Hvorfor søker dere etter to ledere i stedet for en?
– Det er delvis fordi vi har trua på at det ikke finnes en fasit på hva gode, bærekraftige stier er. Derfor mener vi det er en god idé å ha to ledere, slik at de kan ha en dialog og samarbeide om å utvikle prosjektet på best mulig måte, sier Lars Wraae Jensen, som er leder for Tråkk n Roll i Hallingdal.

– Og delvis vil det å ha to ledere gi oss mer fleksibilitet. Da kan de for eksempel jobbe med ulike oppgaver innad i prosjektet. Vi skal investere noen kroner på dette prosjektet, og da vil vi ha flest mulig med på lasset, og mest mulig kompetanse. Det kan hende at vi trenger flere, sier han, og legger til at stillingene har søknadsfrist i slutten av februar.

Les også: Etablerer helproft trail crew

– Vi har frist såpass tidlig slik at vi kan får dem med inn på planleggingsprosessen, og fordi mange av stibyggerkursene i utlandet går i april. Vi regner jo med å få inn folk som har erfaring fra før, men her i Norge har vi veldig mye å lære når det gjelder å bygge, sier han, og legger til at nå går det rake veien mot våren og tid for å sette spadene i jord.

– Det er både kunst og vitenskap å bygge gode, bærekraftige stier, og vi må være veldig ydmyke i forhold til at det tar tid å mestre til fulle. Derfor blir samarbeidet med førende eksperter på området svært viktig, sier han, og legger til at prosjektet også jobber langsiktig med å bygge opp lokal kompetanse.

– Vi ser for oss at sommerens stiprosjekter også kan være en læringsarena for syklister som går rundt med en stibygger i magen. Det vil bli lagt opp til både dugnader og stibyggerworkshops, sier han.

Les også: Utflukt oppgraderer 

Hva er de største utfordringene?
– Formålet med prosjektet er jo å få mange hit til Hallingdal for å sykle, men mye trafikk betyr mye slitasje. Dessuten har vi mye vann her i Hallingdal. Det må vi ta hensyn til og løse på en god måte. Vi vil ikke at stiene skal vaskes vekk av regn og flom. Og så har du moro-aspektet. Det er ingen vits i å bygge bærekraftige stier hvis de ikke er morsomme å sykle. Det kreves mye kompetanse for å designe stier som er kule å sykle for folk på ulike nivåer, sier han.

Hvor kommer stiene til å bli anlagt?
– Høyfjellspartiene er det som er mest spektakulært i Hallingdal. Men samtidig er disse områdene de vanskeligste i forhold til bærekraftaspektet, og det gjør at stier på høyfjellet blir ekstremt store og dyre prosjekter, sier han, og legger til at stiprosjektet at de står for mye av finansieringen.

– Stiprosjektet gjøres i samarbeid med reiselivsnæringen i regionen, og da må vi tenke sentralt og legge stiene der reiselivsnæringen er. Så i første runde vil vi fokusere på stier med lav terskel rundt bygdesentrene, og gjøre dem mer tilgjengelige for en bredere brukergruppe. Når vi ser at det er økonomi i det og at folk bruker dem, blir det også større vilje til å investere videre, sier han. 

Saken fortsetter under

Formålet med Tråkk n Roll er at Hallingdal skal inn på kartet som en av de virkelig store sykkeldestinasjonene. Foto: Ål Utvikling Vegard Breie

Når kommer stiene til å være klare?
– Vi har ikke hastverk med å åpne stiene, men vi har det travelt med å få inn kompetansen. Det er det viktigste nå. Det er kompetansen vi skal utvikle vår destinasjon på i mange år framover, sier Wraae Jensen, som likevel er optimistisk med tanke på å få åpnet stier i 2016.

– Det er klart vi har lyst til å få på plass stier som avspeiler vår filosofi og strategi, så om alt går etter planen vil vi ha stiseksjoner klare på tre-fire destinasjoner i Hallingdal allerede i 2016. Det er en målsetting, og det blir mye mer etter hvert. Men vi har en lang vei å gå, og det gjenstår mye arbeid i kulissene, blant annet med å få på plass nødvendige godkjenningene og slike formelle ting, sier han.

Hvordan skal prosjektet finansieres?
– Midler til å lønne de to lederstillingene kommer fra prosjektstøtte fra Buskerud Fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal, som er en samarbeidsorganisasjon for alle kommunene i Hallingdal. Til andre deler av stiprosjektet, slik som midler til å leie inn maskiner, jobber vi fortsatt med å få på plass fullstendig finansiering, men dette blir et spleiselag med kommunale tilskudd, sponsing, stiftelsesmidler og private donasjoner, sier han.

Les også: Pioneren åpnes endelig