Blir aldri helt klok på hva jeg mener om løypa. 95% er jo kjempefin, men så har man partiene som er nevnt her. Men det er jo litt av sjarmen og. I fjor gikk jeg ned stien fra Slettfjell (det grove bekkefaret) men 100mm og stiv pinne, mens samme parti ble i år syklet med dropper (igjen på 100mm). Samme gjaldt Dalsåsen, kom i alle fall ned til juvet i år. For meg er TSR vel så mye en opplevelse som en mestringsfølelse. Samme tid i år som i fjor, til tross for tyngre føre. Og så er det jo en artig mix av folk, her har du alt fra grusbankere som sliter teknisk til teknikere som sliter på grusen.

Liker at det er krevende stier. På andre ritt så er teknikk aldri noe tema, ofte blir det da heller til køkjøring da det er vanskelig å komme forbi. Valdresrittet har f.eks. flotte stier, men du får ikke noe igjen for å kunne sykle sti når det ligger fem mann på HT i front og bremser feltet på smale fjellstier...

Kjørte Barzo 2.35 foran og bak, ok men ble glatt på vått fjell.