Lenge var det bare dritt. Men det er rart med det: Det som var dritt i går, kan plutselig fungere fint i morgen. Det er derfor det lønner seg ikke å le for høyt av nye oppfinnelser. For midt på 90-tallet kalte vi det bare «DrittShift», og hånflirte av dreiehendlene som yppet seg mot Shimanos girhendler.

Det var nemlig på Shimano-måten det skulle gjøres for oss som hadde greie på sakene: Trykk inn tommelspaken for å løfte kjedet opp, trekk av pistolgrepet med pekefingeren for å slippe kjedet ned på et mindre drev. Enkelt og greit.

GripShift-hendlene forlangte at du roterte håndleddet for å gire. Dessuten kunne du ikke bremse og gire samtidig med samme hånd. Makan! Og da erkekonkurrenten Shimano plutselig lanserte mykere returfjærer i bakgirene sine, ble GripShift-hendlene tilfeldigvis inkompatible: Dreiehendlene fungerte nemlig best når de fikk drahjelp av stramme returfjærer for å slippe bakgiret kjapt ned på mindre drev.

Hovmot står for fall

Vi lo av de stakkars GripShift-brukerne, der de investerte i strammere returfjærer i Shimano-bakgirene og monterte fjærbelastede vaierstrekkere på girvaierne. Jeg hadde heldigvis holdt meg til Shimano hele veien, og lærte en fin lekse av det hele: Aldri kjøpe DrittShift.

Helt til i vår.

Da jeg sto i kassa på Oslo Sportslager og lurte på om de ikke kunne selge meg en GripShift-hendel. Gjerne en gammel type som er beregnet på bakgiret, takk. Som jeg kan bruke til framgiret.

De ruslet inn på lageret og blåste støvet av en god, gammel SRT 800 X-Ray-hendel fra omkring 1996, og jeg var storfornøyd.

Justere? Nei takk!

Forklaring følger: Jeg har alltid vært en dass på framgir. Alltid blir det subb i en eller annen posisjon: Enten skrubbet kjedeføreren mot kjedet når det lå på minste drev bak - eller så laget det bråk da jeg skulle klatre med kjedet på største drev bak.Med GripShift kan jeg justere underveis, et lite klikk av gangen.

Jada, jada: Framgir lar seg på papiret justere til den gyldne, knirkefrie middelvei. Men med pølsefingra mine endte det alltid med bråk og vonbrot.

Helt til bakgir-hendelen fra GripShift kom, med sine åtte klikk fra ende til ende. Med den installert justerte jeg framgiret til å ligge pent på innerste framdrev, med kjedeføreren hvilende på stoppeskruen og vaieren stram og klar til dyst.

Så er det bare å klikke seg oppover. To kjappe klikk og neste drev er nådd. Begynner det å skrubbe når kjedet beveger seg utover bak, er det bare å jekke giret opp enda et klikk - så flytter det seg etter og er klart til neste løft.

For de av dere som allerede bruker nye GripShift-hendler, er ikke dette noen nyhet. For i motsetning til de gamle hendlene, har framgir-hendlene på GripShift nå justeringsklikk innimellom de tre hovedstillingene. Jeg kjøpte en gammel bakgir-hendel kun fordi det ble billigere enn å kjøpe det nyeste.

Tipset er herved overbrakt.

Fra baksmell til suksess

PS: Dersom du er blant de som har startet egen bedrift og fortviler over at det går tungt i begynnelsen, bør du lese litt til:

SRAM startet opp i Chicago i 1987 med målsetting om å selge 100.000 girhendler i løpet av det første året på markedet. Da året var gått, viste varetellingen 1.000 solgte enheter.

Det var først da de betalte legenden Greg Herbold for å bruke hendlene i VM i 1990, at det begynte å løsne. Året etter solgte de over 300.000 hendler, og i dag eier de sykkeldivisjonen av tyske Sachs og er etablert som en verdig konkurrent til gamle Shimano.

Men høyrehånda mi får de aldri.