Jeg synes ikke rundbaneløypa nødvendigvis er noe bedre alternativ enn slutten på Dalsåsen. Den bratte stien i Kalascup-løypa ned mot grusveien krasjer med grussyklingen mellom vannverket til starten av Dalsåsen, og om noen mister kontrollen ned der vil det vel ha mye større konsekvenser enn ned nordlige delen av Dalsåsen.
Jeg har aldri hatt noe problem med det trange droppet, men jeg har alltid trodd at jeg har valgt feil spor der … men det er altså det eneste sporet? Man har vel uansett ganske lav fart der så å feige ut er ikke noe problem?

Jeg synes slutten på Trulsen, det bratte partiet i Toern og steinrøysa ned Slettfjell er verre ettersom man der har mye høyere fart og det er vanskelig å feige ut halvveis. Toern tror jeg man med fordel kunne sperret venstresporet for å unngå unødvendige skader på ryttere som ikke vet hva de går til. I ritt hvor man ikke sykler gjennom løypa og har mulighet til å sjekke de skumle partiene synes jeg det partiet er i overkant hårete. Da jeg kom dit på første runden i år lå det en ung rytter skadet i bunnen av venstresporet med RødeKors sin 4-hjuling stående midt i veien. Hadde jeg ikke fått med meg det i siste liten (og tatt høyresporet istedenfor) hadde jeg ikke hatt mulighet til å stoppe.

Kjørte med Forkaster 2.35 foran og Rekon Race 2.35 bak, og det funket perfekt. Mistet mye luft i bakdekket i første stiparti så det ble litt rolige og seige 2 runder, men hadde hvertfall bra grep (med skumpølse i bakdekket). Veldig glad for at jeg gikk for grovt dekk foran. Bra feste og full kontroll hele tiden.
_________________________
Medlem i NOTS – Vern om terrengsykling og meld deg inn du også!