Slik skal de dele på naturen i Sogn

Les også: Forsker på bruk av sykkelområder 

– Vi er godt fornøyde med seminaret. Det var bra oppmøte og god debatt, selv om vi savnet noen av de sentrale grunneierne, sier prosjektleder Eivind Brendehaug etter seminaret. 

Noen av de sentrale punktene som ble diskutert under seminaret var markedsføring av terrengsykling og forholdet mellom grunneiere, utmarksbrukere og kommunen, og hvordan disse kan forholde seg til hverandre for i størst mulig grad å unngå konflikter. 

Prosjektet til Vestlandsforsking var et oppdrag fra Sogndal kommune, som ønsket seg virkemidler for hvordan de kan koordinere bruk av utmarka for ulike brukergrupper slik at en unngår konflikter. Forskerne har da konsentrert seg om tre brukergrupper: hjortejegere, stisyklister og trimmere til fots. 

Les også: Vil koordinere sambruk 

Saken fortsetter under

Syklistene reagerer på negativ vinkling
Som en del av det tre år lange prosjektet gjennomførte Vestlandsforsking spørreundersøkelser rettet mot syklister og andre brukere av utmarka. Disse viser blant annet at en del syklister er usikre på om de er velkomne på Kaupanger, og flere har reagert på etiketteplakatene som Sogn Terrengsykkel har satt opp på Kaupanger. 

Plakatene oppfordrer spesifikt til ikke å bruke shuttle, ikke komme i for å sykle i større grupper, og ikke sykle når det er svært vått i terrenget. 

– Det er kommet noen tilbakemeldinger på at dette er en "ikke-plakat", og flere oppfatter vinklingen som negativ. Dette er også fanget opp av Sogn Terrengsykkel, og organisasjonen vil nå redigere plakaten, sier Brendehaug. 

Les også: – Vi må ha et bærekraftig sykkeltilbud i bånn før vi kan gå ut og kommersialisere skogene våre 

Se Terrengsykkel-TV: Stisykling Kaupanger - Kraftgata 

Kommunen har endret fokus
– Et annet viktig moment er at i løpet av den tida studien pågikk, har kommunen endret fokus på stisyklingens rolle i Kaupanger, det området som kanskje er mest kjent for stisykling. Kommunen heller nå i retning av at Kaupanger ikke skal være en reiselivssatsing, men en attraktivitet for de som bor her og de som vil flytte hit til lokale syklister, sier Brendehaug. 

Denne kursendringen har fått konsekvenser for hvordan kommunen profilerer Kaupanger utad. Det er ikke lenger planer for å fronte Kaupanger som en sykkeldestinasjon, og den endringen imøtekommer ønskene fra grunneierne og Sogn Terrengsykkel, selv om det er aktører i reiselivet som gjerne vil markedsføre sykling på Kaupanger. 

Les også:
Bygger stier på Kaupanger 
Friluftsturismen eksploderer – stisyklistene på skylda for slitasje 

Brendehaug poengterer også at mange av trimmerne i kaupanger idrettslag understreker at det er plass til alle på Kaupanger, og at det er et fantastisk flott friluftsområde. Det kom fram i svarene fra spørreundersøkelsen som Vestlandsforsking gjennomførte til idrettslaget. 

Saken fortsetter under

Dialog i forkant
Rapporten konkluderer med at det ideelle er å få i stand avtaler mellom frivillige organisasjoner, slik som sykkelklubber eller idrettslag, og grunneiere på forhånd, der alt rundt bruk, vedlikehold og tilrettelegging av stier er  avklart. 

– Det vi ser, er at grunneierne ofte er mer positive til slik bruk av utmarka når de er involvert i dialogen om hva brukerne ser for seg av omfang og type bruk. Og der grunneierne merker at ting skjer uten at de er blitt kontaktet først, er de oftere negativ til slik bruk. Derfor er det lurt å være i forkant med å starte dialogen, sier Brendehaug, og fortsetter: 

– Samtidig skal organisasjoner og klubber vite at kommunene også har hjemmel til å gi tillatelse til at organisasjoner og lag kan merke, rydde og utføre enkel tilrettelegging av stier dersom de ikke klarer å få avtaler med grunneierne. 

Uproblematisk for guidenæringen
Rikke Westvig, som både driver guiding på terrengsykkel og er en del av organisasjonen bak den norske guidesertifiseringen NMIG, ser ikke på det som noe problem at Kaupanger nå ikke er åpent for kommersiell guiding. 

– Det finnes så mange andre områder vi kan bruke i stedet, der vi har positive dialoger med grunneierne og har fått i stand gode avtaler om bruk. Vi trenger ikke å guide på Kaupanger.