkel.no