Klikk her for å lese testen som artikkelen henviser til

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Dekk

Terrengsykkeldekk var en gang store dekk med grove knaster. Helt til eliten i verdenscupen midt på 90-tallet dukket opp med såkalte semislicks, tilpasset de latterlig enkle og tørre konkurranseløypene. Og vips: En ny trend var født, som tilfeldigvis også passet brillefint for de mange grus- og asfaltbrukerne på terrengsykler. De siste åra har en motsatt utvikling foregått: Større dekk med masse volum er blitt populært blant skogssyklister, fordi de gir mer komfort og ikke minst mer grep både til bremsing og krappe svinger. Store dekk punkterer også sjeldnere enn smale.

Dekkmønstrene varierer fra lettrullende og tettsittende småknaster til mer motocross-aktige mønstre med store knaster med mer avstand. Sykler du mye i teknisk krevende terreng, vil semislicks miste grepet straks det blir fuktig - dessuten bremser et knastedekk langt mer effektivt når det går fort nedover. I dag er de fleste slicks på rundt 1.9-tommers bredde, standard-dekk er 2.0 til 2.1, mens de bredeste dekkene til stisykling ligger på 2.35 tommer. Blir dekkene større, blir de også for tunge - og egner seg kun til brutal nedoversykling.

Et lett og normalbredt terrengsykkeldekk veier mellom 550 og 700 gram. Bytter du ut dine tunge billigdekk med et par lettere varianter, er det noe av det mest effektive du kan gjøre for å få sykkelen til å føles kjappere i terrenget. Tunge dekk gjør hjulene tyngre å dra i gang og tyngre å bremse ned.

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Styrer

De aller første terrengsyklene på slutten av 70-tallet hadde svært brede, oppsvingte styrer. De første som kom i serieproduksjon hadde brede, flate styrer plassert i høyde med setet. Men så, midt på 80-tallet fant de ivrigste konkurransesyklistene ut at smalere styrer plassert langt under setehøyde ga bedre fraspark og en sittestilling mer lik asfaltracerne. Og siden folk ofte tror at det konkurransesyklister bruker er best egnet for alle - så ble dette oppsettet fort en etablert standard for de fleste. Dermed sleit hundretusener av terrengsyklister seg gjennom hverdagen i ulidelig vonde sittestillinger. Nå har utviklingen snudd.

Da utforsykling først på 90-tallet ble en egen sjanger, og våghalsene trengte mer stabilitet og kraft på styringen, dukket de brede, oppsvingte styrene opp igjen. Etter noen år fant mange ut at disse styrene også tilbyr ekstra stabilitet og komfort til vanlige stisyklister - og i dag leveres også enkelte konkurransesykler med oppsvingte styrer. De svinger seg ikke bare oppover, men også noen grader mer bakover enn flate styrer. Mange føler derfor at disse styrene ligger mer naturlig i hånda, i tillegg til at den økte bredden gir deg bedre kontroll i vanskelig terreng.

Standard flate styrer er mellom 56 og 58 cm brede, oppsvingte styrer for stisykling er mellom 62 og 66 cm brede. De bredeste i handelen er vel 70 cm, noe de fleste reserverer til rå frikjøring eller utforsykling. De aller fleste som går fra flatt til oppsvingt, går aldri mer tilbake. Prøv selv.

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Bremser

Tre av åtte testsykler har skivebremser. Utviklingen går bare én vei: Neste år vil sannsynligvis minst halvparten ha droppet de gamle felgbremsene.

Da Shimano i 1996 rappet v-bremseidéen fra det ørlille selskapet Marinovative og lanserte de høye og lange v-bremsearmene som en verdensnyhet, trodde mange at framtidas bremsestandard for terrengsyklister var definert. Slik ble det ikke, selv om denne typen felgbremser overtok hele markedet i løpet av to sesonger. Nå er det skivebremsene som er i ferd med å overta. For noen år siden var de dyre, tunge og forbeholdt utforsyklister. I dag er skiver standardutstyr på dyre og lette konkurransesykler - og de sprer seg nedover i prislistene med overbevisende hastighet.

De beste er hydrauliske, noe Specialized Rockhopper er alene om i denne testen. Disse har en væskefylt slange mellom hendelen og bremsen, som på en motorsykkel, mens de billigste bruker en vanlig bremsevaier for å aktivere bremsen. Disse siste kalles mekaniske skivebremser, og finnes i noen få gode utgaver og i en rekke elendige utgaver.

Hydrauliske skivebremser er kraftigere og mindre avhengige av vedlikehold enn de mekaniske. Mange grøsser likevel og forbinder dem med høy pris, høy vekt og mye plunder. Slik er det ikke lenger. Hydrauliske skivebremser fås nå på sykler til ti tusen kroner, de dyrere versjonene veier mindre enn et sett v-bremser - og du kan lett sykle med dem i både ett og to år uten å tenke på vedlikehold. Klossene holder mye lenger enn på en felgbrems, og felgsidene blir ikke utslitt av bremsingen, slik som på vanlige bremser. Det kanskje viktigste poenget gjenstår: En skivebrems er langt mindre påvirket av vann og gjørme - saker som kan sette en felgbrems helt ut av spill.

For all del: En god kvalitets-v-brems er fortsatt god nok for de fleste av oss. Men for deg som sykler mye ute i terrenget i typisk norsk vær, er hydrauliske skivebremser nå blitt et reellt førstevalg - og noe langt mer enn bare jåleri. Minuset er at de er dyre å ettermontere, siden de krever nav med skivefester - noe ingen av felgbrems-syklene i denne testen leveres med. Dessverre.

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Støtdempere

Det er allerede gått 14 år siden den californiske produsenten Rock Shox lanserte de første dempegaflene for terrengsykler. I dag er de blitt en selvfølge, også for bysyklister som ikke trenger dem i det hele tatt. Ute i skogen gjør dempegaffelen langt viktigere ting enn bare å skåne armene dine mot ristingen: Den sørger for at forhjulet klistres til underlaget også der det er ulendt, slik at dekket kan styre og bremse det meste av tida i stedet for å sprette omkring uten fast grep.

Alle dempere bruker enten en stålfjær eller et luftkammer for å ta seg av selve fjæringen. Når du treffer en hump, komprimeres lufta eller stålfjæra, demperen skyves sammen - og du merker mindre til humpen. Men når humpen er passert, og gaffelen din strekker seg tilbake til utgangspunktet - er det hovedforskjellen på dyre og billige dempere kommer inn:

Den billige demperen sier “boing” omtrent som en hoppestokk, mens den dyrere demperen oppfører seg roligere etter at humpen er passert: Den hever seg tilbake til utgangspunktet i en dempet, kontrollert bevegelse, fordi den inneholder en ventil som bremser returbevegelsen. Kort forklart er gaffelen fylt av olje eller luft, som strømmer tilbake gjennom denne ventilen når gaffelen hever seg. Dette kalles returdemping, og finnes ikke på billiggaflene. I steinete og rotfylt terreng sørger dette for at sykkelen din kan føles som en Cadillac og ikke en hoppestokk. Fire av syklene i testen lar deg justere hastigheten på returdempingen, alt etter hvor mye Cadillac-effekt du ønsker deg.

I dag har de fleste dempere til allround bruk 80-100 millimeters vandring, det er dobbelt så mye som for seks-sju år siden. Dempere med over 100 mm vandring passer vanligvis best på sykler som også har fjæring bak, og til vanlig stisykling er 125 mm i dag betraktet som en slags øvre grense.

I denne testen har følgende sykler justerbar returdemping og justerbar vandring på 80 eller 100mm: Specialized, Hard Rocx , Trek og Gary Fisher. K2 har kun justerbar vandring, mens Merida, Kona og GT ikke tilbyr noen av delene.

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Hjul

La det være sagt med en gang: Om det står Deore, LX, XT eller XTR på bakgiret ditt betyr langt mindre enn om hjulene ditt er skikkelig bygget. Et god bygget hjul har stramme eiker som holder hjulet rett selv under kraftige belastninger. Et dårlig bygget hjul har eiker med dårlig og ujevn stramming fra eike til eike, slik at felgen lett kan vri seg når du smeller hjulet i en stein eller lander etter et hopp. Et hjul med ujevn eikespenning reagerer heller ikke like kontant når du reiser deg og sprinter avgårde - det kan gi hele sykkelen en treig følelse. Gode hjul gir sykkelen en spenstigere følelse - og ikke minst flere mil uten trøbbel.

Problemet er at dette er noe de færreste har greie på eller bryr seg om, fordi det er langt enklere å holde styr på om giret er dyrt eller billig. Enhver sykkelbutikk eller verksted med respekt for seg selv har en hjulbygger som kan stramme opp slappe hjul - eller bygge nye. Proffe syklister holder seg vanligvis til sine personlige favoritthjulbyggere. Og siden hjulene på nye sykler kun er bygget av roboter, gjør du lurt i å be et kyndig menneske gå over hjulene før du tar med din nye sykkel til skogs. Dette kan være nok til at hjulene dine tåler dobbelt så mye juling før de gir seg. De fleste hjulene i vår test var slapt og dårlig bygget, og vi brukte bare én dag på å gjøre Konaens bakhjul ubrukelig skeivt.

Dekk -Styrer -Bremser -Støtdempere -Hjul -Rammestørrelse

Rammestørrelse

Helt til slutt; noen ord om riktig rammestørrelse. Du har helt sikkert sett folk som stiller seg skrevs over sykkelen og sjekker om det er passe mye klaring mellom skrittet og ramma. I dagens terrengsykkelverden er dette en grei måte å røpe at du er amatør på. Det er nemlig ikke lenger rammas høyde som avgjør om sykkelen passer deg. Det er lengden det kommer an på, nærmere bestemt lengden mellom sete og styre. Høyden på sykkelen kan du justere med setepinnen, lengden kan bare justeres noen ørsmå centimeter ved å skyve setet fram og tilbake i festet, hvis du ikke bytter styreframspringet til en annen lengde.

Det er lengden på sykkelen som avgjør om du sitter langstrakt og får kink i nakken av å se rett fram, eller om du sitter behagelig og naturlig oppreist. Konkurransesyklister foretrekker den langstrakte posisjonen og vil gjerne ha styret lavere nede, fordi dette gjør det enklere å gi fullt fraspark i pedalene. De fleste stisyklister vil sitte litt mer oppreist for ikke å få vekta ubehagelig langt framover i utforkjøringene, og noen liker litt kortere rammer fordi de gir en kvikkere og mer leken kjørefølelse.

Det viktigste er at du selv føler at du sitter godt, naturlig og uanstrengt på sykkelen. Be om en prøvetur på to forskjellige sykler eller to forskjellige rammestørrelser for å kjenne på forskjellene. En god butikk skal tilby seg å bytte ut styreframspringet til en lengde som passer deg perfekt. En dyktig selger er kort sagt en som er opptatt av hva du skal bruke sykkelen til, hvordan kroppen din passert til sykkelen du vil ha - og han maser garantert ikke om hvorvidt det står XT på bakgiret eller ei.