Terrengsykkel møtte Eirik i Barcelona der han søker tilflukt fra snø og frost i vinterhalvåret. Katalonias hovedstad er nærmest som verdens trialsentrum å regne og her finner Ulltang både gode og varierte treningsmuligheter, og flere av verdens beste trialsyklister å trene med.
Trial handler om å få med seg sykkelen gjennom særdeles krevende terreng uten å sette foten i bakken. Flere teknikker brukes, men mye av tiden befinner Ulltang seg i lufta mellom steiner i skogen, eller betongstrukturer i byen.
Den moderne trial-sykkelen har relativt lite til felles med normale terrengsykler disse dager og flere av de spesielle utstyrsvalgene som må gjøres kan virke noe overraskende.
Ekslusivt selvskap
Eirik Ulltang sykler på en GT prototype-ramme som kun han, Hans Rey og belgiske Kenny Belaey har fått tilgang på. GT er nærmest det eneste store sykkelmerket som bryr seg om konkurranse-trial, og selv de har ikke hatt sykler i denne kategorien på mange år.
– Bremser er veldig viktig trial, sier Eirik og påpeker at skivebremser som regel ikke fungerer bra nok.
– Maguras hydrauliske felgbremser er det som gjelder til trial, dessverre lager Magura dem dårligere og dårligere for hvert år, da trialsyklister ikke er noe marked for dem. De bremsene jeg har er en miks av hendler som er Kinakopier av HS33 og Magura-kalipere.
For at felgbremsene skal låse hjulene helt fast files felgsidene ned med vinkelsliper. Dette gjør dem grove og gjør at bremsene sitter skikkelig. Både for- og bakbrems er like viktig. Forbremsn er spesielt viktig i manøvre der du skal løfte deg opp en kant etter forhjulet. Glipper forbremsen da kan de fort bli stygt.
Eirik forteller også at han har brukket flere gafler de siste sesongene. Hjul er også forbruksvare, både fordi de blir slitt ned av slipingen, men også fordi harde landinger tar hardt på felgene.
Eirik sykler med et tilnærmet utslitt bakdekk.
– Det er et av få spesielle trialdekk som finnes, men det lages ikke lengre, så jeg bruker det så lenge jeg kan, forteller han om bakdekket fra Try All. Gummien er smørmyk og mønsteret har en gang vært relativt grovt.
Fordekket er et standard grovt dekk fra Maxxis.
Uten sete
Sykkelen har ikke sete. Tidligere var det påbudt med sete i konkurranser, men det ble nærmest parodisk når syklister teipet et sete til ramma bare for syns skyld.
Styret er høyt og svingt fremover og montert i en stem på lengde med ritt-framspring fra 1992.
– Styret er et spesielt trial-styre, sier Eirik.
Drivverket på sykkelen er også helt spesielt. Frihjulsmekanismen sitter i kranken i stedet for i bakhjulet og inngrepspunktene i mekanismen sitter så tett at det nesten er trinnløst. Det er viktig for trialsyklister å ikke ha dødgang i drivverket. Ved pedalhopp må tilslaget komme umiddelbart og uten nøling. Det er også viktig å kunne finne best mulig balansestilling for beina i alle tenkelige situasjoner.
Utvekslingen er så lav at å bruke sykkelen som transportmiddel er nytteløst.
Klatresko
Eirik bruker anmarsj-sko fra La Sportiva for å få skikkelig grep på pedalene. Skoene slites fort mot de skarpe pedalene. Leggeskinn er også standardutstyr.
Sykkelen veier totalt rett over 8 kilo og er da bygget for å tåle skikkelig juling.
Helgen 24. og 25. mai arrangerer Øystese og Eirik Ulltang selv både norgescup-åpning og NM i sykkeltrial. Om ikke Hardanger er verdt turen under blomstringen i seg selv, kan det være en ekstra bonus og få med seg landets beste trialsyklister i vennlig tvekamp.
