For skal du være i stand til å nyte vintersykling, er du pukka nødt til å kle deg riktig. Ikke minst gjelder det hendene, som ikke bare skal holdes varme – men også være i stand til å betjene både gir- og bremsehendler uten fomling. Det er på dette siste punktet at problemet med tykke, varme og gode votter dukker opp – og det er her løsningen med hummerhansker stepper inn.
Hummerhansker har to separate rom, ett for peke- og langfinger, ett for ring- og lillefinger – slik at varmetapet skal bli mindre, samtidig som du skal kunne holde godt i styret samtidig som du har kontakt med hendlene. Enduras versjon har i tillegg en innerhanske med fem separate fingre i Thinsulate, for maks isolasjon mot vinterkulda.
Den ytterste ”kloa” er heldekket med refleksmateriale, den innerste har nesepusserfunksjon, sammen med hele tommelen og halvparten av håndbaken. Du trenger bare én sykkeltur i minusgrader for å se den gigantiske fordelen med nesepusserfunksjon på hansker – og Endura har valgt et relativt glatt kunststoff med semsket følelse for å unngå at gruffet blir lagret på selve hansken.
Men hovedspørsmålet er og blir: Varmer de skikkelig? Vår konklusjon er ja, selv om beskjedne tre minus hittil er kulderekord i testperioden. Ved rundt null grader varmer de faktisk såpass at vi valgte å ta dem av i en kilometerlang, seig klatring. Ikke forvent isolasjon på linje med supervottene du betaler en tusing for i høyfjellsbutikken, men vi har ennå ikke frosset.
En tur i øsende højlregn avdekket dog at de ikke er vanntette. Vi kom hjem uten at fingrene føltes våte, bare fuktige. Men da hanskene ble hentet inn fra en kjølig sykkelbod en drøy time etterpå, var de blitt klissvåte inni. Så langt er det eneste minuspoeng, og bare et lite minus også. Dette er tross alt vinterhansker for minusgrader, ikke regnværshansker.
Ellers tildeler vi plusspoenger for stort refleksfelt foran, velfungerende nesepussing, fin strammereim med borrelås og ikke minst den hendige gripelappen (på utenlandsk omtalt som pull-tab) under håndleddet – som gjør det lekende lett å dra på hanske nummer to med hanske nummer én.
Eneste spørsmålstegn er de to putene som er sydd inn bakerst på håndflaten, der bare den ene såvidt er i kontakt med styret under sykling. Det er mulig de gjør jobben sin dersom du bruker barends eller lar tommelskinka hvile på styret på andre måter, for vår del ser de mer ut som støtdempere i tilfelle trynings.
Uansett er vår konklusjon slik: En funksjonell hanske som vi trygt anbefaler, med god valuta for pengene. Skulle det vanke neglesprett når kulda setter inn for alvor, kommer det garantert oppdatering her.
Endura er kanskje ukjent i Norge, men merket som ble startet i den skotske småbyen Livingston (et par mil vest for Edinburgh) av to sykkelentusiaster i 1991, har forlengst blitt store på de britiske øyer, har hatt amerikansk kontor siden 2003 og sprer seg nå til stadig nye markeder.
I Norge er det Lilland Sport i Horten som nå er blitt importør. Skottene vet det meste om vintersykling, og vi kommer tilbake med minitest av et par andre Endura-produkter om kort tid.
