Fra 12. til 15. april syklet Stig-Ronny Nilsen, Trond Olsen, Even Johansen og Lars Harald Blomkvist fra Skoganvarre til Lakselv via Jotka, Suolovuopmi og Jergul, med Ulf Helge Johansen på følgeskuter. – Det er tredje gang vi arrangerer en slik viddetur over en langhelg på slutten av vintersesongen. Vi endrer rute og retning, og overnatter på forskjellige bemannede fjellstuer. Der spiser vi god mat og koser oss når vi ikke sykler, sier Nilsen. Nilsen er en av initiativtakerne til turopplegget, som er i ferd med å bli en tradisjon i Porsanger CK. – Turen er et tilbud til medlemmene i Porsanger CK, men arrangeres ikke formelt i regi av klubben, forklarer han, og legger til at turen krever godt treningsgrunnlag og erfaring med vintersykling. Saken fortsetter under Første kveld vanket det skikkelig festmat på Jotka: Rein og buljong. Måltidet tok de sammen med en gruppe skigåere som også overnattet der. Foto: Stig R. NilsenÅrets rute var beregnet til 318 kilometer, fordelt på fire etapper. Dag 1: Skoganvarre til Jotka, 55 kilometer Dag 2: Jotka til Suolovuopmi, 69 kilometer Dag 3: Suolovuopmi til Jergul, 74 kilometer Dag 4: Jergul til Lakselv, 120 kilometer på vei– Løypa vi har valgt i år gikk også litt utenfor der det er mest trafikk i helgene, så vi møtte ikke så mange folk underveis, sier Nilsen.Les også: Skal sykle hytte til hytte på Finnmarksvidda Saken fortsetter under Turfølget ved Ragesvuopmi. Fremst: Trond Olsen, Even Johansen, Lars Harald Blomkvist og Stig R. Nilsen. Foto: Ulf Helge JohansenTøff startTuren startet med kuling og dårlig sikt. – Torsdagen hadde vi stiv kuling rett imot oss når vi kom på fjellet, men det var aldri aktuelt å snu da, selv om man skal ha respekt for fjellet, sier Nilsen. De hadde håp om at det skulle lette, og slik gikk det. – Da vi hadde passert fjellet Vuorje, som er på 1024 meter over havet, stilnet vinden og sola tittet fram. Fra da var det sol fra skyfri himmel helt fram til vi var hjemme på søndag kveld, sier Nilsen.Vuorje er for øvrig et kjent landemerke som kan sees fra store deler av Finnmarksvidda, og den er en av ni topper over 1000 meter over havet i Porsanger Kommune. Saken fortsetter under Lunsj ved det kjente landemerket Vuorje 1024 meter over havet. Foto: Stig R. NilsenFulltrefferMens turfølget i fjor fikk tidenes uvær og måtte endre radikalt på både rute og distanse, gikk årets utgave på skinner. De traff både med været og løypa. – Det ble en veldig variert og fin tur. I år hadde vi litt av alt, fra åpen furuskog, til nakne vidda og over fjelloverganger, langs elver i tett bjørkeskog, og noen transportstrekninger langs smale asfalterte veier for å komme oss fra ene den vidda til den andre eller gjennom hyttefelt, sier Nilsen. Les også: Strava-karusell ble innertier Saken fortsetter under Enkelte korte strekker med asfalt er det vanskelig å komme helt utenom. Foto: Stig R. NilsenLøypeprofilen var også variert, med litt av alt og en snill avslutning. – Mange høydemeter ble det også. Den første dagen var det rundt 900 høydemeter, den andre dagen omtrent det samme, mens den siste dagen var ganske flat, forteller han. Saken fortsetter under Stig R. Nilsen og Lars Harald Blomkvist på tur opp på fjellet fra Masi, mot Ragesvuopmi. Med gode, harde løyper var det syklebart selv om det var mye motbakke. Foto: Ulf Helge JohansenMange hensyn å taLogistikken er også nøye planlagt, og tar høyde for både vær og føre, geografien og naturen så vel som ulike løypeforhold og løypetyper. Alt dette må tas hensyn til, og det er store kontraster underveis. – Det er nå tredje gang vi arrangerer en slik viddetur, så vi har etter hvert opparbeidet oss en del erfaring med lufttrykk. Noen steder sykler vi i ti meter brede skuterløyper, som er hardt tråkket og enkle å sykle på. Andre steder er det bløte stier på en halv meter. På de smale stiene gjelder det å ha lite luft i dekkene for å få best mulig flyt, sier Nilsen. Saken fortsetter under Noen steder er skuterløypa ti meter bred, slik som her gjennom hyttefeltet Bollo i Alta kommune. Foto: Ulf Helge JohansenDet samme gjelder hva man trenger av mat og drikke underveis. På noen av etappene er det mange åpne råker der de kan fylle vann underveis, mens andre strekninger ikke har den muligheten. Derfor hadde de i år organisert seg med en snøskuter som fulgte gruppa over noen av de lange strekkene der de var avhengig av å få påfyll.Les også: Sykler i skuterspor Respekt for naturenFjellvettreglene er en viktig rettesnor når ruta skal stikkes. – Av sikkerhetshensyn har vi med oss følgeskuter, samt at vi har lokalisert og merket oss hvor det finnes gammer og hytter i nærheten av ruta på alle etapper, i tilfelle det blir så dårlig vær at vi må søke ly. Vi legger også inn gode marginer på dagsetappene, slik at vi har mye å gå på dersom vi får problemer med syklene eller det er spesielt tungt og dårlig føre, sier Nilsen. Saken fortsetter under I godvær blir det pause i solveggen på hytter langs etappene, men i dårlig vær gir de mulighet til å søke ly. Her nyter Lars Harald Blomkvist og Trond Olsen lunsj ved Gargia Fjellstue.Foto: Stig R. NilsenElver og vann krever ekstra forsiktighet. – Når vi ferdes på elvene holder vi oss konsekvent på merket løype for å unngå å havne i skjulte råker, sier han. Snøskred er en annen faktor. I år var det meldt spesielt stor skredfare i området de skulle sykle, og det tok de hensyn til både da de la opp løypa og underveis. I spesielt utsatte områder syklet de derfor utelukkende i skutertraséene, som generelt legges tryggest mulig med tanke på skred.Les også: UTEs test av skredsøkere   Saken fortsetter under I nærheten av vann og elver er de ekstra forsiktige. Her på elva Karasjohka. Foto: Stig R. NilsenEtablert en tradisjonEtter tre år med tre svært ulike turer, er planene allerede på gang for neste års utgave. – Det blir ny tur til neste år, forsikrer Nilsen, men eksakt dato er foreløpig ikke spikret. – Vi har vært på tur i mars en gang, men erfaringsmessig kan være ganske værhardt på Finnmarksvidda før påske. Derfor legger vi fortrinnsvis turene til april. Da er det størst sjanse for godt vær, og skuterløypene er også mye brukt da, sier Nilsen. Saken fortsetter under Den årlige langturen er best i godvær. Derfor legges den helst til april, når sjansen for bra vær er størst. Her på Beskades fjellparti mellom Gargia og Suolovuopmi. Foto: Ulf Helge Johansen Les også: Slik velger du toppturskiLes også: UTEs tips til turer og teknikk