Mener å huske at det sto noen og tok bilder foran en vegg, type fotovegg, i målområdet for de som ville posere etter vel gjennomført ritt.

Er det noen som vet hvor man kan få tak i de/det bilde?

<3 Anders

Jeg satset på det trygge på dekkfronten og brukte Bontrager XR2 Team issue 2,6 med 11 og 13 psi trykk. Men en million små knaster og det trykket satt det særdeles godt og gjorde at jeg kunne kjøre mer uvørent enn andre rundt meg.

At det ikke ruller supert på grusen er et kompromiss som er helt greit på Terrengsykkerittet, mindre greit på andre ritt med større grusandel..

LarsB

Jeg slet med å få tettet slangeløst og kjørte med slangeløst Magic Mary foran og Barzo med slange bak. Aner ikke hvorfor det ble så mye knot med bytte av ventiler, felgbånd osv... Jeg synes også jeg syklet kontrollert innenfor Comfort sonen min. Fantastisk ritt, blide vakter, bra merking og opplegg før/etter start. Dette vil jeg være med på igjen :-)

Etter 13 km med en steinrøys med noen drop feiger han foran meg ut bremser og skal gå ned. Jeg ligger for nær, treffer bakhjulet hans, tar salto over styret og lander et stykke lenger ned direkte på en stein med hoftekammen. Blir spurt om alt er ok av en vakt og sier jeg forsøker videre, tror jeg kjørte forbi en røde kors vakt i neste kryss. Etter hvert forsvinner adrenalinet, tårene spretter og det gjør pyton vondt. ligger en stund og får etter hvert hjelp til å komme meg opp på sykkelen og triller ned grusveien til mål. God hjelp i Røde Kors teltet med is og gode tanker. De insisterer på at jeg bør til legevakta. Jeg sitter på hjem til Nesodden med en kompis og sipper i sofaen til Giro'n. Fruen kommer hjem, fly-alarmen går, Paramedic bilen bestilles, videre i sykebil til A-Hus og CT'n konstaterer etter hvert tre brudd i bekkenbenet, det største på 5-6 cm. De bestemmer seg dagen etter for at jeg slipper å operere. Noe indre blødninger men ikke noe farlig. Ble skrevet ut i dag mandag. Et blåmerke på størrelse med en håndball matcher fargen på de lilla Cannondale syklene mine.

Min egen feil alt sammen, tok igjen LarsB, kjørte forbi og var veldig fornøyd, alt fløt fint, tok igjen flere på grus, mistet noen plasser i skogen og jeg digget løypa. Kult ritt, jeg stiller neste år :-) Heldigvis en stund til Ultrabirken.

Jeg sykler mest på landeveien og kan ikke huske så mye smil over alt som i TSR, Tommel OPP ! ! !

Oi! God bedring:)

Tre brudd, intet mindre!
Det høres jævla vondt ut. God bedring Emil så sees vi på seinere ritt.


LarsB

God bedring Emil! Ses til neste år!

For de som ikke har fått det med seg enda, så kan dere se årets oppsummeringsfilm her: https://www.terrengsykkel.no/nyheter/film-terrengsykkelrittet-2019

Vi kommer også til å legge ut bilder fortløpende på facebook: https://www.facebook.com/pg/terrengsykkelrittet/photos/?ref=page_internal

Takk for i år!

Jeg passerte en klubbkollega i samme røys (tipper jeg, den ved gjerdet på toer'n for de lokalkjente) og han hadde også tatt en frontflipp i steinrøysa. Han slapp unna med DNF, en håndfull forslåtte ribbein og piller med varseltrekant fra apoteket.

Generelt er det er par-tre partier i løypa som er ganske drøye når man er sliten, spesielt med vått underlag. Den ovennevnte, siste nedkjøring på Dalsåsen (siste stiparti), steinrøysa mot slutten på Trulsrunden og kanskje syden. Syden er mest knotete når man er sliten, siden den ikke er så bratt, men det er en real flyt-ødelegger.

Men jeg ser utfordringen med å legge løypa utenom dem, og likevel få lengden og stimengden man ønsker, for det er jo kilometere med nydelig sti før man avslutter med et litt kjipt parti, og vanskelig å få i pose og sekk.

Selv gikk jeg i bakken i den første nedoverkneika i Trulsen sørover (km 5,3 ca). Fikk litt panikk, bremsa og sklei på berget. Den siste steinrøysa i Trulsen var lagt om sant? Følte nesten omleggingen gjorde den verre..

Noen som klarer å forklare hvor det er filmet etter 1.56 i filmen? Jeg klarer ikke å kjenne det igjen.

De par korte sekundene du mener? Ser ut som siste nedover i Trulsen retur, før bratta før IMBA-stien.

Sikker på at det ikke er på vei ned fra Slettfjell?:


Kan ikke huske noen nedkjøring før bratta, om det er denne bratta du tenker på?(det var forøvrig her jeg tryna):

Synes også det ser ut som søkket før steinura ned mot IMBA, syd i Trulsen. Dette partiet var ikke med de foregående årene.

Trulsen, rett før IMBA.

Dere har selvfølgelig rett, jeg roter. Takk for svar, nå blir det sjelefred her

Helt på slutten rett før du kommer ned på General Rudges vei, tror er vel slutten av stravasegmentet birkflyten så var det ikke smart å holde høyreside.
Her ble det særdeles bratt og en trynings som knakk noen ribbein.
Utfordrende å sykle denne løypa for aller første gang med startnummer og maxpuls. ( min aller første tur i Østmarka)
Ser jo at de fleste vanskelige hinder hadde et "chicken-run" men det så da ikke jeg og svevde gang på gang ned "suicidlinja" både her og der.
Blir nok noen turer inn hit for å bli bedre kjent med cruxa før neste TSR. ( 100 vandring og stiv pinne var ikke helt optimalt her)

To-ern har jo en fin chicken run.

Steinrøysa i Trulsen er skummel når du ikke kan den. Problemet her er vel at alternativet er å sykle Solbergvann digg, men den tåler jo ikke noe særlig regn.

Avslutningen på Dalsbergåsen mener jeg er unødvendig å ha med. Sikkert mange som tar den, men jeg tør ikke selv, uten startnummer og jeg tar alle de andre vi snakker om her. Hadde vært mye bedre å avslutte som rundbaneløypa gjør.

Syden skjønner jeg de har med, siden det er et segment som skiller mye. Som du sier er det ikke skummelt, blir bare mye fotisett om man er sliten eller middels teknisk.

Jeg synes det er kult at man kan ha et ritt hvor det er partier ikke alle klarer. Det er det som gjør TSR kult. Her har alle noe å strekke seg etter.

yes sir;
skikkelig kult å bli forbisyklet av noen på grusen som det er umulig å komme forbi på knotepartiene 50 meter senere fordi de triller eller bærer sykkelen

TSR må vel være det nærmeste jeg har kommet meg rollespill versjonen av fortellingen om haren og skilpadden.

Jeg skjønner hva du mener, men man skal være godt over gjennomsnittet teknisk og ha godt over gjennomsnittet kondis for å sykle hele TSR uten fotisett, også uten den siste avslutningen ned Dalsbergåsen. Og det er mange partier nedover hvor de som sykler mye sti kan hente mye tid fra de som har høy 02-kapasitet og middelmådig teknikk.

Selv opplever jeg sjelden problemer med å passere på sti i TSR. I verste fall spør man pent om de vil flytte seg, og jeg har ikke truffet på noen enda som ikke vil det

100% enig

Men man må huske at det absolutt ikke er noe krav å sykle uten fotisett, verken opp eller ned. Det er lov å gå og løpe. Tipper de færreste syklet opp Slettfjell-dobbelen under rittet, f.eks.
Det er selvfølgelig aller best med rittløyper der man kan sykle hele veien, men at de aller fleste må gå et par korte partier mener jeg helliger middelet om en morsom og krevende løype forøvrig.
I all beskjedenhet så er jeg veldig fornøyd og litt stolt over hvordan Terrengsykkelrittet har endret fokus hos mange terrengsyklister. Litt vekk fra intervalltrening på asfalt og grus og mer mot øving i terrenget. Det var min ønskede utvikling da jeg satt i gang rittet.
Det var jo en motreaksjon på at de aller fleste forbant terrengsykling med Birken og at det av mange ble snakket om at krevende ritt måtte gjøres enklere for å rekruttere yngre syklister.
Min tanke var at det motsatte var bedre. Ved å gjøre det mer krevende blir det et ritt for de unge, og de voksne som er innstilt på å øve. Det gjør også unge norske terrengsyklister bedre rustet på evt internasjonale ritt.
Det er også litt kulere å delta på et ritt som foreldrene dine ikke er i stand til å fullføre...

Det har siden starten i 2008 også blitt ytret ønske om å forenkle TSR for å nå bredere, noe jeg har gitt tydelig uttrykk for at er dumt.
Løypa har utviklet seg på mange vis fra originalløypa fra 2008, men den er alt annet enn enklere. Den har kanskje noe bedre flyt, men den er ganske mye mer krevende nå enn i begynnelsen. Deltagerne og syklene har heldigvis også utviklet seg med rittet.

Det er veldig kult at så mange synes Terrengsykkelrittet er årets høydepunkt. Det gjør det verdt å stå opp klokka 4 lørdag morgen for å sjekke løypemerking, etter å ha merket fra 12 til 22 på fredagen også.
Det gjør det også litt mindre trist at jeg ikke får deltatt selv på det rittet som jeg aller helst har lyst til å sykle sjøl.
Frøy har virkelig gjort rittet til sitt det siste tiåret og all ære til alle frivillige og ansatte i Fri Flyt som har vært med på realisere dette rittet de 12 årene vi har arrangert det.

Det har nok vært en klok strategi. Merk at det er ett lite parti i løypa jeg snakker om.

Ja, jeg skønner det. Det er en trang dropp på Dalsåsen som er litt uggen, spesielt med høy pinne, men det er snakk om få meter. Alt annet på Dalsåsen er vel ganske kurant? Også opp, eller?

Din baby altså Øyvind, jeg debuterte i år og vanvittig kult med så stor spredning i deltagerne, alt fra grovt utstyr, halvstore mager og flagrende klær til O2 snappere i Lycra.

Vanvittig bra stemning langs løypa, opplegg i mål og ikke minst en så (i mine øyne) teknisk løype.

Tommel opp Øyvind !

Jeg synes hvertfall det er viktig at Terrengsykkelrittet fortsetter å holde profilen de har nå. Dette er ikke et ritt for alle, men for mange er det det eneste rittet man sykler. Nettopp fordi det er skikkelig teknisk. For egen del er det en grunn til at jeg syklet i år, nettopp fordi det er et ritt som er skikkelig teknisk.

Å komme forbi i TSR synes jeg er null problem. Jeg hentet igjen ganske så mange i år også. De fleste slipper enkelt og greit forbi. Eneste stedet jeg måte vente litt var ned steinrøysa i Trulserunden. Og det var like greit.

Det eneste skikkelige terrengsykkelrittet her hjemme og et ritt hvor man ser alt i fra de raskeste i landet til de som er på tur.

:-)

Ja, det er hvert fall min mening. Jeg synes som sagt avslutningen er merkelig med tanke på at det finnes et godt alternativ. Noen vil nok gå av der og, men det finnes en godt etablert chicken run.

Jeg synes ikke rundbaneløypa nødvendigvis er noe bedre alternativ enn slutten på Dalsåsen. Den bratte stien i Kalascup-løypa ned mot grusveien krasjer med grussyklingen mellom vannverket til starten av Dalsåsen, og om noen mister kontrollen ned der vil det vel ha mye større konsekvenser enn ned nordlige delen av Dalsåsen.
Jeg har aldri hatt noe problem med det trange droppet, men jeg har alltid trodd at jeg har valgt feil spor der … men det er altså det eneste sporet? Man har vel uansett ganske lav fart der så å feige ut er ikke noe problem?

Jeg synes slutten på Trulsen, det bratte partiet i Toern og steinrøysa ned Slettfjell er verre ettersom man der har mye høyere fart og det er vanskelig å feige ut halvveis. Toern tror jeg man med fordel kunne sperret venstresporet for å unngå unødvendige skader på ryttere som ikke vet hva de går til. I ritt hvor man ikke sykler gjennom løypa og har mulighet til å sjekke de skumle partiene synes jeg det partiet er i overkant hårete. Da jeg kom dit på første runden i år lå det en ung rytter skadet i bunnen av venstresporet med RødeKors sin 4-hjuling stående midt i veien. Hadde jeg ikke fått med meg det i siste liten (og tatt høyresporet istedenfor) hadde jeg ikke hatt mulighet til å stoppe.

Kjørte med Forkaster 2.35 foran og Rekon Race 2.35 bak, og det funket perfekt. Mistet mye luft i bakdekket i første stiparti så det ble litt rolige og seige 2 runder, men hadde hvertfall bra grep (med skumpølse i bakdekket). Veldig glad for at jeg gikk for grovt dekk foran. Bra feste og full kontroll hele tiden.

TSR tøyer grensene for hvor teknisk og eksponert ei løype kan være. For egen del er den innafor når føret er bra og hode/kropp er kalibrert til løypa, men ikke noe jeg oppsøker når det er vått og stiøvinga er skranten. Å sykle TSR blindt når det glatt ville vært godt forbi min komfortsone.

Under våte forhold ville jeg som minimum kutta droppen i Toern (som man gjorde tidligere).

Ellers så synes jeg at ei løype som kanskje var litt enklere, men som varierte fra år til år hadde vært langt å foretrekke. Selv de verste/beste cruxene blir kjedelige å gjenta i lengden.