Les våre andre rapporter fra Eurobike: 
E-13-kassett 
Retro-sykler
Fem fete

Canyon Exceed hardtail – Supergjennomarbeidet og elegant.

VERSTING: Canyons nye Exceed kommer i en kompromissløs superversjon der det ikke er spart på noe, annet enn vekten. 7,7 kilo med demper og en pris vi ikke tør tenke på. 

ENKELT OG ELEGANT: Fronten på den nye Exceed-ramma er ryddig og stilig. 

OVERGANG: Også Canyon har spikket vekk materiale i overgangen mellom seterør, setestag og overrør, både for å spare vekt og for å få mer komfort. 

LAKATAS OPPSETT: Store og sterke Alban Lakata vant VM i maraton i en ren klatreløype, på en førproduksjons sykkel. Tape over vaierluken og komfort-holker hører med. 
Utviklingen på halvdempere skulle egentlig ha stoppet opp for lenge siden, men slik har det ikke blitt. Det er åpenbart margin for forbedringer også her. Canyons nye flott Exceed er siste nivå på skalaen. Rammen veier kun 870 gram, noe som er over 300 gram lettere enn Canyons tidligere toppmodell Grand Canyon CF SLX. For å nå den lave vekten har Canyons formgivere og  ingeniører startet med blanke ark. De har gått for rette rør, fordi en rett linje alltid er kortere enn en buet. De har gått for vesentlig mindre sammenføyinger av rørene og de har gått for tynnere rør. Alt for å spare vekt. At den nye sykkelen fungerer fikk de raskt svar på da Alban Lakata vant vm i terrengsykkelmaraton på en siste prototype, som han kun hadde hatt i en uke før rittet. At han også vant Leadville 100 på den samme sykkelen noen uker senere forsterket inntrykket om en bra sykkel.

Les om årets VM i maraton her

Sykkelen har intern vaierføring, ny geometri sammenlignet med Grand Canyon CF, mulighet for senkepinne samt bakbremsfeste som både sparer vekt og stiver opp. Bakbremsen festes mellom kjede- og setestag og fungerer som et avstivende stag i seg selv. Dette så vi først på Treks Superfly SL i 2012, men få har gjort det siden.  Canyon har også implementert størrelsesavhengige kjedestag for at både store og små syklister skal få maks ut av geometrien. Logikken er klar. Er du lang har du mer vekt foran setet og derfor bør du ha lengre kjedestag også. I tillegg er kranken senket noe på de små størrelsene, som leveres med 170mm krankarmer. Styrevinkel på 69,5 grader og kjedestag på 427 (XS, S, M)/432 (L, XL) kombinert med lang front (625mm stack/441mm reach i large) bør gi trygge, men også kvikke egenskaper i terrenget.

 

SRAM Red E-Tap  - Trådløse gir 

NETTE: Hendlene på nye SRAM Red E-Tap er slanke og fine. Ganske like Shimanos hendler i fasongen. Høyre spak girer ned, venstre girer opp. Her på Romain Bardets Tour-sykkel. 

BAKGIR: Her er batteriet i rødt. Det er svart på produksjonsenhetene. Batteriene på girene kan lades med USB-lader. 

FRONTGIR: Ingen ledninger her heller. Alt foregår trådløst. For å gire på kranken trykker du både på høyre og venstre girhendel samtidig. Er du på størsteklinga girer du da ned, er diu på minste girer du opp. 

Hva har et landeveisgirsystem her å gjøre, tenker du sikkert. Vel, E-Tap kommer til å komme til terrengsykler også, sikkert i løpet av det neste året. Teknologien er moden, gjennomtestet og solid. Det er ingen grunn til at dette ikke skal fungere på terrengsykler også.  Hva er det så, dette E-Tap?
SRAM E-Tap er elektroniske gir, uten vaiere eller ledninger mellom girspakene og girene. Girhendlene sender signal om giring til girene via en egen protokoll SRAM har kalt Airea. Airea er testet slik at du ikke kan skifte gir for noen andre i feltet. Eller at strømlinjer eller andre forstyrrelser kan skifte gir for deg.

Chris McKenney hos SRAM inrømmer at de ble tatt på senga av at elektronisk giring ble så populært så fort. Og da de bestemte seg for å lage E-Tap ønsket de å tenke nytt.  Ikke bare elektrifisere mekaniske gir, men utnytte potensialet som ligger i elektronikken. Med E-Tap girer du helt annerledes enn på SRAMs mekaniske grupper.
For å gire kjedet nedover – mot høyre på kassetten trykker du på den høyre spaken. For å gire oppover kassetten, mot venstre, trykker du på den venstre spaken. For å gire på kranken trykker du begge spakene samtidig. Uansett om du skal ned og opp. Det er jo bare to klinger der. Frontgiret justerer seg uansett selv i forhold til hvor kjedet er på kassetten, så subbing blir det ikke noe av.
E-Tap-hendlene er slankere enn de vi tidligere har sett fra SRAMs racergrupp, noe som tyder på at elektronikken ikke tar så stor plass. Du kan hekte på ekstraknapper som du kan feste forskjellige steder på styret. Og du kan selvfølgelig bruke oppsettet uten frontgir.
Det deiligste med E-tap er kanskje at du ikke noen gang igjen trenger å tre vaiere eller ledninger gjennom ramma på sykkelen. Skru på bakgiret, fest hendlene på styret og du er i gang. E-Tap blir selvfølgelig dyrt og det er i første omgang kun laget til mekaniske bremser. Vekten er litt tyngre enn vanlig Red, men ikke mye.
Hva med batterier?
Batteriene skal vare ca 1000 kilometer. Det tar kun 45 minutter å lade dem. Kun batteriene i girene er oppladbare. Batteriene i hendlene er vanlige 2032-myntbatterier. Det er LED-lys på alle enheter som varsler om batteriet er i ferd med å gå tomt. Går du tom på tur kan du alltids sette på frontgirsbatteriet bak, det brukes mindre og har oftest mer batteri igjen.

 

Ståldrev til 1x11

HOLDBARE: Ståldrev med X-sync-utforming er kjærkomment fra SRAM. 

For oss terrengsyklister kommer SRAM med sine 1x11-krankdrev i stål. Disse har den samme tann-strukturen som startet tykk/tynn-revolusjonen, men er laget i superholdbart stål. Flott for dem som sliter mye drev eller bøyer slike i kontakt med underlaget. Drevene blir også vesentlig billigere enn de som tilbys nå.

 

POC og Giro med nye stihjelmer

LUFTIG: POCs nye Tectal-hjelm er luftig i fronten og solid i hekken. Fargene er som alltid fra POC rene og freske. 

KJENT PROFIL: Det er lett å se slektskapet til Trabec på profilen til nye Tectal. 

Poc gjorde furore da de kom på terrengsykkelbanen med Trabec for noen få år siden. Den ble raskt stisyklistenes uniform. Mange har siden da oppdaget at den er ganske tett og varm på klamme dager. Nå lanserer Poc svaret på akkurat det problemet: Tectal.
Poc sier at Tectal nærmest er et produkt av korpulasjon mellom rittsyklingshjelmen Octal og Trabec. Ser man på Tectal skal det ikke så mye til å kjenne igjen den genetiske miksen. Fronten på hjelmen ser ut som en Octal, med store hull og flott gjennomlufting. Hullene er dog dekket over av en solid skygge.
Baken på hjelmen har en vesentlig rundere fasong og ser til forveksling lik ut Trabec. Bortsett fra at Tectal har skruhjul for stramming i bakhodet. Noe som har vært et savn på Trabec.
Noe som er litt rart er at Poc har gått bort fra MIPS på hjelmene sine. Altså hjelmene som allerede lages med MIPS fortsetter med det, men nye hjelmer får ikke MIPS. Dette er spesielt rart med tanke på at Poc var blant dem som var mest aktive med under utviklingen av MIPS, og at MIPS er en svensk oppfinnelse. Poc sier at de ønsker å lage egne varianter som skal være vel så bra. Kanskje er det likevel ikke vanskelig å tenke seg at den egentlig grunnen er at Bell/Giro har kjøpt seg opp i MIPS.

KOORDINERT: Giro satser på like farger på hjelmer og sko, akkurat slik vi og andre jålebukker liker det.  

HØY PANNE: Visiret på Montaro kan løftes høyt opp slik at du kan plassere goggles i pannen. 

MED MIPS: Med Bells oppkjøp av MIPS står Giro (som er eid av Bell) først i køen hos svenske MIPS. 

Giro kjører dermed på med MIPS. Deres nye stihjelm Montaro ser flott ut og bør være en fin erstatter både for forgjengeren Feature og den mer rittpregede Xar. Montaro ligner med på klassikeren Xen enn de siste års hjelmer fra Giro, og det er bra. Xen er fortsatt en av de peneste hjelmene som har vært på markedet. Montaro kommer i mange flotte farger og har skall hele veien rundt. Selvfølgelig inn-støpt, akkurat som på Poc. Du skal ikke være spesielt konfliktsøkende for å si at Tectal og Montaro har en del likhetsstrekk, men Montaro har altså MIPS. Montaro har også hyperabsorberende pannepute og en skygge som kan løftes høyt opp for plassering av crossbriller (goggles) i pannen. Vekten på både Tectal og Montaro er ca 350 gram. Montaro kommer også i en jentevariant, kalt Montara, jfr italiensk bøyning av ord.

 

Cannondale racing-drakt

BOA-BUKSE: Sugois yttershorts til rask terrengsykling har Boa-stramming i livet og knappefester mot innershortsen. 

HELDRESS: Cannondales tempodrakt for terrengsykling er utformet for og dekkes over av en tynn vest og en vid shorts. 

YTTERVEST: Luftig vest trekkes utenpå nettingdrakten. Fikst. 

Cannondale har i flere år nå prøvd å gjøre rundbanesykling kulere ved å la stjernene på rundbanelaget, Factory Racing, sykling med vid shorts og litt mer avslappet trøye enn de andre lycrajegerne i feltet. Shortsen som gutta har brukt har vært til salgs over disk på velassorterte butikker, men den har ikke fortalt den fulle og hele sannheten om Manuel Fumic og Marco Fontanas antrekk. Gutta har syklet i spesialsydde shortser med trangere passform, mer lufting og uten lommer. Nå kommer Cannondale og søsterselskapet Sugoi på banen med tre plagg som ligger nærmere hi-end-produktet som XC-stjernene faktisk har brukt.
Antrekket består av en heldrakt med lycra-bukse og netting-overdel, en baggy-shorts og en ettersittende vest.
Underdrakten er altså nesten som en tempodrakt. Den har shorts, nettingoverdel og vanlige korte ermer. Overshortsen kneppes fast på denne underdrakten slik at du ikke trenger å stramme den i livet for at den ikke skal hekte i setet. Øverst tar du på en luftig vest som gjør de korte ermene på underdrakten synlige, viser sponsorlogoer på brystet og tilbyr lommer på ryggen.
Et ganske fikst oppsett. Underdrakten har åpning nederst på magen for vannlating uten at du må dra glidelåsen helt ned. Yttervesten har ingen glidelås, men er mer som en ermeløs t-skjorte. Hele antrekket er lett, ledig og luftig, og skal i følge lagledelsen i Factory Racing ikke gi noen ulemper, men kun gjøre at Fumic og Fontana føler seg litt kulere og litt mer som core terrengsyklister enn lycraracere. Kanskje ikke noe for Birken, men helt klart noe for trening i skogen og rundbaneritt.
Cannondales variant er tilgjengelig kun i Factory Racing-design, mens Sugoi tilbyr en nøytral variant uten sponsorlogoer. Artig at det tenkes nytt også her. 

 

 

EVIL bikes Insurgent

FYTTI: Evil Insurgent ser råere ut enn det meste annet vi har sett før. Stivt, avansert, hissig. Ta penga våre!

DELTA: Daves Extra Legitimate Travel Apparatus høres ut som noe du kan før kjøpt på Kondomeriet, og vitner om litt humor hos Evil. Den integrerte kjedeføreren i karbon er en fin detalj .

Dave Weagles hjertebarn, Evil-bikes er der den genierklærte sykkelingeniøren får utløp for sine mest spennende ideer. Insurgent er svaret på publikums ønske om en mer rendyrket enduromaskin enn 29eren The Following. Insurgent  har som The Following ramme i karbon og med Weagles unike DELTA-oppheng. DELTA står forreste for Daves Extra Legitimate Travel Apparatus , noe som må sies å være et spark til resten av sykkelbransjens stadige søken etter teite forkortelser.  Insurgent er for øvrig bygget i ekstra solid karbon, lik den som brukes i utforsykler. Den får 151mm vandring på bakhjulet og ekstra store rammelagre for virkelig å tåle deng og hard belastning over tid. Geometrien kan justeres slik at du kan velge mellom slake 65,6 graders styrevinkel eller regelrett flate 64,8 grader. 430 eller 432mm lange kjedestag  og reach på 455mm i large vitner om en sykkel som både kan lekes med og bombes i tilnærmet fritt fall nedover.

Insurgent kommer med 27,5-hjul.