Sitat: knuthaug

Generelt er det er par-tre partier i løypa som er ganske drøye når man er sliten, spesielt med vått underlag. Den ovennevnte, siste nedkjøring på Dalsåsen (siste stiparti), steinrøysa mot slutten på Trulsrunden og kanskje syden. Syden er mest knotete når man er sliten, siden den ikke er så bratt, men det er en real flyt-ødelegger.

Men jeg ser utfordringen med å legge løypa utenom dem, og likevel få lengden og stimengden man ønsker, for det er jo kilometere med nydelig sti før man avslutter med et litt kjipt parti, og vanskelig å få i pose og sekk.


To-ern har jo en fin chicken run.

Steinrøysa i Trulsen er skummel når du ikke kan den. Problemet her er vel at alternativet er å sykle Solbergvann digg, men den tåler jo ikke noe særlig regn.

Avslutningen på Dalsbergåsen mener jeg er unødvendig å ha med. Sikkert mange som tar den, men jeg tør ikke selv, uten startnummer og jeg tar alle de andre vi snakker om her. Hadde vært mye bedre å avslutte som rundbaneløypa gjør.

Syden skjønner jeg de har med, siden det er et segment som skiller mye. Som du sier er det ikke skummelt, blir bare mye fotisett om man er sliten eller middels teknisk.