Vanligvis hører vi om italienere og spanjoler som kjører som villmenn. Nå vet jeg ikke lenger om de er de verste…
Vi kjører oppover en snirklete vei, så vidt bred nok til to Focuser om man lar hjulene dra seg godt ut i grøfta. Den ene siden av veien har en vertikal fjellside som hindrer at du kommer langt om du skulle legge deg for langt ut, den andre har en kant på høyde med en fortauskant som skal hindre at du raser nedover siden i flere hundre høydemeter… Jeg føler jeg ligger på smertegrensa av fart jeg tør holde oppover de bratte serpentinene. Bak meg ligger et tog av små franske biler med førere som rister oppgitt på hodet over at jeg ikke tør presse gassen over 60 km/t.
Etter en time på de små snirkelveiene flater det ut og vi ankommer vår destinasjon for dagen – Sospel.

IDYLL: Sospel ligger ikke langt fra Rivieraen, men er likevel en stille fjell-idyll. 

I Frankrike er det vanskelig å finne informasjon på internettet og det lille som er finnes er som regel på fransk. Dog har de gjort en kjempejobb for å kartlegge alle terrengsykkelstier i Frankrike, kalt VTT. Tipset er å dra direkte til turistkontoret i byen og be om VTT-kart. I Sospel er det laget i et enkelt kortformat som lett får plass i lomma eller sekken. Rutene er godt merket med tydelige skilt, de samme som brukes i for eksempel Spania.

Sospel er en liten fjell-landsby med tette smale hus, som ligger på ca 600 moh, helt inn mot grensa til Italia og ca 1t fra Monaco.

Sospel er en sykkelby. Det er stier over alt med ulike høydemeter og vansklighetsgrader, samtidig er det tydelig en fjellby med klatringer fra 450 – 1000 høydemeter.
Vi velger oss en rute fra toppen av Col de Bouris, 859 moh. Det er ikke meldt veldig bra vær så vi starter tidlig og klatrer 10km opp til Col de Bouris fra byen.
Personlig er jeg ikke en veldig motivert oppover syklist, så lykken var stor når de 580hm var over!

KLATRING: Du må opp hvis du skal få sykle ned. 

Fra toppen venter 15 km med nedoversti. Stien viser seg å ligne veien vi har kjørt for å komme hit. Den er smal, snirklete og fantastisk!
Vi er heldige å får besøk av sola på veien nedover, og må innimellom stoppe bare for å la inntrykkene synke inn. Dette er en sti slik vi har sett på bilder og nå er vi her – å sykler en!

EUREKA: I Sospel vil de fleste stisyklister finne det de leter etter. 

Vi tar en rast på turens laveste punkt, før vi klatrer de 50 høydemeterne tilbake til Sospel ”sentrum”.

Tilbake i byen må vi bare sette oss ned å la ting synke. Over en sukkerlæskedrikk mimrer vi over opplevelsen vi nettopp har hatt. Mens vi sitter der kommer de mørke tordenskyene som var lovet, sigende over oss. Vi kaster oss på syklene og får pakket oss inn i bilen før himmelen åpner seg og slipper vannet løs.

PØLSER: Italienske grillpølser er ikke som Gildes. 

Vi bestemmer oss for å ta kysten av Frankrike nedover mot Barcelona, hvor vi vet om en norsk syklist som bor.
Mens regnet vasker bilen ren for insektslik farer vi nedover den svingete veien inn til Monaco og videre nedover til Frejus – her camper vi for natten.

Dette blir en påskeaften for fremtidige minner, med italienske pølser på grillen, vin og et Kideregg hver feirer vi våre opplevelser så langt.

Og mens sola vinker oss en siste farvel før den forsvinner over horisonten legger vi planer for neste dags kjøring mot Spania, da det tikker inn en uventet invitasjon… 

SOLNEDGANG I FRANKRIKE