Portrettintervju med Helene Marie Fossesholm

Det var her hjemme, rett borti skogen på Fiskum hun ble introdusert for terrengsykling.

Terrengsyklisten Erik Hægstad som også er fra området, foreslo at Helene kunne bli med på sykkelritt. Med bare noen få turer i løypa på Fiskum stilte Helene til start med en altfor stor sykkel, og joggesko. 

 – Det var en sykkel jeg egentlig skulle bruke til og fra skolen, og den var for stor, for jeg skulle vokse inn i den. Jeg løp de stedene jeg ikke klarte å sykle – det var ganske mange steder.

 Helene snakker på inn- og utpust om ei jente som den gangen snart fylte 12 år - og var hekta på terrengsykling.

 – Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg liker å konkurrere. Men det var en tøff sport. Så kom klikkpedaler og sko etterhvert, så ble det heldigvis enklere å holde på. Og etter hvert fikk jeg en bedre egnet sykkel. Når man er liten klarer man jo ikke å manøvrere i terrenget med for stor sykkel, forklarer hun pedagogisk.

På det stadiet drev Helene med både fotball, håndball, sykling og langrenn. Det var gøy å holde på med litt av alt, men fra sjuende/åttende klasse ble det syklinga og langrenn som fikk størst oppmerksomhet.

Spoler vi raskt noen år frem, er vi igjen på Fiskum. Fiskumrittet har etablert seg som et klassikerritt på vårparten – det er her alle rundbanesyklistene samles for å blåse støv av dekkene. Og Helene har blitt eldre. Nå sykler hun i juniorklassen, og sykler fra alle. I ei løype preget av både vårflom og masse nedbør er Helene i en klasse for seg selv. I juniorklassen tar hun førsteplassen med hele fem minutter og trettiseks sekunders margin. Under forhold som tar både treningslyst og livslyst fra de fleste, gønner Helene bare på.

SER LIKHET: Helene Marie mener både terrengsykling og langrenn handler om å takle de forholdene man møter. Det klarte hun med glans i årets første norgescupritt hjemme på Fiskum.

 – Det var en sølefest. Men det var kjempegøy. Jeg elsker å sykle på hjemmebane. Jeg synes ikke det gjør noe å sykle i søle jeg. Det er jo akkurat som på ski. Forholdene varierer jo. Det er moro, og litt av sjarmen med både langrenn og sykling. Det er aldri helt likt. 

– Har du noen favorittløype?

– Jeg liker den på Lillehammer. Den er skikkelig tøff, og så er den morsom i tillegg. Den minner litt mer om det som er i utlandet.

– Foretrekker du tekniske løyper?

– Jeg liker løyper som er harde. Med morsomme utforkjøringer. Det er gøy med løyper hvor det skjer litt. 

Det handler ikke bare om sykling og langrenn for Helene. Hun forteller alvorlig om viktigheten av å gjøre skolearbeid, og prioritere lekser. Mens flere av landets beste syklister på junior og U23-nivå har valgt toppidrettsskoler som NTG og lignende, går Helene på Eiker videregående skole, og bor hjemme hos foreldrene på Vestfossen.

 – Jeg synes det fungerer kjempebra, men til tider er det jo tøft når man skal ta igjen både fysikk, matte og kjemitimer man har gått glipp av. Det hadde nok ikke vært like lett på andre skoler, de er veldig flinke til å tilrettelegge for meg. Jeg har en god dialog med lærerne.  Og så er det luksusen med å bo hjemme da. Ferdig middag, vasket klær, det er så deilig. Det gjør det mye lettere med skole og alt.

I FRONT: Helene Marie Fossesholm er et stort talent både på sykkel og i langrennssporet.

 – Hva gjør du når du ikke går på skole eller trener?

– Da må jeg slappe av. Jeg kunne ikke bare trent og gått på skole, man må koble av også. Det er jeg flink til. Jeg har jo tid med venner og sånt, men det blir mest i helgene. For det går slag i slag i uka.

Med det nivået Helene holder – og skal opprettholde – betyr det mye trening. Spesielt når det  skal skje i to idretter, parallelt. Ikke bare kan hun skilte med Norgesmestertrøye i rundbane og seier i samtlige av fjorårets Norgescupritt. Hun er også en av Norges desidert beste juniorer i langrenn, og har intet mindre enn gull i stafett og to individuelle sølvmedaljer fra årets VM i Lahti å vise til. Per dags dato satser hun på begge idrettene.

Pappa Øivind er hovedtrener, og samarbeider med både juniorlandslagstreneren i langrenn, og landslagssjefen i sykkel. På ski går hun for Eiker skiklubb – sommerstid sykler hun for Fiskum, men mesteparten av treningen på sykkel gjør hun alene.

 – I det siste har jeg trent litt intervaller med Magnus Nesset, som sykler og går på ski. Det har vært kjempegøy. Ellers blir det mye sammen med pappa og broren min. På ski trener jeg for det meste med gutter i klubben, og nå i det siste er det ei jente fra Mjøndalen som har vært med, det synes jeg er veldig koselig.

– Hva er favoritt-treningsøkta?

– Jeg synes intervaller er artig. Det er så deilig når du er ferdig.

– Er det en spesiell intervalløkt du liker? 

– Egentlig ikke. Jeg har ikke noe spesielt jeg. Det er bare gøy og deilig å være ute. Det er ikke alltid intervaller er kjempemoro heller.

– Hva er dine beste egenskaper som syklist?

– Jeg er ganske utholdende tror jeg. Og så er jeg dedikert på trening. Jo, jeg er strukturert og dedikert i det jeg gjør.

– Er det noe du må jobbe mer med?

– Det er det alltid. Jeg må bli flinkere til å sitte og tråkke. Jeg sitter mer enn jeg gjorde før, men jeg er veldig glad i å stå og trå på intervaller.

– Hvem er dine viktigste støttespillere?

– Mamma og pappa. Og bestefar og onkelen til pappa, som har kjørt meg mye rundt på ritt og trening. Det har vært gull verdt.

Når intervjuet er over, venter forberedelser til eksamen, før det blir flere treningssamlinger og ritt. Årets store mål på terrengsykkel er junior-VM i Mont Saint-Anne i Canada.

 Enn så lenge er terrengsykling en liten sport i Norge, og de fleste har kanskje ikke hørt om Helene. Men vinteren 2019 ble navnet hennes løftet frem i riksdekkende media. Det skjedde etter et ski-NM hvor hun kom på en imponerende sjetteplass på femkilometeren, bare 40 sekunder etter vinner Therese Johaug. Og både Johaug, Ingvild Flugstad Østberg og ikke minst Espen Bjervig i Skiforbundet roste henne i skyene som et av Norges største langrennshåp. Nå håper langrenns-Norge at Helene skal satse på ski. Det tar hun med knusende ro.

DEN FØLELSEN: Det er så deilig når du er ferdig, sier Helene om harde økter på sykkelen.

– Ja, jeg har hørt litt. Men til syvende og sist er det jeg som bestemmer det. Jeg blåser i hva alle andre sier. Jeg bestemmer det jeg har lyst til, sa hun til NRK i vinter.

– Hvor mye påvirker det deg at både landslagssjefen i langrenn og Therese Johaug kaller deg et stort talent, og kommentatorer kaller deg «den nye Bjørgen»?

– Påvirker meg ingenting, svarer hun kontant. 

– Jeg synes bare det er moro. Det har ikke noe å si for hva jeg tenker, jeg blir ikke stressa. Jeg tenker bare det er hyggelig og bruker det som motivasjon, forklarer hun videre.

– Skiforbundet annonserte at de skulle ta en prat med deg, har de gjort det?

– Vi har god dialog med skiforbundet. Både de og sykkelforbundet vil bare at jeg kan velge det jeg har lyst til. Det skal ikke være ressursene som gjør at jeg velger det ene eller det andre. Og de to har også god dialog. De presser ikke på eller noe. Begge idrettene hjelper meg. Man blir tøff av å drive med terrengsykling. Og man får god kondis av langrenn.

Enn så lenge blir det kombinert satsing på de to idrettsgrenene for Helene. Og hun er klar på at uansett hva valget måtte bli i fremtiden, så vil det ikke være slik at hun slutter helt med det hun velger å ikke satse på.

– Jeg kan ikke satse begge deler i evig tid, men når det valget må gjøres, så...

– Tror du det valget vil presse seg fram?

– Ja, en eller annen gang må jeg velge. Og da velger jeg det jeg har lyst til.

Landslagssjef Eddy Storsæther Knudsen om Helene

– Det er viktig å ikke hausse henne opp for mye

– Jeg la merke til henne allerede det første året jeg hadde denne jobben, da var hun bare 12-13 år gammel. Det er viktig å ikke hausse henne opp for mye heller. Det er mange som snakker om at hun kan bli den nye Marit Bjørgen eller den nye Gunn-Rita, men det er fortsatt mye som skal falle på plass før hun kommer helt i verdenstoppen både i langrenn og terrengsykling. Skal hun nå dit, betinger det at vi har respekt for at hun fortsatt er ung og skal prestere på skolen i tillegg til på sykkel og i langrenn.

Når det er sagt, er Helene allerede på et høyt nivå. Vi fikk en smak på det i Nals i Italia i april. Der var det god deltakelse, og hun holdt et ekstremt høyt nivå også målt mot elitedamene, selv om det ikke er så lett å sammenlikne direkte siden eliteklassen sykler litt flere runder enn junior. Det samme så vi også på UCI-helga til Rye i mai. Da var Helene helt på høyde med Caroline Bohé fra Danmark, som vant U23 og seniorklassen, og som ble nummer fem i U23-klassen i VM i fjor. 

Jeg tror ikke hun trenger å ta noe valg mellom de to idrettene på lenge ennå. Det er flere eksempler på utøvere som satser på to idretter langt opp i U23-klassen og lykkes godt med det. Men det krever at vi legger til rette for at hun skal få det til.