Denne testen stod først på trykk i Terrengsykkel 51 i 2015. Du kan få tilgang til mer ritt-relatert stoff i det digitale arkivet ved å tegne abonnement her.

Du kan ikke få i pose og sekk når det gjelder dekk til Birken. Du kan ikke få lette dekk som tåler mye juling, og du kan ikke få lettrullende dekk som samtidig gir deg solid grep på glatt føre og i svingene på gress inn mot mål. Vet du hva du skor sykkelen med og hvilke hensyn du må ta kan det likevel være tid å spare på å gå for noen ekstra lette dekk denne dagen i året. 

Annonse

Tror du det går raskere i Birken med bukkestyre? Det har vi selvfølgelig testet. 

Les også: Oppskriften på en god Birken-opplevelse.

Slik har vi testet

Vi har testet sju av bransjens letteste og raskeste rittdekk på tilnærmet vitenskapelig vis. Vi har syklet noen gitte strekninger på grus og grov asfalt med kraftmåler og vurdert om det ble noen utslag i noen dekks favør. Alle dekkene i denne testen ble montert opp slangeløst med Geax-guffe og med 2 bar lufttrykk. Alle dekkene ble testet i de samme løypene og med samme oppsett både på sykkel og syklist for øvrig. Likevel kommer vi ikke unna variabler som vind og litt forskjellige sporvalg på veien på grunn av fotgjengere eller lignende. Alle dekkene ble testet i 29-tommers utgave.

Vi testet dekkene på en innkjøringsstrekning på om lag to minutter der vi syklet med om lag 220 watt. Videre syklet vi ytterligere ett segment i slak motbakke på grus på 280 watt. Denne strekningen gjentok vi to ganger med alle dekkene. Til slutt syklet vi en motbakke på en kilometer med 8 prosent stigning. Underlaget her var en blanding av asfalt og grus. 

På teststrekkene i slak motbakke skilte det 10 sekunder mellom raskeste og tregeste oppsett, noe det også gjorde i den bratte bakken. De slake strekkene tok om lag to minutter, mens bakken ble klatret på ca 5.20 minutter. I den bratte bakken lå alle forsøkene innen 5 watt i gjennomsnitt, mens det skilte 8 watt i den slake stigningen på grus. De raskeste tidene kom ikke på høyest watt og de tregeste tidene kom ikke med lavest watt. 

De tre første strekningen kunne påvirkes av vind, mens det siste segmentet i bratt motbakke ville påvirkes mindre. I tillegg til denne testingen har vi også kjent etter og følt på kjøreegenskapene, samt veid og målt dekkene. Størrelsen er målt fra felgkant til felgkant, mens bredden er målt rett over dekket. 

Les også: De beste tipsene til Birken

BONTRAGER TEAM XR0

VEKT: 440 gram

STØRRELSE: 13,8 cm

BREDDE: 51 mm

PRIS: 499 kroner

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,15/281

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,21/287

Bontrager_DSC_3081

 

Tynn outsider

Bontrager-dekket har minimalt med mønster og bød på litt problemer å sette opp slangeløst. Vi fikk det likevel til til slutt uten bruk av kompressor. Dekket er veldig lett, men også smalt og har lite volum. Under sykling føles det likevel ganske robust og grepet på grusen er ok. I testløypene våre var dette dekket verst rammet av vind og kom inn 6-7 sekunder bak de aller raskeste. I den bratte motbakken syklet vi inn til en delt fjerdeplass på disse dekkene på to watt mer enn de aller raskeste dekkene i testen, kun tre sekunder bak på 5 minutters sykling.

Dekket er veldig likt Maxxis Maxxlite, men har litt mer mønster og følgelig litt mer grep i svinger og under bremsing. Et smalt dekk til rene grusløyper, eller trening på asfalt. 

 

MAXXIS MAXXLITE 29

VEKT: 370 gram

STØRRELSE: 13,7 cm

BREDDE: 51 mm

PRIS: ca 650 kroner

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,09/270

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,29/282

Maxxis_DSC_3104

 

Smalt og superlett

Det dyre Maxxis-dekket er testens letteste og gikk også lett opp slangeløst, uten bruk av kompressor. Dekket er smalt og er tynt også når det kommer til mengden gummi. Maxxis har inkludert sin Silk-worm-teknologi i dekket og det skal gjøre det mer motstandsdyktig mot punkteringer. Med 2 bar føles dekket hardt, glatt og noe ubehagelig i bruk. Lyden mot grusen gjør at dekket høres raskt ut. Dekket leverte den klart dårligste tiden opp brattbakken, over ti sekunder bak raskeste oppsett. Her kan vind ha påvirket noe, men også noe mer stein i underlaget. I de flatere partiene var dekket blant de to raskeste, med aller lavest watt. Dekkene er glatte og mønsteret nesten fraværende. Er det vått i de siste gresspartiene på vei til Håkons hall vil du skli ut mer med dette dekket enn med de andre. Et superlett dekk for lette syklister som kan kjøre med lite luft, men kun på tørt føre og helst rett fram. 

 

SCHWALBE THUNDER BURT EVO 29 TRAILSTAR 2,1 - BEST I TEST

VEKT: 470 gram

STØRRELSE: 14,8 cm

BREDDE: 55 mm

PRIS: 345 kroner

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,07/272

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,18/285

Schwalbe_DSC_3107

 

Allsidig og lynraskt

Schwalbe sitt dekk minner om semi-slicksdekkene som solgte som varmt hvetebrød på slutten av nittitallet. Kantede sideknaster og et lavt firkantmønster i rullebanen er alt som griper mot underlaget. Dekket er større enn både Maxxis og Bontrager og har god gummifølelse mot underlaget. Under testingen ble vi litt overrasket over at dette dekket også var aller raskest på målingene våre. I de slake partiene var Schwalbe-dekket 2-3 sekunder raskere enn dekkene testet før og etter, og det 7-8 watt mindre. Thunder Burt vil også være blant de sikreste kortene her i en eventuell spurtavslutning på gresset før målgang i Lillehammer. Schwalbes rittdekk har også ganske gode terrengegenskaper og er vårt klare førstevalg til årets Birkebeinerritt. Kommer også i forsterket Snakeskin-versjon. 

 

SPECIALIZED RENEGADE S-WORKS 2X1,95

VEKT: 500 gram

STØRRELSE: 15,1 cm

BREDDE: 56 mm

PRIS: 499 kroner

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,09/280

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,21/284

Specialized_DSC_3113

 

Komfortabelt og solid

Specialized-dekket er blant de med mest gummi mot underlaget i denne testen. Mønsteret er likevel lite grovt, men byr likevel på godt grep, både i svinger, i terrenget og under bremsing. Det relativt store luftvolumet, 1,95-benevningen til tross,  gjør dekket komfortabelt å sykle på. Dette vil også være et godt dekk for tyngre syklister. I testløypene våre scora dekket helt i toppen. Ikke aller raskest, men langt fra tregest. Verken den litt ekstra vekten eller den myke gummien så ut til å bremse det noe særlig. Vil du safe litt med tanke på å unngå punkteringer og også ha litt ekstra komfort på veien, er Renegade et veldig godt valg. Lette å sette opp slangeløst er de også. Kommer også i forsterket Control-versjon. 

 

CONTINENTAL SPEEDKING II 2,2 RACESPORT

VEKT: 470 gram

STØRRELSE: 15,6 cm

BREDDE: 55 mm

PRIS: ca 330 kroner per dekk

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,10/278

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,19/284

Conti_Speedking_DSC_3129

 

Stort og raskt

Speedking er et nytt dekk fra Continental nesten uten mønster. Men i 2,2-versjon har det godt med volum, faktisk testens største. Dekket lot seg overraskende enkelt montere opp slangeløst. Continental har vært litt vriene tidligere. Størrelsen på dekket og god gummi gir umiddelbart en god følelse. Dekket er også ganske så raskt, i bratt bakke var det nest raskest. Bare slått av Schwalbe. Men vi opplevde at som fordekk var det veldig ubehagelig å kjøre svinger med. Dekket sporet mye på grusen og overstyrte. I tillegg var dekkene de eneste i testen som ikke holdt på luften gjennom testen. Som bakdekk kan Speedking fungere bra, men som fordekk vil vi ikke anbefale det. Vær sikker på at du har fått dekket helt tett i god tid før rittstart. 

 

 

CONTINENTAL RACEKING 2,2 RACESPORT

VEKT: 530 gram + slanger på 150 gram

STØRRELSE: 15,6

BREDDE: 56mm

PRIS: Ca 320 kroner per dekk

TID/WATT SLAK GRUSBAKKE: 2,12/280

TID/WATT BRATT ASFALT/GRUSBAKKE: 5,19/283

Conti_raceking_DSC_3132

 

Trygt og solid

Raceking er klassikeren som er med her først og fremst som en referanse mot de andre superlette dekkene. Raceking har passe med knaster og et stort, fint volum som gjør det komfortabelt og relativt motstandsdyktig mot punkteringer. Som eneste dekk i testen ble dette satt opp med slanger, da for å prøve å virkelig se om det er noen store utslag mellom de glatte dekkene og et raskt dekk med små knaster. I den bratte klatringen var dette oppsettet 3. raskest. Mens det i slakere terreng havnet nest sist. Utslagene var uansett så små at du trygt kan bruke Raceking også i pr, spesielt hvis du klarer å få montert dem slangeløst.  

  

Store forskjeller

Det var åpenbare forskjeller på dekkene både i vekt, størrelse og kjørefølelse. De to letteste dekkene i testen er også de klart smaleste, og også de som gav størst følelse av å sykle på tynne og skjøre dekk. Både Bontrager og Maxxis-dekkene bør nok sykles med mindre luft enn to bar for at de ikke skal føles veldig spretne. Men et visst trykk er også viktig i så tynne dekk for å unngå gjennomslag og bulker i felgene og luftlekkasjer. 

Både Specialized og Schwalbes dekk gir solid gummifølelse og har litt mer grep både under bremsing og svingkjøring enn Bontrager og Maxxis. 

Da vindforholdene endret seg noe under testingen er det vanskelig å konkludere noe helt utifra tallene fra kraftmåleren, men vi kan konkludere med at det ikke er kjempestore utslag verken den ene eller andre veien. Samtidig var det dekket som var raskest på de flate strekkene også raskest i klatringen. Når dette dekket i tillegg hadde den tryggeste følelsen er vi klare i kåringen av vår favoritt. 

  

Har dekkvalget egentlig noe å si?

Det kan være sekunder å spare på lettrullende og lette dekk. Men klarer du ikke å sette dem opp slangeløst med trygghet er mye av fordelen tapt. Husk å forsikre deg om at dekkene holder skikkelig tett i flere dager før rittstart, også når de blir presset litt. 

Schwalbe Thunder Burt er dekk som føles solide, ruller supert, griper i svingene og holder tett. Noe særlig mer kan vi ikke kreve. Dekkene var også med på å vinne kvinneklassen i Birken i fjor. Continental Race King og Specialized Renegade er våre neste valg på lista. De ruller lett, gir god komfort og griper også litt når du må svinge. Med et av disse dekkene vil det uansett ikke være dekkene som hindrer deg fra å klare merket. 

Les også: Slik velger du rett sykkel

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: