Hva med å dosere ut litt empati og sympati før vi tar til tastene?

Jeg kjenner ikke veldig godt til denne bevegelsen/gruppa men dersom man ikke har de beste jobbene eller økonomien som det påpekes over, vil ikke da et forbud kunne ramme mennesker som har nok med å få endene til å møtes i det daglige? Som ikke har råd til å bytte bil hvert tredje år, og i hvert fall ikke når et forbud rykker teppet ut under det markedet de skulle solgt bilen sin til.

Jeg tror en del av de brunkantede bevegelsene vi ser drives av et misnøye og en frustrasjon og at disse følelsene ikke nødvendigvis er fullstendig ubegrunnede. Det er en del som faller utenfor og den andelen er økende. At frustrasjonen rettes mot myndighetene, som her, er jo langt bedre enn at det går mot "de som tar jobbene våre".

Vi ser det kanskje ikke så godt her til lands, ennå, her mange 7-åringer ratter rundt på ståhjulinger og selvgående sparkesykler mens de glor i smart-telefonene sine.

Det jeg vil frem til er: Ikke avfei og latterliggjør de man ikke er enige med kategorisk, noen har andre hverdagsproblemer enn valget mellom SRAM og Campa. Befolkninga på dette forumet vil jeg påstå representerer middel til øvre middelklasse og det tar seg dårlig ut å sparke nedover.
_________________________
Tøff i trynet, sår i skrittet!