For Ronald Eidsaa (39) i treningspanelet til Team Terrengsykkel har sommeren vært en større utfordring enn forventet, til tross for at den også inneholdt sesongens store høydepunkt: Salzkammergut Trophy i Østerrike.
Løypa i Østerrike var på 211 kilometer fordelt på litt asfalt, en god del grus og en del sti, disket opp med over 7000 høydemeter, og det satte spor.
– Bratt har fått en ny mening etter dette rittet, konstaterer Ronald, og legger til at noen steder ble det i overkant.
– Det var mange heftige og bratte nedkjøringer, de fleste morsomme men en var umulig. Oppover var det mest grus eller asfalt, men noen steder var det så bratt at det var umulig å sykle, i hvert fall for meg, sier han.
– Salzkammergut ga definitivt mersmak, og jeg har lyst til å gjøre flere slike ting. Det kunne jo vært artig å gjøre dette i fint vær en gang, slik at man kunne få sett litt av utsikten, sier Ronald.
Egentlig hadde Ronald sett seg ut etapperittet TransAlp som sommerens høydepunkt, men kjente terrengsykkelrittet krever at en stiller som lag, men Ronald greide ikke rekruttere noen til å være med.
– Da fant jeg Salzkammergut Trophy som kan kjøres solo, og tenkte at jeg reiser alene hvis jeg ikke får med meg noen. Og det gjorde jeg ikke, sier Ronald, som riktignok fikk med seg familien.
– Det ble starten på feiren vår i år, og etter rittet dro vi videre til Kroatia og slikt. Det er mye spennende å sykle i Europa, men da skal jeg gjøre det som en guttetur og ha med meg det sosiale rundt det, sier han.
TESTING: 2014-sesongen begynte med O2- og wattest på Lillehammer for Ronald. Et fast treningsopplegg har gitt han et ekstra spark bak. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
Les også: Er dette den raskeste sykkelen du kan bruke i Birken?
Hvilte for lenge på sine laurbær
Etter rittet i Østerrike ble det imidlertid mer bob-bob med treninga.
– Jeg hadde en dårlig periode med lite trening i juni-juli, innrømmer Ronald.
Og akkurat nå er han bitelitt bekymret inn mot sesongfinalen Birkebeinerrittet. I fjor syklet han på 3:14, og har en drøm om å sette ny pers i år. Derfor har han prøvd å sette inn turboen i siste liten.
– Jeg har fått trent litt mer nå enn jeg gjorde en stund i juli, så formen er vel litt på veg tilbake, kanskje, antyder han.
GRÅVÆR: Salzkammergut Trophy ga mersmak, og Ronald kan gjerne tenke seg å oppleve rittet på nytt, med utsikt. (foto: Sportograf)
Tungt og trist på grensen
Målet er at Birken skal bli en bedre opplevelse enn Grenserittet ble.
– Grenserittet var tungt og trist. Kroppen funket ikke i det hele tatt, og jeg fikk krampe for første gang i mitt liv, sukker Ronald.
En skulle kanskje tro at både Grenserittet og Birken er peanøtter etter et ritt på 211km, rene sprintkonkurransene. Men det vil ikke Ronald være med på.
– I Østerrike var saken å komme i mål, rittet var et nytt treningsmål i et nytt land, og det var tungt på en annen måte. Grenserittet og Birken blir noe helt annet. Her teller hvert sekund og det er bånn gass fra start. Det er viktig å henge med i en god gruppe fra start, men likevel avpasse åpningsfarten slik at en ikke får hammeren etter Skramstad, sier Ronald, som spekulerer på at for stor fart fra start kan ha vært grunnen til at krampa tok ham i Grenserittet.
EN ANNEN OPPLEVELSE: Det 211 kilometer lange rittet kan ikke sammenlignes med vanlige maratonritt, mener Ronald. (foto: Sportograf)
Trengte en pisk og fikk som fortjent
– Jeg søkte på Team Terrengsykkel fordi jeg har hatt en tendens til å gå litt i dvale om vinteren. Jeg har ikke fått dreis på vintersykling og liker ikke gå langrenn, så jeg trengte noen tips til vintertrening og å begynne å trene litt før, forklarer Ronald.
Han fikk det som han ville, men forteller at det slett ikke alltid er like lystbetont.
– Det er et helvete å gå opp på rulle på loftet klokka 20:30 på fredag kveld for å kjøre intervaller, men Treningspanelet har vært det sparket bak som jeg trengte for å faktisk gjøre det, sier Ronald.
– Der har Team Terrengsykkel vært en veldig god pisk. Jeg føler meg mer forpliktet til å gjenomføre øktene når jeg er en del av treningspanelet. Og det er veldig bra å få tilbakemelding på at treninga virker og det går rette vegen. Jeg merker jo at jeg har vært i bedre form tidligere i sesongen, sier han.
– Treninga har blitt mye annerledes enn hva jeg gjorde før. Da var det veldig mye jobbsykling, og det ble veldig ensformig. Nå trener jeg mye mer intervaller enn tidligere, forklarer Ronald.
