Da det ble kjent at Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde lagt frem et forslag mot å forby stisykling i enkelte skogsområder i Nord- og Østmarka, ønsket han innspill fra alle parter – og det fikk han. Både politikere og frivillige organisasjoner, som NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling) og DNT (Den norske turistforening) har engasjert seg i saken for å forhindre verneforslaget fra Fylkesmannen, som er basert på sviktende faktagrunnlag, blir vedtatt. Etter offensivt arbeid kan det se ut som om forslaget midlertidig er lagt på is, men det er likevel ingen grunn til å hvile på laubærene. Et slikt forslag burde være en tankevekker for både syklister og turgåere, og minner igjen om at alle parter må samarbeide og arbeide for bærekraftige løsninger slik at Markabevares også for kommende generasjoner.
Les også: Foreslår sykkelforbud i Marka
Lite gjennomtenkt verneforslag
I slutten av februar forslo Fylkesmannens miljøvernavdeling at fire områder i Oslomarka burde vernes etter Markaloven på grunn av den spesielle naturopplevelsen de kan gi. Forslaget inkluder noen av hovedstadens mest populære sykkelstier. Forbudet mot stisykling på enkelte blå-merkede stier ble begrunnet med at sykling er en aktivitet som har økt betraktelig de siste årene, og at dette byr på utfordringer knyttet til slitasje og behov for tilrettelegging. Uten hverken å ha forhørt seg med aktive syklister som bruker de respektive områdene i Marka, eller å ha undersøkt de subjektive faktaopplysningene fra enkelte verneorganisasjoner, tok Fylkesmannen til ordet for å få terrengsyklistene ut av Marka. Forsalget ble støttet av Østmarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
Fylkesmannen på vikende front
Temperaturen i sykkelmiljøet var skyhøy og engasjementet stort etter at Fylkesmannens forslag ble kjent. NOTS var blant dem som tok til motmæle, og fredag i forrige uke hadde de et møte med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Øyvind Rørslett i NOTS mener mye tyder på at Fylkesmannen er på vikende front, og at han er lydhør for terrengsyklistenes innspill. På møtet kom det tydelig frem at sykkelforbudet var en lite gjennomtenkt prøveballong, og at miljøavdelingen er åpen for dialog og andre innspill slik at man kan dempe mulige brukerkonflikter. Fylkesmannen medga også at prosessen har vært for dårlig, og de inviterte til tett samarbeid videre.
- Vi fikk fram at stisykling er en positiv friluftsaktivitet som kan leve godt side om side med andre brukergrupper. Vi brukte mye tid på å diskutere bærekraftige stier. Økt bruk generelt, våtere klima og lengre barmarksesong gir slitasje enten det sykles eller ei, og må tas tak i. Gangbaner og klopping, steinsetting og enkel drenering er tiltak som bør ses på, sier Rørslett.
Anser ikke saken som vunnet
Selv om Fylkesmannen ser ut til å ha lagt forsalget på is enn så lenge, har parter i sykkelmiljøet blitt enige om nye aksjonspunkter. For i følge NOTS kan man kan ikke anse saken som vunnet, selv om et forbud er lite trolig per dags dato.
- Terrengsykling har et omdømmeproblem når Fylkesmannens miljøvernere har så liten innsikt i hva vi holder på med, og våre motstandere kommer ikke til å gi seg, mener NOTS som legger til at jusen på området er itillegg er heller uklar noe som kan skape konflikter.
Uklar lovgivning
At jusen er uklar kan DNTs fagsjef for naturforvaltning, Oddvin Lund, bekrefte. Loven om ferdsel i utmark er fra 1957, og i følge ham er det opp til hver en som ferdes i Marka å avgjøre om et område er innmark eller utmark. Vanligvis holder det å bruke sunn fornuft, men i enkelte tilfeller kan ulike interesser ha ulike syn. Vanligvis er dette problemer som løses på stedet, men ikke alltid. Allemannsretten på sin side er på ingen måte klart definert, snarere tvert i mot. Slik forklares den i loven fra 1957:
- Allemannsretten er bare sterk hvis en stor del av befolkningen har en klar formening om at de kan ferdes, herunder sykle eller raste, i en viss type terreng, og at de som en selvfølge vurderer om de er til sjenanse eller skade for andre eller ikke.
Dersom denne forklaringen er god, mener Lund at jusen ikke er det viktigste.
- Det kan være fristende å tenke at en utdyping av loven er veien å gå, med mer detaljerte reguleringer av hva som er lov eller ikke lov. Det bør vi ikke avvise totalt og over alt, men jeg mener det beste alternativet er å holde på at alt må være så praktisk som mulig. Vi kan fort rote oss opp i en uendelighet av konflikter om regeltolkning, sier Lund.
Vern om allemannsretten
For nordmenn er det en selvfølge at man kan ferdes fritt i naturen, og slik bør det fortsette å være. Dersom man ferdes med vett, er det plass til alle i Marka.
- Eventuell slitasje og brukerkonflikter må løses med bærekraftige løsninger og samarbeid. Ikke forbud, utestenging og nye konflikter, mener NOTS. Derfor er det viktig at alle syklister som ferdes i Marka, tar hensyn til andre Markabrukere og ikke minst naturen. Alle har rett til å benytte seg av de unike naturområdene rundt hovedstaden, om det så er terrengsyklister, skiløpere, turgåere eller løpere. Men dette betyr samtidig at alle har et ansvar for å bevare og beskytte områdene.
Marka skal brukes, men det er viktig at det er en balanse mellom slitasje og selvreparasjon. Om slitasjen kommer fra føtter, barnevogner, sykkeldekk eller store mengder nedbør, kan diskuteres. Konkurranser på sin side er en annen sak, noe alle parter i konflikten er enige om. Derfor må disse behandles spesielt. Gjennom gode ordninger for søknadsplikt og behandling av disse, vil man ha mulighet til å regulere de områdene der slitasjen er størst og slik bevare Marka best mulig.
