Løypa til UltraBirken er sluppet. Fasiten er cirka 112 kilometer lang, med rundt 2450 høydemeter og forventet sluttid/vinnertid på pluss-minus fem og en halv time. Starten er som de siste åra på Pellestova.Terrengsykkel har gått igjennom årets løype med løypestikker Bjørn Ballangrud. Dette er Ballangruds beste tips. Link til kart og GPS-spor nederst i sakenAller først, har du noen generelle tips til hvordan en bør bruke de siste dagene inn mot rittet, nå som løypa er klar?– Hvis man har muligheten til å sykle litt på fjellet før rittdagen ville jeg prioritert å sykle over Reinsfjell, Lunkefjell og SMS-fjellene slik at man kan fine de gode linjene før man suser ned der på rekke å rad med andre slitne syklister.Diskusjonen om løypa har allerede pågått i ukesvis på forumet vårt – les reaksjoner og analyser og tips HER.Og hva med selve rittdagen?– Mitt stalltips for dagen er å passe på å spise og drikke MASSE, og ikke kjøre over evne. Hvis du må av å trille i partier bør du også være grei og slippe frem andre som vil prøve å sykle.Se bildene fra UltraBirken 2017 Løypestikker Ballangrud deler opp årets 112 kilometer lange stieventyr i fire distinkte seksjoner med sine særpreg. Saken fortsetter under Nedkjøringen fra Kriksfjellet er en av løypestikkerens favoritter. Foto: Bjørn BallangrudDel en: Posisjonering, navigering og cruxing– Del en går fra start på Pellestova frem til første matstasjon på Nysetra. Rittet starter som vanlig med litt posisjonskamp på asfalt og grus før det går inn på sti over Hafjelltoppen. Det første stipartiet er forholdsvis snilt, og det er stedvis mulig å passere, men de som har ambisjoner om å sykle fort bør klemme på litt fra start for å unngå havne i kø, selvfølgelig. Etter å cruiset forbi Malmtjernet går turen over Reinsfjell. Her blir det mer teknisk, og spesielt utforkjøringen er krevende, så det gjelder å følge med. Deretter får man roet nervene litt på transportgrusstrekket bort til Lunkefjell. – Nå gjelder det å ha gode rutiner på effektivt næringsinntak. Da kan man kan hente noen plasser før løypa på nytt går inn på sti. Saken fortsetter under Forbi Malmtjernet. Foto: Bjørn BallangrudPå vei opp mot Lunkefjell varierer det mellom brede flytstier, smale tråkk og steinete crux som er mulig å sykle, men de fleste må nok av sykkelen noen ganger på denne biten. Etter at løypa snur på Lunkefjell, får man en mental og teknisk utfordring i å navigere seg mellom steinene i starten, men det er fullt mulig å finne fine spor. Deretter er det tidvis skikkelig fin flyt, men også gode muligheter for at det ytres noen krafttutrykk frem til første matstasjon på Nysetra. Saken fortsetter under Lunkefjell. Foto: Bjørn BallangrudDel to: Stibonanza i ØyerfjelletNeste del av løypa går fra Nysetra over fire fjell, er løypeleggerens lekegrind og en gave til flytstifansen. – Etter en liten matpause kan man legge trøkk i pedalene og glede seg til stiene som venter over Mellsjøhøgda, Svartåsen (med den berømte steinen riktig vei), Kriksfjellet og Hitfjellet. Dette er mitt absolutte favorittparti på Øyerfjellet, og smilet vil sitte godt klistret på de fleste ultrafjes i denne delen av løypa. Saken fortsetter under Ned fra Kriksfjellet. Foto: Bjørn BallangrudDel tre: Litt av alt og et snev av Birken-stemningenNeste parti består av variasjon mellom grus og sti hele veien til Hornsjø. Man får også mulighet til å fylle på næring to ganger ved Sjøsetra. – Av stibiter må jeg nevne Sjøseterfjellet fra Lienden og en nyryddet stibit over Koltjønnlia, hvor jeg har lagt igjen mange timer med ryddesag. Fra Hornsjø venter et noe enklere stiparti med mye moro frem til man hekter seg på den vanlige Birkenløypa like etter Rosinbakkene. Her får også Ultrasyklistene litt tradisjonell birkestemning frem til Kuåsen, inkludert matstopp på Elgåsen.Fra Kuåsen er det litt sti og grov grusvei frem til man starter på turen over de beryktede SMS-fjellene: Snørvillen, Mostefjell og Sollifjell. – Jeg, og mange med meg, synes at SMS-fjellene er en skikkelig godbit med tekniske utfordringer i fleng. Men med slitne kropper og stive armer vil det nok også oppleves som skrekkblandet fryd noen ganger. Finalen fra Sollifjell til mål: Kramper og bonus-stiNår man passerer bunn av Sollifjell, begynner man å tenke at du kommer til å klare å gjennomføre Ultrabirken 2018. – Bare pass på at du ikke får krampe opp til brannhytta på Natrudstilen. Ned alpinbakken bør du kjøre med hodet. Du er sliten og farten kan bli høy. Etter en kjapp matbit i bunn av Sollifjell, handler det om å klemme ut de siste kreftene på asfalt og grus inn mot mål, men ingen grunn til å fortvile for det. – Det dukker opp noen artige stibiter i nedfartsløypa til Maihaugen før du suser de siste kilometerne inn til mål gjennom boligfeltet på Nybu. Plutselig ser du Håkonshallen, og du kan nyte prestasjonen din mens du juger og skryter om dagen med andre Ultra-syklister!  Ned fra Sollifjell bør en ha hodet med seg. Foto: Bjørn BallangrudGPS-spor og kart