Eirik Ulltang har nå sluppet sin film med høyepunkter fra 2016-sesongen:

Annonse

Videoen fra stuntet på Svolværgeita ble tatt opp i 2015, men ikke kom på nett før i år. Da den gjorde det, gikk videoen verden rundt på et blunk. Turen til Prekestolen gjorde han i august i år.

De to prosjektene representerer to forskjellige sider av trials, forklarer Eirik Ulltang.

– Til platået på Prekestolen er det 3.8 kilometer, og det å sykle opp dit på trialsykkel er et utholdenhetsprosjekt. Jeg hadde beina i bakken bare tre ganger, og den ene gangen var for å ta av meg jakken. Svolværgeita var helt annerledes. Det var et stunt og gjort på et blunk. Men begge deler er noe som ingen andre har gjort før, sier den 26 år gamle trialsproffen fra Kristiansand, som er rangert nummer 11 i verden.  

 

Hvordan oppstod ideen med Svolværgeita? 
– Jeg har alltid lyst til å besøke sånne typer plasser. Det begynte med at jeg så et bilde av Svolværgeita. Det er flere år siden nå, men da fikk jeg lyst til å hoppe der. Så fant jeg en fotograf som kunne være med meg, og så ble det spontant bestemt. Vi hadde fem dager på oss, kjørte opp dit og begynte å forberede oss og ventet på at Ole Christian Fredriksen, som skulle hjelpe til med sikring hadde muligheten. Jeg hadde aldri sett Svolværgeita på nært hold før den dagen vi kom dit. Jeg hadde studert den på bilder og video, men ikke vært der før, selv om jeg hadde planlagt dette i et par år. Jeg hopper hele tida. Jeg kan trene opp mot 20 timer i uken. 

Saken fortsetter under

Ulltang Prekestolen FOTO Tone Harboe 1400x933
Veien til Prekestolen var nesten 4 kilometer lang. Men å bli førstemann til å sykle opp til platået var vel verd slitet mener Eirik Ulltang. Foto: Tone Harboe

Veien til Prekestolen var nesten 4 kilometer lang. Men å bli førstemann til å sykle opp til platået var vel verd slitet mener Eirik Ulltang. Foto: Tone Harboe

Hva tenkte du da du var kommet opp og skulle hoppe?
– Jeg var jo redd. Det var mye frykt i starten. Men jeg vet jo akkurat hva jeg skal gjøre. Jeg sto der til jeg hadde eliminert alt av omgivelsene. Jeg så bare den steinen jeg skulle lande på. Men den steinen jeg skulle hoppe til var skrå i feil retning. Det var veldig lett å skli om du ikke traff, og jeg hadde en renne å lande på med bakhjulet som var 1.5cm bred. Men jeg landet perfekt. Jeg hoppet rett i hakket uten korrigeringshopp, og jeg landet fjellstøtt.

Hvordan føltes det da du fikk det til?
– Det var først og fremst en enorm lettelse. Jeg hadde gått igjennom dette så mange ganger i hodet før jeg faktisk hoppet, både da jeg sto der og skulle hoppe, men også helt fra jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Jeg drømte om det natten før. Så det kom et gledesbrøl da jeg landet. Men etter det så husker jeg ikke så mye.

Les stort intervju med Ulltang: Den norske trialsyklist 

Hvorfor trials og hva driver deg?
– Jeg er en person som må holde det ekte. Ellers har jeg det ikke bra med meg sjøl. Derfor kommer jeg aldri til å gjøre stunts bare for å tjene penger eller få oppmerksomhet. Jeg ser folk som reiser rundt og holder show der de driver med trial sykling på landeveissykler bare fordi de vil ha masse oppmerksomhet. Det blir for meg litt som å spille fotballturnering med medisinball, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Men å være først til å gjøre noe, det trigger meg. Da kan ingen sammenlikne deg med noen andre, og alle andre som gjør det etterpå blir sammenliknet med deg.

Saken fortsetter under

Ulltang Alicante Foto Tone Harboe 1400x933
Eirik Ulltang hopper i timevis hver dag. Men på Svolværgeita ville fallet vært nesten 400 meter, i stedet for to-tre som her. Foto: Tone Harboe

Eirik Ulltang hopper i timevis hver dag. Men på Svolværgeita ville fallet vært nesten 400 meter, i stedet for to-tre som her. Foto: Tone Harboe 

Har du nye prosjekter på gang?
– Det er foreløpig i Norge. Vi har veldig mange naturattraksjoner i Norge som det er mulig å gjøre noe ut av på sykkel. Jeg har en todelt måte å bruke naturen på: enten utholdenhet som på Prekestolen eller et stunt som på Svolværgeita, og så må det være noe som ingen har gjort før. Men jeg har ikke noe helt konkret akkurat nå.

Tenker du noen gang at dette er gale-Matias å drive med?
– Jeg har ingen respekt for ukalkulert risiko på dette konsekvensnivået. Da er det 50/50 sjølmord eller suksess. Jeg visste godt hva som ville skje om jeg ikke traff. Derfor ville jeg aldri gjort det uten sikring, og jeg er veldig imot folk som gjør slikt uten sikring. Det er så mye som kan skje, så du passer på å ha kontroll på alt du kan ha kontroll på. Jeg hadde gått igjennom hvert eneste ledd på kjedet, sjekket alle bremseslanger og alle deler som kan få tretthetsbrudd. Jeg ødelegger utstyr hele tida, og det er ingen deler på sykkelen jeg ikke har brukket: Styre, stem, kranker, pedalarmer, bremsehendler, nav, akslinger, hjul og rammer. Alt.

Saken fortsetter under

portrett eirik ulltang foto tone harboe 1000x1000
Eirik Ulltang er ranket som nummer 11 i verden i trials. Foto: Tone Harboe

Eirik Ulltang er ranket som nummer 11 i verden i trials. Foto: Tone Harboe 

Karrierens beste i verdenscupen
Men når Ulltang skal trekke fram høydepunktet for sesongen 2016, er det en 12.-plass i verdenscupen som kommer lengst opp på lista.

– Da jeg tok 12.-plassen i verdenscupen i Vöcklbrück i Østerrike, da syklet jeg veldig bra, og da var alle de beste med. Jeg har blitt nummer ni i Europamesterskapet før, men da var det færre med, og derfor er 12.-plassen i år bedre, sier Ulltang.

 

Eirik Ulltang Hessa Ålesund Foto erik solbakken 1400x933
Eirik Ulltang. Hessa Ålesund Foto: Erik Solbakken

Eirik Ulltang. Hessa Ålesund Foto: Erik Solbakken