Siden Camelbak lenge har hatt sekker med skammelig liten åpning, har det vært vrient å komme til for å vaske og tørke. Ingen over 5 år har så små hender at de går gjennom åpningen. Ivrige renholdere har likevel ikke fortvilt, for det finnes et knep: Finn en boks bakepulver i kjøkkenskapet, hell oppi en solid dert (3-4-5 spiseskjeer), fyll sekken med vann, og rist som rakker'n. Denne blandingen lar du stå å godgjøre seg over natten, og så skyller du godt og lenge med rent vann.

Da kreperer det som eventuelt måtte være av fungus, bakterier og annet liv, og vannet fortsetter å smake bra selv etter lang tids bruk av sekken. Alt blir med andre ord bare bra.

Annonse

Det gjør det ikke hvis du gjør sånn som jeg gjorde: Bestemmer deg for å gjennomgå renselsesprosessen en sen kveld, og fisker ut vaniljesukkerboksen i stedet for bakepulveret. De er jo så like! Jeg merket ingenting før jeg var ute på tur dagen etter, og syntes det smakte temmelig snålt av vannet. Litt søtt og kanskje litt vaffelaktig, liksom... Etter det synes jeg alltid det har smakt søtt av den sekken, så den er nå degradert til reserve.

Nå har nemlig Camelbak kommet med en ny type sekk/reservoar med mye større åpning, så nå går det an å komme nedi med hånden. Vask og tørk er blitt en enkel sak. Bakepulvertrikset er fortsatt like smart, men nå kan man i tillegg få gnidd vekk vanskelig smuss, og det er endelig mulig å få tørket sekken skikkelig innvendig uten å kjøpe Camelbaks latterlig dyre "tørkestativ" og vente på at det tørker av seg selv.

Nye Camelbak-munnstykker har også en "kran" så du kan stenge for vanntilførselen. Det høres jo helt fjollete ut, helt til den gangen du har hatt sekken i bagasjerommet på bilen og kommer frem med tre liter vann jevnt fordelt over all bagasjen fordi noe har ligget og klemt munnstykket åpent hele veien.

(Enda et tips: Det anbefales heller ikke å fylle sekken med gin & tonic som en kamerat gjorde på avslutningshelgen i Hemsedal - da smaker det GT av alt du har oppi i lang tid etterpå. Ikke et vondt ord om GT, men det er ikke alltid det er det man vil ha.)