Dette med pedalene er jo litt av poenget her.I skauen har jeg klart meg best når jeg har sluppet styret og frigjort meg fra sykkelen, på landeveien hjelper det mindre å skyve styret fra seg da pedalene ikke løser ut like lett.

Heldigvis har jeg til gode å gå i gruppevelt ( lite ritterfaring ) og kjenner meg igjen i Alpers beskrivelse; de gangene jeg har falt på asfalt går det så fort ( typisk; forhjulet mister grepet ) at jeg ikke rekker å reagere. Og ja, jeg har brukket kragebeinet.
_________________________
pedalistisk !