Alt av nyvinninger terrengsykkelbransjen har kommet opp med de siste 30 årene har kommet siste generasjon endurosykler til gode. Dette er helt klart bransjens supersykler på linje med bilbransjens verstinger fra Bugatti, Ferrari, Koenigsegg, Lamborghini, Porsche og tilsvarende. I BRATT TERRENG: I skråningen ned mot Barcelona møter solnedgangen store kampestein. Les test av elektriske stisykler her: Når det kommer til terrengsykler er det stisykler generelt som har hatt tilgang på de største utviklings- budsjettene hos produsentene. Da enduro ble en internasjonal konkurransegren med stor prestisje førte det også med seg stort potensial for salg av de samme syklene som brukes av proffene, til glede for oss vanlige forbrukere. Enduro World Series har løftet denne kategorien til øverst på prioriteringslista for sykkelinge- niører fra California til Sveits. Her møtes utforsportens Formel-1-tilnærming og stisyklingens brukervennlighet og folkelighet. Testsyklene her representerer alle hvor ekstremt langt utviklingen av moderne terrengsykler har kommet. Alle tre er raskt rullende bevis på at mot- setninger vi tidligere anså som umulige å kombinere, nå lar seg matche på nærmest magisk vis. Stisykler med 150 mm vandring eller mer, var for få år siden forferdelige å håndtere i motbakke. Plasterløsninger som senkbare gafler og lås på bakdemperen bøtet bare delvis på disse problemene. SOLID VERKTØY: Med store hjul og masse vandring kan man forsere grovt terreng med selvtillit og fart. Les en test av fem endurosykler med 27,5-hjul her:Grove stisykler har lenge bydd på mye moro nedover, men det er kombinasjonen av ubegrensede utforegenskaper og tyngdepunkt og tråkk som også fungerer i klatringer, som virkelig er det nye med siste generasjon supersykler.De tre syklene i denne testen er blant de aller første som kombinerer 170 mm vandring med 29er-hjulog har dermed flyttet normalitetsskalaen ytterligere ett hakk hva gjelder mengden dempervandring på stisykler. 29er-hjulene har, som vi tidligere har merket oss i andre tester, den egenskapen at de utvider en sykkels brukområde i begge ender. De gjør at du føler du har enda mer tilgjengelig vandring enn demperne gir, samt at du føler at sykkelen er lettere å håndtere i slakere terreng enn en sykkel med mindre 27,5-hjul. Testerne KRISTOFFER H. KIPPERNES (32) Redaktør og fotograf, Terrengsykkel Kristoffer har testet sykler for Terrengsykkel siden 2010. Han er en rendyrka stisyklist som brenner for fine nedkjøringer og freske linjer. «Scott Ransom imponerer med gode tråk- kegenskaper til å være så kapabel. Her er det like mye potensial å hente ut uten startnummer på styret!» ØYVIND AAS (42) Utstyrsredaktør Fri Flyt AS Øyvind har testet sykler siden årtusenskiftet. Han ser på seg selv som stisyklist, men konkurrerer i både rundbane, maraton og enduro når sjansen byr seg. Øyvind kvalet seg til A-finalen i Megavalanche som første nordmann i 2009. «Pivot Firebird er en vanvittig fartsmaskin. Stabiliteten og demperfunksjonen i grovt ter- reng og høy fart gir superkrefter og oppblåst selvtillit.» MATHIAS MARLEY (31) Ingeniør og testsyklist Mathias «Gnarly» Marley har testet sykler for Terrensykkel i et tiår. Marley er villig prøvekjører ned de verste rennene og er ofte å se med startnummer både i enduro og rundbane. «Yeti SB150 er kvikk og leken, samtidig som den gir tilnærmet ubegrenset selvtillit i bratthengene.» Disse syklene vil i mange sammenhenger matche rene utforsykler fra bare få år tilbake i styrke, stabilitet og evne til å sluke harde landinger og grove steinrøyser. I den andre enden av skalaen veier de kun tre kilo mer enn siste generasjon rittfulldempere. At mye av denne vekten ligger i de forsterkede dekkene gjør det enda mer utrolig. I tillegg er demperopphengene og geometrien nå kommet på et slikt nivå at du kan dra med deg 170 mm vandring på lange turer i skogen, uten at du føler deg helt bortkommen i lettere terreng eller i bratte motbakker.Hvis noen hadde fortalt oss for fire år siden at vi i 2019 kom til å kunne sykle 2000 høydemeter, både opp og ned med 170 mm vandring, uten å føle at vi tråkket i et basseng av Andreas Wahls superslim i klatringene, hadde vi raskt avfeid det hele. Fasiten nå er at det funker som bare rakkern. FORAN LINSA: Kristoffer H. Kippernes ser seg ut en passelig helling som landingsområde i Spidermanløypa i Riudarenes. Kamerastativ: Øyvind Aas Sjekk ut alle testene på Utemagasinet.noUnder testingen av disse syklene har vi fokusert mest på nedoveregenskapene. Disse syklene er først og fremst konkurranseverktøy spisset mot de tøffeste endurokonkurransene i verden. Likevel har vi under testingen ikke brukt noen annen transport til toppen av utforkjøringene enn egen pedalkraft. På en av testdagene syklet vi totalt over 60 kilometer og nesten 2000 høydemeter. Utforkjøringene foregikk på en blanding av grove og raske stier i Barcelonas bakgård. Klatringene ble foretatt på grus, sti og asfalt.En annen av testdagene tilbragte vi i Riudarenes - en av de mest populære endurodestinasjonene i Katalonia. Her syklet vi løyper som har blitt brukt av testkjørere for Intense, Unno og Mondraker, i tillegg til at de har blitt brukt til utfortrening og arena for katalanske cup-konkurranser i enduro. Her fikk vi testet syklene i løyper tette med hopp, dropp, doserte svinger og kronglete brattpartier med stor fallhøyde og krav til fintfølende dempere og bremser.Vi har ikke testet syklene som rene stisykler til lange turer i variert, småkupert terreng, men vi har jaget i korte klatringer og flate partier i enduroløypene, samt padlet oss opp lange steinete klatringer. Fokuset har vært å teste syklene som vi opplever at de aller helst bør bli brukt. I lange, krevende utforkjøringer med noe teknisk enklere transportetapper til toppen. Har du ingen ambisjoner om endurodeltagelse, eller ønsker om å bruke terrengsykkelen din på de aller bratteste toppturene, bør du kanskje se på sykler med noe mindre vandring enn disse. HØY FART: De kraftige endurosyklene er lettsyklet og kvikke. Mathias Marley setter fart. Testpanelet har testet alle syklene i de samme løypene. Vi har mellom hvert sykkelbytte justert dempere, dekktrykk og sykkelinnstillinger for hver enkelt syklist for å få best mulig utbytte av hver sykkel. Vi har gjort vårt beste for å spille syklene så gode som mulig og har i prosessen flyttet våre egne grenser og komfortsoner for hva vi kan forvente å kunne gjøre på en moderne stisykkel. HVA KJENNETEGNER DAGENS SUPERSYKLER? Det er flere elementer som har falt på plass på dagens moderne endurosykler. Til sammen gjør de sykler med dempervandring på over 15 centimeter til mer enn bare rene utformaskiner. Vandringsmengden som tidligere ville fungert ekskluderende på lekenhet, allsidighet og klatrevillighet lar seg nå kombinere med gode egen- skaper i småkupert skogsterreng. Mye av oppskriften ligger i en ny tilnærming til hvordan moderne sti- og endurosykler brukes. KORTERE STYREFRAMSPRING: Moderne stisykler bygges rundt en ønsket styrefølelse mer enn noe an- net. Den korte stemlengden er som regel definert på forhånd. Uavhengig av størrelse på sykkelen. 35-50mm er den nye normalen sammenlignet med 50-90 mm som var vanlig for kun få år siden. Tanken bak dette er at det er ønskelig å få styret plassert på linje med, eller bak forhjulets svingpunkt mot underlaget. Dette gir en stor økning i opplevd stabilitet og trygghet. LENGRE RAMMER: Med kortere stem må man øke rammelengden for at syklistens tyngdepunkt ikke skal havne for langt frempå. Økt rammelengde gir bedre stabilitet og den gode følelsen av å sitte i sykkelen, snarere enn over. Det gir også økt akselavstand, uten at avstanden mellom sete og styre øker. SLAKERE STYREVINKLER: Slakere styrevinkel gjør at slagene i større grad kommer mot deg i den vinkelen gaffelen står i. Dette gjør at gaflene bedre kan sluke slag uten at den bøyes bakover. I tillegg er det lettere å få styret bak svingpunktet med slakere styrevinkel. Typiske vinkler er fra 64 til 66 grader. GAFLER MED MINDRE FREMLØP: Dette fører til mer stabilitet, til tross for at man skulle tro at det å flytte forhjulet bakover vil gi motsatt effekt. Redusert fremløp gir mer stabil styring tilsvarende slakk styrevinkel, uten at forhjulet kommer lenger frem enn man ønsker og uten at sykkelen blir for overstyrt. Standard for 29er-gafler er 51 mm. Alle tre syklene her kommer med gaffel med 44 mm fremløp. SENKEPINNE: Fjernstyrte senkbare setepinner er blitt standardutstyr og dette har endret hvordan vi sykler. Enduro- og topptursykler brukes aller oftest med setet ute av veien så lenge terrenget peker nedover. Stående jaging og pumping av terrenget er nå viktigere enn tråkkeffektiv sittestilling på flatmark. BRATTERE SETEVINKLER: Da endurosykler og grovere stisykler kun har setet i full høyde i klatringer, er det fornuftig å flytte syklisten fremover på sykkelen med setet på topp. Nedover er setet uansett ute av veien, så det blir ikke noe problem at man havner frempå da. Vinkler brattere enn 75 grader er nå ganske vanlig på grove stisykler. Tidligere lå vinklene gjerne på 71-73 grader. KORTERE KJEDESTAG: Dette gir kvikkere egenska- per, bedre popp ved bunnyhopping og bedre balanse i lufta når du sender sykkelen litt foran deg. Du ønsker å lande fra hopp med forhjulet ørlite grann før bakhjulet. Samtidig er ikke så kort som mulig alltid ønskelig. For korte kjedestag vil gå ut over klatreegenskaper i bratt terreng og stabilitet utfor. Typiske kjedestag for 29ere med lang vandring er 430-445 mm. STORE HJUL: 29er-hjul har nå tatt over i alle ter- rengsyklingens disipliner. Fortsatt får du utfor-, enduro- og stisykler med 27,5-hjul, men selv i utforverdenscupen er nå brorparten av syklene satt opp med 29er-hjul. I 2019 vil noen i utforsirkuset kombinere 27,5-tom- mers bakhjul med 29er forhjul etter at UCI nettopp har åpnet opp for bruk av to forskjellige hjulstørrelser i konkurranser. LETTE KARBONRAMMER: Lettere, stivere og mer solide rammer kan lages av karbon enn hva som er mulig med aluminium og stål. Med karbon kan du i større grad legge til gods der du trenger mer stivhet og holdbarhet, og ta bort materiale der du ikke trenger det. Moderne analyseprogrammer på datamaskinene til ingeniørene gjør at de kan simulere uendelig mange karbonoppsett på kort tid, uten å lage tidkrevende og rådyre prototyper. LUFTDEMPERE OG AVANSERTE DEMPEROPPHENG: Siste generasjon luftdempere har i stor grad erstattet fjærdempere, også til utfor. Fordelene er lavere vekt, og muligheter til å raskere justere dempere etter terreng, sykkel og kjørestil. Moderne demperteknologi og oppheng gjør det fullt mulig med effektive tråkke- genskaper i motbakker, samtidig som du har smidig og bunnløs demping i utforkjøringene. Moderne dempere og oppheng minimerer også problemet med sykler som setter seg bakpå i klatringer - også motvirket av bratte setevinkler.