Etter formstigningen Gunn-Rita Dahle Flesjå har vist i løpet av de siste verdenscuprittene, var det ingen som var i tvil om at hun kom til å bli en hard nøtt å knekke i dagens maraton-VM. For når Gunn-Rita har funnet toppformen, er det få som kan slå hennes rutine og teknikk. Før helgen uttalte hun at det ikke var noe annet som gjaldt enn gull og verdensmesterskapstrøyen.
I dag utklasset 40-åringen konkurrentene i den knalltøffe løypen i Østerrike. Nok en gang viste hun hvilken enorm terrengsyklist hun er; ingen over ingen ved siden. Allerede opp den første bakken satte hun opp tempoet. Da var det ikke mange av jentene som klarte å henge med, og feltet ble sprengt. Gunn-Rita så ingen grunn til å ligge bak, og holdt et høyt tempo i front hele veien.
- En superdag
- Vi kjørte som et norsk lag med taktikk fra første kilometer. Kristin (Aamodt) dro inn til det førte fjellet. Deretter var det bare å fortsette å kjøre hardt fra start, for det er jo det rundbanesyklister er best på. Utfordringen min var å stå distansen ut og å sitte med i fjellene, forteller Gunn-Rita til Terrengsykkel.
- Jeg merket jeg jeg begynte å komme i form. Det var helt etter planen. Vi brukte all vår erfaringen og traff suverent med formen. Jeg hadde en super dag på sykkelsetet, forteller hun.
Allerede opp den første bakken parkerte Gunn-Rita maratonspesialisten Sally Bigham, og hun måtte grave dypt for å klare å holde briten på sikker avstand helt til mål. Den norske terrengsyklisten klarte å holde farten oppe i bakkene, og nedover hadde Bigham ingen ting å stille opp med mot Gunn-Rita. Utforkjøringene var lange og tekniske, og her sikret Gunn-Rita seg viktige minutter i kampen om gull. Etter den siste utforkjøringen hadde Dahle-Flesjå tre minutters margin ned til Bigham, som ikke hadde ligget mer enn 30 sekunder bak på toppen av den siste bakken.
- Jeg kjørte på fra første tråkk opp det første fjellet. Det holdt til mål, selv om ingen ting var avgjort underveis, sier Gunn-Rita. Dermed kunne den norske terrengsykkeldronningen løfte hendene i været og feire sin niende verdensmesterskapstittel. I mål var Sally Bigham nesten fire minutter bak den norske terrengsykkeldronningen. Esther Süss ble nummer tre, og hun var over tre minutter bak Dahle Flesjå i mål. Fjorårets verdensmester, danske Annika Langvad, måtte ta til takke med den litt sure fjerdeplassen.
- Det lønnet seg å droppe EM. Jeg hadde en følelse av at dette kunne gå bra, for hun har forberedt seg godt, sier en fornøyd landslagssjef, Eddy Knudsen Storsæther.
- Vi er heldig som har Gunn-Rita som ordner opp, mener han.
Brakk setepinnen
I utgangspunktet passet dagens VM-løype en fjellgeit som Borgild Løvset perfekt. Men alt gikk ikke helt etter planen for Borghild. På vei ned fra det første fjellet, brakk hun setepinnen. Dermed måtte hun sykle rundt en mil uten sete. Og da det endelig var ordnet, var hverken beina eller motivasjonen like frisk som på starten av rittet.
- Jeg følte meg i grei form opp den første bakken, og jeg kjørte i mitt egent tempo da Gunn-Rita sprengte feltet. På toppen lå jeg som nummer seks eller syv. Men på slutten av utforkjøringen som fulgte, mistet jeg balansen og måtte ut av pedalene. Jeg slo setepinnen i en stein, og den knakk, forteller en skuffet Borghild etter målgang. Uten sete tapte hun mye tid, og falt ned til en 15. til 17. plass.
- Jeg fikk en ny setepinne ved langing, men da hadde mye av motivasjonen forsvunnet. Det var tungt å dra seg i gang igjen etterpå, og jeg klarte ikke presse maks resten av rittet.
Borghild har vist at hun holder internasjonal klasse denne sesongen, og dagens 12. plass er ikke representativ for hennes egentlige nivå.
- Jeg vet kan kan mye bedre enn denne 12. plassen, men det kommer nye sjanser, sier hun.
- Det var synd med Borghild. Dersom alt hadde klaffet, kunne det blitt pallplass. Dette var en løype som passet henne perfekt, mener landslagssjefen.
Kristin Aamodt deltok i VM som individuell rytter., og hun gjorde en viktig innsats for det norske laget i begynnelsen av rittet. Tilslutt endte hun på 35. plass.
Sveitsisk gull
I kampen om verdensmestertrøyen blant herrene, var den en sveitser som viste seg å være sterkest. For da Christoph Sauser og Alban Lakata kom samlet inn på slutten, hadde Sauser mest krutt igjen i beina. Etter fire og en halv time med hardkjør, ga sveitseren alt. Det holdt til en knepen seier, ikke mer enn fire sekunder foran Lakata. Dermed kunne Sauser ikle seg regnbuetrøyen for tredje gang. Sist gang han vant maraton-VM var i 2008.
Colombiansk overraskelse
Dagens overraskelse var det colombianeren Hector Leonardo Paez Leon som sto for. Han holdt følge med teten hele veien, men på slutten ble det litt for tøft å henge med de to herrene i tet. Paez Leon ble nummer 28 under OL i London, og dagens pallplass er utvilsomt karrierens høydepunkt.
