At Peter Sagan deltok i terrengsykkelrittet i OL var en gavepakke for rittet publikumsmessig. Det ga også de beste terrengsyklistspesialistene ekstra inspirasjon til å vise frem sine spesialiserte ferdigheter. Sagan blir hyllet som en trollmann på landeveissykkelen og han utnytter også sin finslepne sykkelteknikk til sin fordel i ritt. Han har blant annet avgjort landeveisritt ved å hoppe over midtrabatter for å få luke til utbryter-kompiser og har ofte avgjort ritt i krevende utforkjøringer. At han i tillegg er eksepsjonellt sterk på sykkelen har gjort ham til den aller største landeveisstjernen for øyeblikket. Da Sagan vurderte landeveisløypa i Rio som for klatretett til at den kunne passe en rytter som ham godsnakket han med det Slovakiske sykkelforbundet for å få lov til å sykle i terrengrittet i stedet.

Les også: Endelig Gull til Schurter

Sagan er på ingen måte et ubeskrevet blad som terrengsyklist. Han vant VM-gull som junior i 2009 i en ordentlig terrengsykkelløype i italienske Val di Sole. Han har holdt terrengteknikken ved like siden da med jevnlig trening i skogen. Peter Sagan kunne garantert ha vært en av verdens beste terrengsyklister i dag hadde han fortsatt med det etter VM-seieren i 2009.
Men som så mange andre terrengsyklister før ham lokket penger og status ham over på landeveien. Der har han vært en kjempesuksess omtrent siden sitt første ritt som proff.

I terrengrittet i Rio måtte Sagan finne seg i å starte helt bakerst av de 49 syklistene som deltok i rittet. Han hadde kun ytterst få UCI-poeng som han hadde samlet i et lokalt UCI-ritt i Tsjekkia i mai. Slovakias best rankede terrengsyklist, Michal Lami, kan kanskje ha blitt skuffet over å ikke bli sendt til Rio. Han hadde tross alt samlet de nødvendige poengene til å kvalifisere Slovakia som nasjon. Men Lami var på ingen måte en kandidat til en topp plassering i RIo. Hadde Lami vært norsk hadde han ikke klart kravene til deltagelse i OL. At Slovakia valgte å gamble på å sende Sagan er forståelig. Sagan er en stor stjerne og kan virke mer rekrutterende på flere syklister enn det Lami kunne ha håpet på.

Å starte bakerst i et terrengsykkelritt er som oftest et håpløst utgangspunkt med få sjanser til avansement. Men i OL er det bare 49 deltagere. I et verdenscupritt er det gjerne 149, eller fler. I tillegg er OL-løypene som oftest bedre tilpasset passeringer enn det løypene er i verdenscupen.

Sagan var en outsider og han frontet seg selv om en outsider også. Vi avskrev han før rittet, likt mange andre terrengsykkelnettsteder og eksperter.

Se video fra OL-rittet her: 

Utviklingen i rittet

Sagan fikk en formidabel start. Og mange var terrengspesialistene som satt kaffen i halsen da de så Sagan i tredje posisjon inn i den første svingete klatringen. Sagan hadde på mesterlig vis kommet seg fra bakerst til fremst i feltet på de første brede 400 meterne. Flere forhåndsfavoritter fikk rittet ødelagt allerede på disse meterne. Spanske Jose Antonio Hermida Ramos gikk på trynet og havnet helt bakerst. Forseringen Sagan gjorde kunne bare skje i starten av rittet, før feltet var strekt ut, og kun i starten der det var bredt. Det var en oppvisning i genial og nødvenig ritt-taktikk fra slovaken.

Tettrioen utgjorde bronsevinner fra Rio, Marco Fontana, de siste årenes dominerende rundbanesyklist Nino Schurter og Peter Sagan. Bak fulgte London-vinner Jaroslav Kulhavy med de andre kanonene et stykke lenger bak.

På meste av den første runden så Sagan ganske komfortabel ut. Han holdt lett hjulet til Fontana eller Schurter i klatringene og virket uanstrengt på de flatere partiene. I de tekniske utforkjøringen var kjøringen hans noe mindre smidig enn hos teknikerne Schurter og Fontana, men ikke mye verre enn flere andre av de som luktet på teten.

Herrerittet i Rio startet ganske kort etter et realt regnskyld gjennom natten og løypa var både seig, glatt og med flere utvaskede partier. Våte steiner og seig sand gjør mye med et terrengsykkelritt. Det går saktere og det blir tyngre. Men den kanskje viktigste forskjellen er at det blir vanskeligere å holde idealsporet i de tekniske partiene. Linjer som lar deg holde høyden på steiner på tørt kan fort sende deg ned i renner og inntil andre skarpere steiner på vått. Utvaskingen i løypa hadde også gjort at flere steiner var mer eksponert og ble høyere og med større kanter.

Les også: Gull til Rissveds

Sagan, eller mekanikeren hans, hadde valgt å sette opp Specialized Epic-fulldemperen med Specialized Fast Trak S-works fordekk og Specialized Renegade S-Works bakdekk.

Fordekket er gripevillig og lettrullende, men også veldig lett i S-Works-versjon. Bakdekket er et semi-slick-dekk med minimalt mønster og den samme lette S-works dekkstammen. Sagan som veier 79 kilo burde nok ha vurdert et tyngre dekkpar. Control-versjonen av dekkene han brukte ville bare ha lagt på omlag 80 gram, men ville ha vært vesentlig mer motstandsdyktige mot punkteringer.

Til sammenligning syklet Nino Schurter tilsynelatende på relativt robuste Maxxis Ardent Race eller Maxxis Aspen foran, og det vi må anta er Maxxis Ikon bak. Kulhavy som tok sølv syklet på samme dekkpar som Sagan, men kanskje i forsterkede Control-versjoner?

Mot slutten av den første runden var det også dette som skulle bli Sagans bane. Han punkterte på forhjulet i en av de siste steinpartiene på runden og hadde lang vei å sykle og løpe til depoet for hjulskift. I moderne terrengsykkelritt er det som regel to depot per runde, så også i Rio, men det er ikke lov å løpe bakover i løypa til et depot. Sagan hadde akkurat passert depoet for første gang da han punkterte og måtte derfor helt til andre depot for å få byttet forhjulet. Han raste bakover i feltet, ned til et sted mellom 20. og 25. plass.

Se hvordan du fikser punktering på slangeløse dekk her: 

Etter hjulskiftet klarte han igjen å sykle seg opp til 11. plass i feltet. Helt klart en real bragd igjen. Mange andre av dem som var nede rundt 20. plass hadde sikkert også ønsket å forsere opp sammen med Sagan, men få klarte det.

Dessverre hadde ikke Sagan før kommet seg et stykke oppover i feltet før han punkterte igjen. Denne gangen på bakhjulet.

Da raste Sagan helt tilbake til utenfor de 30 beste. Nå var løpet definitivt kjørt. Sagan ble etter hvert tatt ut av rittet da han kom innenfor 80% regelen av å bli tatt igjen med en runde. Danske Simon Andreassen var den siste i rittet som fikk sykle alle rundene. Han kom i mål på 34. plass. 14 minutter bak Nino Schurter som vant.

FULL KONTROL: Nino Schurter hadde tilsynelatende full kontroll i OL-rittet. Her fra den 5. av 7. runder. Foto: UCI

Hva kunne Sagan ha prestert uten punkteringer?

Dette er et ekstremt vanskelig spørsmål da terrengsykling har så mange variabler. Sagan var heller ikke den eneste som punkterte. Både Fontana og den unge franskmannen Victor Koretzky punkterte seg ut av tetstriden tidlig. Både Fontana og Koretzky er dyktige teknikere med en smidig kjørestil. At de punkterer viser hvor krevende løypa var.

Australske Dan MacConnell gikk fra 2. til 40. plass i starten, men syklet seg etterhvert opp til 16. i mål. Hermida Ramos gikk fra bakerst ut fra starten til 15. i mål. Sagan vor godt foran begge disse da han gikk på punktering nummer 2.

Det å unngå punkteringer er en del av spillet i terrengsykling. Sagan burde nok ha valgt mer solide dekk den våte løypa og hans relativt sett høye vekt tatt i betraktning. Dette kunne ha bremset han ørlite i starten, men ikke mer enn en til to plasser.

Men hvis Sagan kun hadde punktert en gang er det liten tvil om at han selv da ville vært med å kjempe om en topp 10 plassering. Det er om ikke sensasjonellt så ganske fortellende om slovakens kapasitet. Hadde han ikke punktert den første gangen hadde hans tilstedeværelse i teten påvirket rittets utvikling på en annen måte enn det gjorde når han forsvant. Det ble etter hvert en duell mellom Schurter og Kulhavy, lik den vi så i London-OL. Schurter og Kulhavy har kjempet mange harde dueller før og kjenner hverandre styrker og svakheter. Dette spilte de på underveis i rittet, samtidig som de stadig trygget ledelsen til de bak.

Hadde Sagan vært med i front hadde han vært en mer ukjent størrelse. Schurter og Kulhavy kunne ha antatt at han ville tape utfor, men han gjorde ikke det nevneverdig på første runden. De ville begge ha fryktet han i spurten, i tillegg til at de kanskje ville ha ønsket å kvitte seg med ham tidlig for å ikke skade verdens beste terrengsyklisters omdømme. Dessverre gikk vi glipp av denne spenningen. En Sagan i tet hadde vært utrolig for seerne. Det må også sies at han tross alt er verdens desidert sterkeste landeveissyklist i småkuperte løyper, så at han skulle klare å følge de beste terrengsyklistene bør ikke være flaut for verken Schurter eller Kulhavy. Kulhavy og Sagan har i tillegg samme sykkelsponsor, men kommer fra sterk rivaliserende nasjoner. Vi ville ikke ha sett noe samarbeid dem i mellom for å slå Schurter.

Det er mulig å anta at Sagan kunne ha fått det tøft i utforkjøringene etter hvert som han ble sliten. Småfeil utgjør fort en del tid og plasseringer i et terrengritt. Likevel var det i Rio etter hvert langt mellom syklistene og noen feil her og der kunne nok Sagan ha gjort uten å rase alt for mange plasser. Slik rittet utviklet seg er det ikke usannsynlig at Sagan kunne ha kommet topp fem og kjempet om bronsen til slutt. At han skulle ha utfordret Schurter og Kulhavy om gull og sølv er mindre trolig.

Dessverre får vi aldri fasiten på hva som ville ha skjedd, men vi kan slå fast at det å unngå punkteringer er en kunst og at Sagan i hvert fall hadde farten mer enn inne de rundene han fortsatt øynet håp.

Forhåpentligvis får vi se Sagan i flere terrengsykkelritt de nærmeste årene, det hadde sporten hatt gått av, selv om han kommer til å slå mange spesialister på deres hjemmebane.

Få det beste Terrengsykkelstoffet på papir rett hjem, bli abonnent her: